Identitetsskjerming

Politiet er på jobb for å sikre trygghet og rettsikkerhet for andre. Politiansatte skal ha rett til et privatliv, og til å leve uten frykt for trusler og represalier. Altfor ofte utsettes politiansatte og deres familier for trusler og ubehagelige hendelser som følge av jobben i politiet.

Politiets Fellesforbund krever derfor en lovendring som sikrer bedre identitetsskjerming for politiansatte.

6 av 10 miniatyrbilde
Se video: 6 av 10

I februar 2022 gjennomførte Politiets Fellesforbund en undersøkelse blant sine medlemmer med spørsmål om trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie. Over 4500 medlemmer svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen avdekket et stort omfang:

  • Nær seks av ti frykter at noe kan skje med dem eller familien etter arbeidstid, som kan være knyttet til jobben i politiet.
  • Nær seks av ti har mottatt trusler, i arbeidstiden eller på fritiden, om at noe skal skje eller gjøres mot dem selv eller deres familier.
  • Over tre av ti har opplevd ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie – og som de mener er knyttet til jobben som politiansatt.
  • Nær syv av ti har, som følge av jobben som politiansatt, tatt forholdsregler med hensyn til sikkerhet, ut over det som er vanlig å gjøre.
  • 15 % har opplevd å bli hengt ut eller sjikanert på sosiale medier som følge av jobben i politiet.
  • 7,6 % har forsøkt å fjerne innlegg på sosiale medier der de er nevnt eller hengt ut som politiansatt.
  • 6,4 % har opplevd at noen har hentet ut opplysninger fra arbeidsgiver om dem som følge av en straffesak de har jobbet med.

Rett til privatliv uten trusler

Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.

— Politilovens § 1, 2. ledd

Politiet er de eneste som gjennom lov og myndighet kan bruke makt ovenfor innbyggerne i fredstid.

Politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv og normal livsførsel. Identitetsskjerming i tjenesten og under rettsprosessen vil hindre at yrkesutøvelsen får konsekvenser for privatlivet. Politiansatte og deres familier må ikke ende opp med personlig å ta konsekvensene av trusselsituasjoner og ubehagelige hendelser. Vi kan heller ikke risikere at politiets evne til å beskytte landets innbyggere svekkes på grunn av slike trusselsituasjoner. Manglende skjerming kan påvirke om og hvordan tjenestepersonene er villig til å gripe inn i situasjoner, og på sikt også påvirke rekruttering til etaten.

Politiansatte på små og store tjenestesteder utfører oppdrag som gir skjermingsbehov. Det er altså ikke kun spesialenhetene i politiet, slik som beredskapstroppen og Politiets Sikkerhetstjeneste, som har behov for skjermet identitet.

Alle tjenestepersoner kan havne i en situasjon hvor de får behov for å skjerme identiteten. Dette fordi det er umulig å forutse hvilke oppdrag som kan utløse et slikt behov.

Dagens lovverk er utilstrekkelig

Dagens lovverk er oppstykket og utilstrekkelig og dekker ikke politiansattes behov for identitetsskjerming. I tillegg er kunnskapsnivået om når, hvordan og hvorfor behovet for identitetsskjerming oppstår, lavt. Selv i de sakene det blir tatt grep for å skjerme identiteten tidlig i saksgangen, blir identiteten eksponert senere i saksprosessen og frem mot domstolsbehandling.

ID-skjermingsutvalget

Utvalget for utredning om identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen (ID-skjermingsutvalget) ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 23. februar 2023. Bakgrunnen for oppnevningen var Stortingets anmodningsvedtak 25. februar 2021 nr. 682 der regjeringen ble bedt om å sikre full identitetsskjerming for politiansatte i forbindelse med ny straffeprosesslov. Utvalget leverte sin utredning, NOU 2024: 5. Maktens ansikt — Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?, til Justis- og beredskapsdepartementet 21. mars 2024.

Utvalget har «vurdert behovet for utvidet adgang til identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen. Utvalget har gjennomgått regler, rutiner og praksis for identitetsskjerming i politiet og kriminalomsorgen i dag, utviklingstrekk i samfunnet og adgangen til identitetsskjerming i Sverige og Danmark. Utvalget har konkludert med at det er behov for en viss utvidelse av adgangen til identitetsskjerming, og har foreslått endringer i lov og forskrift. Forslagene tar sikte på å balansere hensynet til de ansattes liv og helse mot prinsippet om åpenhet i offentlig forvaltning og enkeltpersoners krav på rettssikkerhet.» (regjeringen.no)

Politiets Fellesforbunds høringssvar

Politiets Fellesforbund vil gi ID-skjermingsutvalget honnør for et omfattende og godt arbeid, både når det gjelder fremstillingen av de aktuelle rettslige rammene og den faktiske situasjonen som er av betydning for spørsmålet om skjerming av ID for politiets tjenestepersoner. Politiets Fellesforbund er også fornøyd med at bestemmelsene om anonym vitneførsel er utvidet og gjort mer generelle, og at det er foreslått en hjemmel som gir adgang til en generell skjerming av identiteten for tjenestepersoner i særlig utsatte stillinger, og for tjenestepersoner i stillinger hvor skjerming er viktig av polititaktiske grunner.

Politiets Fellesforbund ser det imidlertid slik at det bør innføres en mer generell ID-skjermingsadgang. De rettslige rammene åpner for det, og den faktiske situasjonen tilsier dette. Politiets Fellesforbund er også overrasket over at utvalget har lagt til grunn en så instrumentell fortolking av mandatet at det ikke har drøftet om det strafferettslige vernet tjenestepersonene har mot trakasserende misbruk av identitetsopplysninger er tilstrekkelig, og om det eventuelt bør utvides eller suppleres.

📥 Last ned hele høringssvaret: Høringssvar, ID-skjerming - Maktens ansikt, 1. juli 2024 (PDF, 0,3MB)

Dette mener Politiets Fellesforbund

Politiets Fellesforbund krever en lovendring som sikrer bedre identitetsskjerming for politiansatte.

Kilder:

Fagperson

Linda Verdal

Linda Verdal

Forbundssekretær