– Når vårt eget fagdirektorat signaliserer at politifag kan utføres med nær sagt hvilken som helst utdanning skaper de en usikkerhet om verdien av Politihøgskoleutdanningen, sier forbundsleder Sigve Bolstad.
Leder i Politiets Fellesforbund gikk ut denne uken og advarte mot å søke politihøgskole fordi verdien og karrieremulighetene ved å ha en bachelor derfra ikke ivaretas på en god nok måte.
Politiet i Agder lyste nylig ut en stilling som seksjonsleder der kvalifikasjonene var politihøgskole eller annen relevant utdannelse. Og det er kun ett av flere eksempler der tradisjonelle politistillinger kan bekles med sivil kompetanse og politigrad- og myndighet deles ut i etterkant.
– Politiets Fellesforbund mener at det må være den 3-årige bacehelorutdannelsen ved Politihøgskolen som er kompetansegivende for å kunne være politi. Det betyr at de stillingene som krever politigrad- og myndighet må fortsette å være politistillinger, forklarer Bolstad.
– Dataingeniører, analytikere, samfunnsvitere og sivile profesjoner ønskes velkommen inn i politiet, men ikke i polisiære oppgaver, stillinger og roller, poengterer Bolstad til NRK.
Arbeidsgiver skyver Politijuristene foran seg
Når arbeidsgiver stanser ansettelser av lederstillinger i hele landet, på grunn av at Politijuristene problematiserte ansettelser av enkelte lederstillinger i Oslo, da støtter de Politijuristene i sin fagforeningskamp.
Arbeidsgiver har siden tilsynelatende konkludert med at politifaglige stillingskoder kun kan benyttes for operative stillinger, uten at de har definert hva «operativ» innebærer.
Det gis inntrykk av at dette kun dreier seg om enkelte lederstillinger, men et operativitetskrav for bruk av politikoder med særaldersgrense vil gjelde langt flere enn enkelte lederstillinger.
Falsk trygghet om beredskapsnivået
Alle polititjenestekvinner og –menn med politimyndighet er del av den nasjonale beredskapen i Norge, og er etter politiloven underlagt særskilte plikter, også på fritiden. Og politifolk er gjennom seleksjon funnet egnet og skikket til å kunne ivareta disse pliktene på en god måte etter endt utdanning ved Politihøgskolen.
– Ved å gi politigrad og –myndighet til sivile i politiet vil man få et politidekningstall som ikke speiler den faktiske politibemanningen, noe som vil føre til en falsk trygghet om beredskapsnivået i Norge. Dersom gradsbetegnelsen i politiet skal inngi tillit må vi være sikker på at de som bærer distinksjonene har rett kompetanse, sier Bolstad.