For å øke sikkerheten har vi ny innlogging til Min side via BankID. Les mer >
PF Forsikring: Tekniske problemer med SmartDelay+? Les mer >
Lønnsoppgjøret: Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
For å øke sikkerheten har vi ny innlogging til Min side via BankID. Les mer >
PF Forsikring: Tekniske problemer med SmartDelay+? Les mer >
Lønnsoppgjøret: Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
Lørdag 3. mars ble det enighet om ny pensjonsavtale i offentlig sektor. Avtalen genererer mange spørsmål, og Unio har derfor svart opp noen av de.
Hvem omfattes av avtalen om tjenestepensjon i offentlig sektor?
Ny pensjonsordning for offentlig sektor skal gjelde fra 2020 og omfatter 800 000 ansatte som er med i de offentlige tjenestepensjonsordningene (eks. KLP, SPK, Oslo Pensjonsforsikring og andre pensjonskasser) i stat, kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, ideelle virksomheter m.m.
De som er født til og med 1962 beholder dagens ordning, både bruttoordningen og AFP som tidligpensjon. De som er født i 1963 og senere, får ny ordning. Opptjening til ny ordning starter i 2020. Men mange årskull etter 1962-kullet har opptjente rettigheter fra før 2020 og får derfor pensjonen beregnet både på grunnlag av opptjening i bruttoordningen og nettoordningen.
De som er født fra 1959 til og med 1962 får videreført en individuell garanti, men slik at den reduseres gradvis med hvert årskull fra 90 til 60 prosent. Også de som er født fra 1963 til 1967 får et tillegg i pensjonen dersom de har tjent opp pensjonsrettigheter før 2011.
Hvorfor er det nødvendig å få på plass en ny offentlig pensjon? Kan vi ikke bare beholde den vi har?
Stortingspolitikerne vedtok i 2011 en såkalt levealdersjustering av pensjonen. Det betyr at siden vi lever lenger, må vi også jobbe i flere år for å opparbeide samme pensjon. Dette betyr at dagens offentlige tjenestepensjon ville blitt dårligere for yngre medlemmer. Vi måtte derfor få på plass en ordning hvor vi kan kompensere for levealdersjusteringen raskest mulig, slik de kan i privat sektor. Så selv om dagens pensjonsordning er god, i hvert fall for de som er født før 1959, er dette den viktigste grunnen til at alle arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor innså nødvendigheten av å forhandle om en ny offentlig tjenestepensjon.
Hva er konsekvensen for Unios medlemmer dersom ordningen IKKE blir endret?
De yngre generasjonene vil dermed miste muligheten som ligger i denne avtalen til å kompensere for levealdersjusteringen på en raskere måte enn ved dagens ordning.
Dagens offentlige tjenestepensjon ville blitt dårligere jo yngre medlemmene er. En 35-åring i privat sektor må stå i jobb 4 år lenger for å kompensere for levealdersjusteringen. En offentlig ansatt 35-åring måtte ha stått 5,7 år lenger. Dette kunne vi ikke leve med, og det er hovedgrunnen for at vi ble nødt til å endre pensjonsordningen.
Om partene ikke hadde kommet i mål med forhandlingene, hva hadde skjedd da?
Da hadde vi fortsatt den dagens ordning, med de konsekvensene det hadde fått for de yngre medlemmene. Hva som da hadde skjedd med samordningsregler, særaldersgrenser og så videre, ville vært helt opp til regjeringen og Stortinget å bestemme.
Hva innebærer forslaget til ny pensjonsordning i korte trekk?
Den nye pensjonsordningen blir en påslagsmodell. Det betyr at pensjonen du tjener opp i offentlig sektor, kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden. Alle år teller med. Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 – 75 år, på samme måte som folketrygden. Jo senere uttak, jo høyere årlig pensjon.
Du kan dessuten kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen. Og du kan gå fra offentlig til privat sektor, og ta med deg årene fra offentlig sektor. Dette vil bidra til å øke mobiliteten i arbeidslivet.
I tillegg blir AFP-ordningen lagt om fra å være en ren førtidspensjonsordning til en tilleggspensjon som varer livet ut.
Hvor mye får jeg i pensjon med den nye avtalen?
Utgangspunktet er at hvert årskull må jobbe lenger for å få samme pensjonsnivå som det forrige. Ved den nye ordningen vil pensjonen bli høyere jo lenger du jobber og jo lenger du venter med å ta ut pensjon. En som er født i 1993, starter i jobb som 27-åring og har 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, vil i den nye ordningen få 66 prosent av sluttlønn ved 70 år. Med dagens ordning vil samme arbeidstaker måtte jobbe i ytterligere tre år for samme pensjon.
Får jeg ikke lenger 66 prosent av lønnen i pensjon?
De som er født til og med 1958 får 66 prosent av lønnen i pensjon, hvis de har full opptjening på 30 år i hel stilling når de går av ved fylte 67 år.
Årskullene 1959 til og med 1962 får en forholdsmessig andel av garantien på 66 prosent. Det betyr at tjenestepensjonen deres til en viss grad blir redusert ved at den blir levealdersjustert. For å oppnå 66 prosent i samlet pensjon må de da jobbe litt lenger enn til 67 år.
Årskullene fra 1963 og senere får en oppsatt pensjonsrett på pensjon opptjent i gammel ordning. Fra 1.1.2020 begynner de opptjening i ny påslagsordning. Disse har ingen ordning som garanterer 66 prosent i pensjon. Hva disse får i samlet pensjon avhenger av hvor mange år de er i jobb. Jobber de til de blir 70+ kan de nå få 75-80 prosent av sluttlønn i pensjon.
Et problem med den gamle ordningen var at de yngste kunne komme helt ned i 50 prosent og lavere av lønnen i samlet pensjon ved 67 år og med dårligere mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen. Dette er en vesentlig grunn til at partene nå har forhandlet om ny tjenestepensjon. Den gamle ordningen var for dårlig for de unge.
Den nye avtalen er en påslagsmodell. Hva betyr det?
Den nye tjenestepensjonen er en påslagsmodell. Den kommer på toppen av pensjon fra folketrygden og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere.
Du får den nye tjenestepensjonen beregnet ut fra hva du har tjent gjennom hele arbeidslivet. Du får opptjening enten du har jobbet i 1 år eller 45 år. I den gamle ordningen måtte du jobbe minimum 30 år i ordningen for å få full pensjon når du gikk av ved 65 år (AFP) eller 67 år. I tillegg var det mange som ikke fikk pensjon fra tjenestepensjonsordningen i det hele tatt fordi folketrygden dekket opp hele eller det meste av den samlede pensjonen på 66%. Dermed var det ikke «behov» for å fylle på med tjenestepensjon. Slik er ikke den nye ordningen.
De som har en jobb som gjør at de ikke klarer å stå lengre, er de taperne med det nye systemet?
Dagens AFP-ordning har vært god for de som må gå tidlig. En som er 35 år i dag, vil derimot neppe ha mulighet til å gå av ved 62 år. Levealdersjusteringen vil gjøre at arbeidstakere vil ønske å stå lenger i arbeid for å sikre seg en god pensjon. Med en påslagsordning som består av folketrygd, ny AFP og ny tjenestepensjon vil samlet pensjon for de fleste kunne bli bedre enn om vi viderefører dagens bruttoordning.
Med den nye ordningen kan alle som er født før 1963 benytte seg av dagens AFP-ordning. Alle som er født mellom 1963 og 1970 og går av mellom 62 og 67 år, vil få et tidligpensjonstillegg som trappes ned for hvert årskull. De som er født fra 1971 får ikke noe tillegg til den vanlige pensjonen.
Er Unio fornøyd med det?
I forhandlingene kjempet Unio for et tidligpensjonstillegg og er ikke fornøyd med at det ikke var mulig å få et tillegg for flere årskull. Men organisasjonene klarte ikke å oppnå mer på dette området. Der var regjeringen veldig steil.
Blir det slutt på AFP?
Dagens AFP er en førtidspensjonsordning som gir pensjon for dem som går av mellom 62 og 67 år. Dette er en god ordning i dag og flere år fremover. Men etter hvert som levealdersjusteringen slår inn og den livsvarige pensjonen ved 67 år blir stadig lavere, blir det kostbart å gå av med AFP – rett og slett fordi arbeidstakerne ikke får mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen.
Den nye AFP-pensjonen er et livslangt tillegg til pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Du kan starte uttak av AFP fra 62 til 70 år, og jo senere uttak, jo høyere årlig AFP. Ordningen kan kombineres med inntekt.
Men hva med alle som mister retten til AFP?
Den nye avtalen inneholder det som kalles betinget tjenestepensjon. Dette er en AFP-ordning for dem som ikke har rett til vanlig AFP, og har vært en viktig betingelse for at arbeidstakerorganisasjonene kunne gå med på en ny ordning.
Privat AFP har krav som gjør at noen faller utenfor: Mister man jobben etter fylte 55 år eller bytter jobb til offentlig sektor, får man ikke AFP. Ved at offentlig og privat sektor nå får samme AFP-ordning, kan man bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten at dette får konsekvenser for AFP-retten.
Hvordan er opptjeningen til pensjonsordningen?
Fortsatt trekkes du 2 prosent av lønnen din inn til tjenestepensjon. Resten betaler arbeidsgiver, samlet tjener du opp 5,7 prosent av lønnen din, som legges i din beholdning.
Dessuten er det en tilleggssats på 18,1 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G (i dag tilsvarer det en årsinntekt mellom 664.801 og 1,123.608 kr). Tilleggssatsen er der fordi du ikke opptjener pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden.
Denne opptjeningssatsen gir samme opptjening som en hybridpensjon med maksimale satser.
Når du går av med pensjon vil pensjonsbeholdningen du har opptjent bli levealdersjustert. Forenklet sagt betyr dette at du får en forholdsmessig årlig andel ut fra hvor lenge årskullet ditt er beregnet å leve. Tjenestepensjonen utbetales livsvarig.
Vil det lønne seg for dem som har en jobb og helse til det, å jobbe i flere år?
Denne avtalen har nettopp dette som premiss; at det skal lønne seg å stå lengre i jobb. Nå kan du jobbe til du er 75 år og opparbeide deg pensjon gjennom alle årene.
Ligger det en favorisering av de høytlønte i avtalen?
Siden man regner pensjon ut i fra lønna, vil det naturligvis være slik at de med høyere lønn også vil opparbeide seg høyere pensjon. MEN; vi har forhandlet oss fram til en solidarisk avtale der alle år teller, ikke kun beregnet ut i fra sluttlønn. Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntekstsintervallet 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i intektsintervallet 7,1-12 G.
Den nye AFP-ordningen har ikke en slik tilleggssats for inntekter over 7,1 G.
Noen av Unios medlemmer har såkalte særaldersgrenser, at de kan gå av tidligere med full pensjon. Vil disse ordningene fortsette?
Staten anerkjenner at det også i fremtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrense. Det er fortsatt en del spørsmål som må forhandles videre for personer med særaldersgrense. Partene er imidlertid enige om noen hovedprinsipper:
- Personer født før 1963 vil beholde dagens regler.
- Personer som per 1. januar 2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler videreføres.
- Personer som har mer enn ti år igjen per 1. januar 2020 til særaldersgrensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler.
Pensjonsavtalen regulerer ikke hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser eller hvilke særaldersgrense som skal gjelde. Dette skal avklares i en senere prosess.
Partene er enige om å utrede og avtale løsninger for personer som har særaldersgrense og opptjening i den nye tjenestepensjonsordningen i en prosess som skal starte høsten 2018.
Hva med alderspensjonen til uføre?
Er du født før 1963, beregnes alderspensjonen din etter dagens ordning. Uføre født fra 1963 og senere tjener opp til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen basert på den inntekten de har når de blir ufør.
Det endelige regelverket for uføre fastsettes i samarbeid med partene etter at Stortinget har vedtatt reglene om uføres alderspensjon i folketrygden.
Er ordningen lik for kvinner og menn?
Ja, både opptjeningssatsene og pensjonen er lik for kvinner og menn. Dette er mulig å få til fordi man har store fellesskap og gjennomsnittstillegg av premiene. Slik er det ikke i privat sektor; der har man enten likt innskudd (innskuddspensjon) eller lik pensjon (hybridpensjon og ytelsespensjon).
Varer pensjonen livet ut?
Ja, både folketrygden, tjenestepensjonen og AFP blir utbetalt resten av livet.
Er pensjonen trygg og forutsigbar?
Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet (G-regulering). Det gir den aller tryggeste reguleringen.
Vil vi fortsatt ha pensjonister UTEN noen form for tjenestepensjon med en ny avtale?
De nye samordningsreglene sikrer at alle som er medlem i pensjonsordningen får utbetalt pensjon, og viderefører gode samordningsfordeler for de som omfattes av den nye folketrygden. Det betyr at ingen vil bli såkalt nullpensjonister.
Er den nye ordningen et sparetiltak?
Nei, det er den ikke. I følge arbeids- og sosialministeren, er ordningen dyrere enn dagens.
Er dette en dyrere pensjonsordning for arbeidsgiver?
Dette er ikke en sparereform. Innsparingene ble tatt i pensjonsreformen for ti år siden. Samlet sett så vil denne nye tjenestepensjonsordningen koste mer for offentlig sektor enn å beholde den gamle ordningen. Men kostnadsveksten i den nye ordningen vil ifølge KS bli lavere, og ikke minst viktig for KS så vil kostnadene bli mer forutsigbare: «I kommunesektoren må vi fondere alle våre pensjonsforpliktelser. I den nye ordningen kjenner vi ytelsene i framtiden, de blir mer forutsigbare. Det har vi vært opptatt av», heter det i en uttalelse fra KS.
Hvordan skal avtalen nå behandles videre i Unio?
Først skal Unios styre si hvorvidt de stiller seg bak avtalen. Deretter skal avtalen forankres ute hos medlemmene. De ulike forbundene har ulik praksis, så her blir det opp til forbundene å finne ut hvordan medlemmene skal involveres.
Hva skjer hvis medlemmene stemmer nei til ordningen?
Hvis uravstemningen i de forbundene som gjennomfører uravstemning fører til at denne avtalen ikke blir akseptert, vil dagens offentlige tjenestepensjonsordning bli videreført. Det vil ikke bli tatt opp nye forhandlinger om pensjon.