Alle medlemmene som har fått utbetalt er varslet med SMS og e-post (avsender Unio). Les mer > | Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
PF Forsikring: SmartDelay+ har fra tid til annen tekniske problemer, benytt da manuell løsning til problemet er løst. Les mer >
Politiet er på jobb for å sikre trygghet og rettsikkerhet for andre. Politiansatte skal ha rett til et privatliv, og til å leve uten frykt for trusler og represalier. Altfor ofte utsettes politiansatte og deres familier for trusler og ubehagelige hendelser som følge av jobben i politiet.
Politiets Fellesforbund krever derfor en lovendring som sikrer bedre identitetsskjerming for politiansatte.
I februar 2022 gjennomførte Politiets Fellesforbund en undersøkelse blant sine medlemmer med spørsmål om trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie. Over 4500 medlemmer svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen avdekket et stort omfang:
Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
— Politilovens § 1, 2. ledd
Politiet er de eneste som gjennom lov og myndighet kan bruke makt ovenfor innbyggerne i fredstid.
Politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv og normal livsførsel. Identitetsskjerming i tjenesten og under rettsprosessen vil hindre at yrkesutøvelsen får konsekvenser for privatlivet. Politiansatte og deres familier må ikke ende opp med personlig å ta konsekvensene av trusselsituasjoner og ubehagelige hendelser. Vi kan heller ikke risikere at politiets evne til å beskytte landets innbyggere svekkes på grunn av slike trusselsituasjoner. Manglende skjerming kan påvirke om og hvordan tjenestepersonene er villig til å gripe inn i situasjoner, og på sikt også påvirke rekruttering til etaten.
Politiansatte på små og store tjenestesteder utfører oppdrag som gir skjermingsbehov. Det er altså ikke kun spesialenhetene i politiet, slik som beredskapstroppen og Politiets Sikkerhetstjeneste, som har behov for skjermet identitet.
Alle tjenestepersoner kan havne i en situasjon hvor de får behov for å skjerme identiteten. Dette fordi det er umulig å forutse hvilke oppdrag som kan utløse et slikt behov.
Dagens lovverk er oppstykket og utilstrekkelig og dekker ikke politiansattes behov for identitetsskjerming. I tillegg er kunnskapsnivået om når, hvordan og hvorfor behovet for identitetsskjerming oppstår, lavt. Selv i de sakene det blir tatt grep for å skjerme identiteten tidlig i saksgangen, blir identiteten eksponert senere i saksprosessen og frem mot domstolsbehandling.
Utvalget for utredning om identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen (ID-skjermingsutvalget) ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 23. februar 2023. Bakgrunnen for oppnevningen var Stortingets anmodningsvedtak 25. februar 2021 nr. 682 der regjeringen ble bedt om å sikre full identitetsskjerming for politiansatte i forbindelse med ny straffeprosesslov. Utvalget leverte sin utredning, NOU 2024: 5. Maktens ansikt — Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?, til Justis- og beredskapsdepartementet 21. mars 2024.
Utvalget har «vurdert behovet for utvidet adgang til identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen. Utvalget har gjennomgått regler, rutiner og praksis for identitetsskjerming i politiet og kriminalomsorgen i dag, utviklingstrekk i samfunnet og adgangen til identitetsskjerming i Sverige og Danmark. Utvalget har konkludert med at det er behov for en viss utvidelse av adgangen til identitetsskjerming, og har foreslått endringer i lov og forskrift. Forslagene tar sikte på å balansere hensynet til de ansattes liv og helse mot prinsippet om åpenhet i offentlig forvaltning og enkeltpersoners krav på rettssikkerhet.» (regjeringen.no)
Politiets Fellesforbund vil gi ID-skjermingsutvalget honnør for et omfattende og godt arbeid, både når det gjelder fremstillingen av de aktuelle rettslige rammene og den faktiske situasjonen som er av betydning for spørsmålet om skjerming av ID for politiets tjenestepersoner. Politiets Fellesforbund er også fornøyd med at bestemmelsene om anonym vitneførsel er utvidet og gjort mer generelle, og at det er foreslått en hjemmel som gir adgang til en generell skjerming av identiteten for tjenestepersoner i særlig utsatte stillinger, og for tjenestepersoner i stillinger hvor skjerming er viktig av polititaktiske grunner.
Politiets Fellesforbund ser det imidlertid slik at det bør innføres en mer generell ID-skjermingsadgang. De rettslige rammene åpner for det, og den faktiske situasjonen tilsier dette. Politiets Fellesforbund er også overrasket over at utvalget har lagt til grunn en så instrumentell fortolking av mandatet at det ikke har drøftet om det strafferettslige vernet tjenestepersonene har mot trakasserende misbruk av identitetsopplysninger er tilstrekkelig, og om det eventuelt bør utvides eller suppleres.
📥 Last ned hele høringssvaret: Høringssvar, ID-skjerming - Maktens ansikt, 1. juli 2024 (PDF, 0,3MB)
Kilder:
📁 DOKUMENTER📱 På mobil? Sveip mot venstre for å se alt |
| Høringssvar, ID-skjerming - Maktens ansikt, 1. juli 2024 (PDF, 0,3MB) |
| > Finn flere filer i dokumentarkivet |
