Nærpolitireformen

Politireformen gjennomføres for fullt i politiet i disse dager. Det er liten tvil om at reformens hovedaktiviteter er krevende for både ledere og ansatte. Stor gjennomføringshastighet og høye ambisjoner for reformen fra politisk side og mange igangsatte endringsinitiativ fra Politidirektoratet, gjør det krevende.

Partsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden har også dette året, ved flere anledninger, blitt satt på prøve. Politiets Fellesforbund har underveis i prosessen kommet med innspill og påvirket med vårt budskap gjennom jevnlige møter med justis- og beredskapsministeren Per-Willy Amundsen, samt ulike politiske partier.

Politiets Fellesforbund har deltatt i ulike styringsgrupper, og forsøkt å påvirke med vårt målbilde i forskjellige møter med Politidirektoratet. På tross av dette er vi bekymret for om vi vil nå målene som er satt for reformen.

Manglende medbestemmelse

Alle politidistriktene er nå ferdige med opprettelse av funksjonelle driftsenheter, samt staber og personalløp på disse enhetene. Erfaringer fra første fase i prosjekt nye politidistrikt (PNP) viste at forbedringspotensialet var stort for gjennomføring av spesielt personalløp.

Politiets Fellesforbund var tidlig inne i denne fasen, og var tydelige på at det måtte sikres tilstrekkelig tid til gjennomføring – med fokus på ivaretakelse av medarbeidere.

Politiets Fellesforbund var over lenger tid svært kritisk til manglende medbestemmelse i disse prosessene, og erfaringer viste også at medarbeidere ikke ble tilstrekkelig ivaretatt grunnet blant annet tidspress.

I mars 2017 ble det fattet vedtak hvor Stortinget ba regjeringen sørge for at arbeidsmiljøloven og hovedavtalens intensjoner knyttet til ansattes og organisasjoners medbestemmelse blir fulgt med tanke på implementering av politireformen.

Politiets Fellesforbund mener dette er et sterkt signal om manglende involvering, eierskap og medbestemmelse i reformgjennomføringen, noe som er svært alvorlig for politiet og norsk arbeidsliv.

Fra 340 til 221 tjenestesteder

Fase to, som gjennomføres i disse dager, innbefatter blant annet gjennomføring av organisasjonsløp for geografiske driftsenheter og personalløp for den store andelen av ledere og medarbeidere. Prosess for utforming av tjenestestedsstruktur ble iverksatt. Et samlet storting gav politiet i oppdrag å gjennomgå sin lokale organisering.

Politidirektøren fikk mandat til å beslutte endringer i den lokale tjenestestedsstrukturen, hvor det var politisk føring om at kommuner skulle være involvert i de lokale prosessene. I januar 2017 kom beslutningen, som innebar en kraftig reduksjon i antallet tjenestesteder fra 340 til 221. Det ble sagt at dette antallet gjenspeilet innstilling fra politidistriktene. Politiets Fellesforbund sin opplevelse var at innstillingene fra politidistriktene er et resultat av trangt handlingsrom, og at de derfor kan være et uttrykk for noe annet enn politiets løsning av samfunnsoppdraget.

Berørte kommuner hadde anledning til å klage på Politidirektoratets beslutning om ny tjenestestedsstruktur, noe som førte til at Justis- og beredskapsdepartementet omgjorde Politidirektoratets vedtak for fire tjenestesteder. Våre topptillitsvalgte var representert i styringsgrupper sammen med kommuner og lokal ledelse, men Politiets Fellesforbund opplevde at det var ulik involvering og eierskap til de lokale prosessene innad i de enkelte politidistriktene.

Forbundet har fått flere henvendelser fra lokalpolitikere som har vært kritiske til prosessene og rettet stor kritikk mot reformen som ikke sikrer tilstrekkelig tid til involvering og deltakelse.

«Politiets Fellesforbund har hele tiden vært, og er, tydelig på at kvalitet skal prioriteres.»

Svekket tjenestetilbud og trygghet

Politiets Fellesforbund er bekymret for at den kraftige reduksjonen i antallet tjenestesteder vil kunne gi et svekket tjenestetilbud, en svekket opplevelse av trygghet i det daglige og at dette kan gå utover politiets beredskap og evne til å håndtere samfunnsoppdraget.

Politiets Fellesforbund mener at det er avgjørende at innholdet på de gjenværende tjenesteenhetene og tjenestestedene sikrer et bredt spekter av tjenester til samfunnet. Det må være en reell forpliktelse om at det skal være et godt lokalt forankret nærpoliti med tilstrekkelig kompetanse og ressurser til blant annet kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette innebærer også at de gjenværende kontorene må styrkes.

Krever løft for etterforskere

Politiets Fellesforbund har hele tiden vært, og er, tydelig på at kvalitet skal prioriteres. Etterforskningsløftet er, slik forbundet ser det, kvalitetsdelen av reformen.

I mars 2017 hadde lokallagslederne i Politiets Fellesforbund besøk av representanter fra Politidirektoratet som holdt gode foredrag om delprosjektene politiarbeid på stedet og ledelse og kompetanse.

Politiets Fellesforbund er positive til de faglige tiltakene som iverksettes i etterforskningsløftet, men savner fremdeles at arbeidsgiver prioriterer karriereveier og lønnsincentiver for etterforskere.

Fakta er at anseelse og lønnsnivå for etterforskere ikke er på et levelig nivå i dag. Våren 2017 krevde Politiets Fellesforbund særavtale for hovedinstruktører som skal drive opplæring av lokale instruktører i etterforskningsfaget.

Arbeidsgiver ønsket ikke dette, noe forbundet mener er sterkt beklagelig. Nye beredskapsplanverk har kommet på plass i etaten. Politiets Fellesforbund mener dette er et godt faglig tiltak som viser viktigheten av å systematisere det politifaglige etterforskningsansvaret.
I vårt høringssvar til forslag på ny straffeprosesslov var vi tydelige på viktigheten av ivaretakelse av det politifaglige etterforskningsansvaret, som må tydeliggjøres i en ny lov

«Den svenske reformen har ført til at politiet er i krise, antallet problemområder har økt og flere tusen politifolk slutter i jobben.»

Fjerner seg fra publikum

6. februar 2017 arrangerte Politiets Fellesforbund og Fagforbundet konferansen «Politikere i utakt med folket». Konferansen tok for seg Politireformen, Nav-reformen og Kommune og regionreformen. Fellesnevneren på reformene er det økte sentraliseringsfokuset og at man fjerner seg fra publikum.

Politiets Fellesforbund har gjennom det nordiske samarbeidet tett dialog og ulike arenaer for erfaringsutveksling med våre naboer. Danmark og Sverige er foran Norge i reformarbeidet, og Politiets Fellesforbund er derfor opptatt av at vi lytter til deres erfaringer. Tilbakemeldinger og forskningsrapporter fra våre naboland viser at politiet har fjernet seg mer fra publikum, at konsulenter styrer utviklingen og at samfunnets borgere blir skade lidende.

Erfaringer fra spesielt svensk politi viser skrekkeksempler som Politiets Fellesforbund tidlig har advart mot at kan bli en realitet også i Norge. Den svenske reformen har ført til at politiet er i krise, antallet problemområder har økt og flere tusen politifolk slutter i jobben. Dette har skjedd som følge av at man i reformgjennomføringen blant annet ikke har lyttet til kritikk, det nasjonale ble prioritert på bekostning av det lokale og at politiet ikke er synlig lenger.

Tror ikke på nærpolitireformen

Det har vært gjennomført en rekke undersøkelser om reformen i norsk politi. Resultatene av Politiforums spørreundersøkelse viste at det store flertallet ikke har troen på at politiet vil komme raskere fram eller nærmere publikum. Det ble framhevet at det ikke er rom for å si sin mening og påvirke, og at man har svært liten tillit til Politidirektoratets gjennomføring av «Nærpolitireformen».

Difi, som på oppdrag fra Justis- og bered- skapsdepartementet evaluerer reformen gjennom et fireårsløp, kom i februar med første statusrapport med vurderinger av reformarbeidet som ble gjennomført i 2016. Difi pekte på fire hovedutfordringer som langt på vei samsvarer med Politiets Fellesforbunds bekymring, hvor blant annet både ansatte i politiet og i kommunene har liten tiltro til at reformen skal lykkes, nærpolitibegrepet er krevende når både ansatte og befolkningen ser at det sentraliseres, og at målene for reformen er for ambisiøse og til dels motstridende.

Reformen må fullfinansieres

Flere toppledere i politi- og lensmannsetaten har vært ute og kommentert i media hvor krevende, for ikke å si umulig, det er å drive endringsarbeid når de økonomiske rammevilkårene er så begrensede. Dette til tross for at politiet utropes til å være en budsjettvinner.
Politiets Fellesforbund har vært svært tydelig på at for å kunne lykkes med reformen så må den fullfinansieres.

I dag er det slik at politi- og lensmannsetaten midt i reformgjennomføringen får mindre penger på grunn av effektivisering og avbyråkratiseringsreformen, samtidig som det er krav om oppbemanning. Politiets Fellesforbund har vært tydelige på at dette regnestykket ikke går opp.

Det er et sterkt og unisont behov for at handlingsrommet må økes, det må bli en reduksjon i øremerking og politiet må få egne investeringsbudsjett.

Vi kan ikke få forskjeller i politidekningen utfra hvor du bor i landet.

Nok politi over hele landet

Politiets Fellesforbund mener at det må være en tilstrekkelig bemanning som står i forhold til forventninger, krav og framtidens politirolle. Derfor må det være minimum to tjenestemenn per 1000 innbygger i alle politidistrikt, for å sikre lik polititjeneste i hele landet.

I Møre og Romsdal er politidekningen per i dag på 1,29 tjenestemenn per 1000 innbyggere, mens Innlandet bare har 1,42 per 1000 innbygger. Det hjelper ikke innbyggerne her om andre distrikt trekker snittet opp.

Vi kan ikke få forskjeller i politidekningen utfra hvor du bor i landet.

Viktig påvirkningsarbeid

Gjennom en rekke medieoppslag har Politiets Fellesforbund, på alle nivå, arbeidet målrettet og systematisk for å få fram vårt budskap. Mange lokallag har arbeidet godt med å få frem budskapene lokalt. Flere har hatt medieoppslag som har fått mye oppmerksomhet og lagt premisser for videre diskusjon. Blant annet har Politiets Fellesforbund i siste del av landsmøteperioden hatt stort fokus på hvilke konsekvenser stramme budsjetter i politidistriktene gir og ressurs- og bemanningsspørsmålet.

Som et ledd i Politiets Fellesforbunds politiske påvirkningsarbeid, deltok vi på Arendalsuka i august. Her ble det arrangert justisministerduell og kriminalpolitisk debatt med sentrale politikere hvor tema var blant annet reform, bemanning og bevæpningsspørsmålet.

Lokal forankring og hverdagsberedskap er viktig

Politiets Fellesforbund har gjennom de siste årene hatt fokus på at politiet må bygges nedenfra og være lokalt forankret. Forbundet har fremmet vår oppfatning om at strukturelle endringer alene ikke vil skape et politi som kan løse samfunnsoppdraget på en bedre måte.

Kvalitet i oppgaveløsningen, kompetanse, ansvar og ledelse i det ytterste leddet er avgjørende for at samfunnet får den tjenesten de har krav på. Et viktig prinsipp for Politiets Fellesforbund er at politiet må ledes der oppgaven skal løses, og kompetansen må ligge i det ytterste leddet.

Lokal forankring er en forutsetning for god hverdagsberedskap.

Reformen på vei i feil retning

Gjennom Politiets Fellesforbunds målbilde for fremtidens politi har vi hatt fokus på politiets samfunnsrolle. Vi mener at forebygging og kriminalitetsbekjempelse er nøkkelfaktorer for at publikum skal oppleve trygghet. Et økt trusselbilde i Europa krever at Norge må være rustet til å forebygge og håndtere kriser. Dette krever at forutsetningene for forebygging, beredskap og samhandling må være på plass.

Politiets Fellesforbund vil at befolkningen i Norge skal ha høy tillit til politiet. Dette må skje gjennom tilgjengelighet og tilstedeværelse i lokalsamfunnene i det daglige. Den politiske enigheten fra 2015 (Prop. 61LS, (2014–2015) Endringer i politiloven, Nærpolitireformen) befester at samfunnet har krav på et nærpoliti som er tilgjengelig.

Slik det ser ut nå er reformen på vei i feil retning. Det er færre politifolk i gata i dag enn før reformen ble igangsatt. For å lykkes med reformen må politikerne satse på, og prioritere, at politiet har ressurser med kvalitet og kompetanse i det ytterste leddet.