Nå må det satses

– Vi er i en situasjon hvor norsk politi nå nedbemanner politiårsverk. Sykefraværet er på sitt høyeste på tolv år, og bruken av overtid har eskalert. Faktum er at våre ansatte må løpe raskere enn noensinne, men uten mulighet til å oppfylle samfunnsoppdraget fullt ut. Dette går ikke. Nå må politiet bli tilført ressurser for å ruste opp – ikke nedbemanne, sa en engasjert forbundsleder.

• Se debatten i opptak her >

Hun innledet samtidig debatten med å si at det ikke er noen tvil om at det har blitt flere ansatte i politiet de siste årene:

– Vi har rekruttert samfunnsvitere, datafolk, jurister, revisorer og andre viktige sivile funksjoner. Dette har vært en helt riktig og nødvendig oppbemanning, men samtidig har antall politiårsverk nå gått ned, og dette går ut over politiets mulighet til å tilby innbyggerne tilstrekkelig trygghet, beredskap og tilstedeværelse. Og det samtidig som vi står i en helt ekstraordinær sikkerhetspolitisk situasjon, økt kriminalitet og nye oppgaver til politiet. Både forsvarskommisjonens og totalberedskapskommisjonen peker på viktigheten av en oppbygning av den sivile beredskaper og at det krever et taktskifte. Landene rundt oss er i ferd med å foreta dette taktskifte og satser på politiet. Sverige har et mål om å komme opp på EU-gjennomsnittet på tre politi per 1000 innbyggere. I Norge er åtte av tolv politidistrikt fortsatt under to politi per 1000. Bare å oppnå to politi per 1000 i alle politidistriktene vil kreve 1500-1600 politiårsverk, noe som vil koste mellom 1,5 og 1,6 milliarder kroner. Om vi vil opp på EU-gjennomsnittet på tre politi per 1000 innbyggere, så vil det koste seks milliarder kroner. Jeg forventer faktisk at politikerne kan oppnå tverrpolitisk enighet om en storsatsing på politiet, sa Unn Alma Skatvold.

Statusrapport fra Sverige

Katharina von Sydow var på plass for å rapportere om hva som er status i Sverige. Hun er leder for Svensk Polisforbund og anbefalte Norge å satse for fullt på politiet NÅ:

– I Sverige var vi for sent ute, men i 2017 ble det likevel besluttet å storsatse på svensk politi. Man skulle rekruttere 10 000 nye politiansatte innen desember 2024. I øyeblikket er det 23 000 politiansatte i Sverige, og etaten rekrutterer fortsatt, men vi henger litt etter i å nå målet som ble satt, innledet hun – før hun fortsatte:

– Flere politi er fortsatt høyt prioritert i Sverige. Kriminaliteten er så høy at tøffe prioriteringer må til. Den alvorligste kriminaliteten må alltid prioriteres, men det er viktig at det er ressurser til å ta hånd om hele straffesakskjeden. I øyeblikket er forebygging et av områdene som av ressurshensyn må nedprioriteres. Det er en svært skummel situasjon, og prisen i den andre enden kan bli høy. Vi sliter dessuten med å rekruttere nok politi. Utdanningen må gjøres mer attraktiv. Både lønn, utstyr, sikkerhet og muligheten for å kunne ta en bachelorgrad er momenter som kan gjøre politiyrket mer attraktivt. Men jeg vil anbefale Norge å gjøre en kraftig satsing på politiet nå. Det er ingen tid å miste, mente Katharina von Sydow.

Politidirektøren vil ha langtidsplan

Politiets Fellesforbund og Unn Alma Skatvold har lenge etterspurt mer langtidsplanlegging i politiet. Politidirektør Benedicte Bjørnland var inne på samme spor:

– Som ansvarlig for politietaten i Norge så skulle jeg veldig gjerne hatt muligheten til å planlegge for årene framover. Slik det har vært de siste årene, så har det vært full gass når det har vært noen ressurser til overs – full brems når det har vært knapt med ressurser. En langtidsplan for politiet ville jeg ønsket velkommen. Og jeg er dessverre enig i situasjonsbeskrivelsen av politiet. At vi må redusere på bemanningen i en tid hvor vi har stått i kriser over tid og hvor mange av krisene er overlappende og samtidige er et paradoks. Norge har et stort behov for satsing på sikkerhet og beredskap. Dette var også et klart budskap i rapporten som Totalberedskapskommisjonen la fram tidligere i år, sa politidirektøren.

Dette mente politikerne

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Per Willy Amundsen (Frp) var klar i sin tale:

– Allerede før situasjonen med krig i Ukraina var norsk politi underdimensjonert. Vi må ta lærdom av Sverige og satse skikkelig på norsk politi. Og jeg er helt enig i at vi må tenke langsiktig.

Senterpartiets Ivar B. Prestbakmo var også enig i at politietaten har utfordringer:

– Vi har en utfordring, og jeg er enig i at vi må gå lenger og raskere for å få løst utfordringene. Men jeg står på at Senterpartiet har satset på norsk politi, så sent som i revidert nasjonalbudsjett!

Bård Ludvig Thorheim fra Høyre var opptatt av at hjemfylket Nordland nå står i fare for å måtte si opp 50 politiårsverk i løpet av de neste årene:

– Dette bekymrer meg veldig. Vi må ruste opp politiet – ikke nedbemanne, var hans klare budskap.

Maria Aasen-Svensrud fra Arbeiderpartiet er nestleder i Arbeiderpartiet og er en rutinert politiker på fagfeltet. Også hun innser alvoret:

– Det har vært nedtrekk av ressurser i politidistriktene. Slik kan det ikke være. Vi må ha bedre responstid og mer ressurser til etterforskning og flere folk i uniform ute i distriktene. Men jeg vil ikke være med på noen budkrig om økte ressurser her og nå. Ressurssituasjonen i politiet må drøftes grundig i Stortinget, og det er der sakene vedtas, mente Maria Aasen-Svensrud.

Unn fikk siste ord

Unn Alma Skatvold fikk muligheten til å oppsummere debatten:

– Jeg opplever at panelet forstår at nå er det alvor. Nå må vi våkne før det er for sent. Vi har nesten et helt kull med nyutdannede og nylig utdannede politifolk fra Politihøgskolen som står uten jobb og som kan hoppe rett inn i nye stillinger. Og jeg gjentar at for å oppnå to politi per 1000 i alle politidistriktene, så vil det koste opp mot 1,6 milliarder kroner. Skal vi nå EU-snittet på tre politi per 1000 innbyggere, så vil det koste seks milliarder kroner. God beredskap har sin pris, men det er nå vi må satse, sa Unn Alma Skatvold.