Temaområder

Identitetsskjerming

Politiet er på jobb for samfunnet som polititjenestepersoner, ikke som privatpersoner. Politiansatte og deres familier må ikke ende opp med å personlig ta konsekvensene av trusselsituasjoner.

Politiets Fellesforbund krever at den nye straffeprosessloven sikrer full identitetsskjerming for politiansatte.

Fokusomrade Identitetskjerming

I desember 2019 gjennomførte Politiets Fellesforbund en undersøkelse blant sine medlemmer med spørsmål om de har opplevd trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie. I overkant av 3500 medlemmer svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen avdekket et stor omfang:

  • Over halvparten svarte at de har blitt truet om at noe skal skje eller gjøres mot en selv eller familien.
  • Fire av ti svarte at de frykter at noe kan skje med dem eller familien privat, som kan være knyttet til jobben i politiet.
  • Om lag én av tre svarte at de har opplevd ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie – og som de mener er knyttet til jobben som politiansatt.
  • Om lag seks av ti svarte at de, som følge av jobben som politiansatt, tar forholdsregler med hensyn til sikkerheten – da ut over det som kanskje er vanlig å gjøre.

Rett til privatliv uten trusler

Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig (Politilovens § 1, 2.ledd). Politiet er de eneste som gjennom lov og myndighet kan bruke makt ovenfor innbyggerne i fredstid.

Politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv og normal livsførsel. Full identitetsskjerming i tjenesten og under rettsprosessen vil hindre at yrkesutøvelsen får konsekvenser for privatlivet. Vi kan ikke risikere at politiets evne til å beskytte befolkningen svekkes på grunn av trusselsituasjoner initiert av kriminelle eller fremmede makter.

Politiansatte på små og store tjenestesteder utfører oppdrag som kan gi skjermingsbehov. Det er altså ikke kun spesialenhetene i politiet, slik som beredskapstroppen og Politiets Sikkerhetstjeneste, som har behov for skjermet identitet.
Det er tilfeldig hvilke tjenestepersoner som havner i en situasjon hvor de får behov for å skjerme identiteten. Dette fordi det er umulig å forutse hvilke oppdrag som kan utløse et slikt behov. Ofte er det under maktutøvelsen skjermingsbehov oppstår, men skjermingsbehov kan også oppstå i forbindelse med andre type saker.

Dagens lovverk er utilstrekkelig

Dagens lovverk er fragmentert og utilstrekkelig og dekker ikke politiansattes behov for identitetsskjerming. I tillegg er kunnskapsnivået om når, hvordan og hvorfor behovet for identitetsskjerming oppstår, lavt. Selv om grep for å skjerme identiteten blir tatt tidlig i saksgangen blir identiteten eksponert når saken når domstolen. Problemet er at man ikke kan bruke en hjemmel for å skjerme identiteten gjennomgående gjennom hele straffesakskjeden.

Politiets Fellesforbund krever derfor at den nye straffeprosessloven sikrer full identitetsskjerming for politiansatte.