Tilliten til politiet kan bli bedre

Sigve Bolstad 05

Bildet viser forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

På flere områder i innbyggerundersøkelsen for 2019 vurderes politiet som litt sterkere sammenliknet med fjoråret. Det er positivt. Men samtidig er det fortsatt en vei å gå på en del områder.

Nær til 80 prosent av befolkningen sies i 2019 å ha hatt ganske eller svært stor tillit til politiet i innbyggerundersøkelsen for 2019. I 2018 var tallet to prosent lavere. Tallet virker lavt, likevel er det betydelig. Det positive skal vi ta med oss. Men samtidig, så er det å erkjenne at denne tilliten er nokså varierende konkret rundt om i landet, fra Oslo som har høyest tillit med 85 prosent til Finnmark politidistrikt som har lavest tillit med 70 prosent.

– Det er godt å se at politiet høster større tillit blant befolkningen i 2019 enn det som det gjorde i året før. Likevel, så uroer jeg meg litt over de relative brede variasjonene i landet vårt. For eksempel har jo omtrent kun to tredjedeler av Finnmarks innbyggere stor tillit til politiet, sier forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Solid inntrykk, men enkelte skjær i sjøen

Over syv av ti har et ganske godt eller svært godt inntrykk av politiet, når det kommer til at folk opplever å behandles respektfullt. Her står ting ganske likt i forhold til 2018. Det samme forholdstallet gjelder med hensyn til at folk har et ganske godt eller svært godt inntrykk av politiet når det går på at politiet tar rettferdige og upartiske avgjørelser i saker som det behandler. Dette er en oppgang på fire prosent i 2019 i forhold til 2018.

– Oppgangen i 2019 fra 2018 på fire prosent tar vi med oss som noe positivt. Men det er noe som bekymrer meg mer, og det er at kun halvparten av innbyggerne har et ganske godt eller svært godt inntrykk av politiet når det gjelder å komme raskt til åstedet når de blir tilkalt etter en voldsforbrytelse. Dette tallet ser vi at jo er likt som det fra 2018, så her har vi stått stille på et så viktig område. Det er nok mange ting som kan forklare dette, men vi mener at mye av forklaringen kan skyldes politiets feilprioriteringer av både ressursbruk og personell, fortsetter Bolstad.

Trygge – men trygge nok?

Her sier undersøkelsen, på en side, at så mange som 94 prosent av befolkningen sier seg trygge der de bor og ferdes. På den annen side, er det samtidig kun 63 prosent av respondentene som svarer at de føler seg meget trygge, og bare 31 prosent svarer at de føler seg ganske trygge.

– Vi ser positivt på at dette indikerer en stigning fra 2018, på at to prosent flere føler seg trygge. Likevel har politiet også her åpenbart en vei å gå, da med hensyn til økt trygghet. Det som derimot kanskje er mest slående angående trygghetsaspektet, eller mangel på sådan, er faktisk at flesteparten av innbyggerne «heller» bekymrer seg for trafikkfarlige hendelser, svindel eller bedrageri på internett og identitetstyveri. Dette aspektet ser dessverre ikke ut til å ha bedret seg særlig i forhold til 2018, poengterer Bolstad.

Skjør kommunikasjon og synlighet

I overkant av halvparten av Norges befolkning var i dialog og kontakt med politiet i 2019. Fortrinnsvis knyttet til praktiske henvendelser. At over 80 prosent av innbyggere sier at de er ganske godt eller meget fornøyde med kontakten med politiet angående praktiske henvendelser, at de brukte politiets tjenester på nett og at de ble stoppet eller kontaktet av politiet mens de kjørte bil, kunne sies å glede mange, undrer Bolstad.

– Det bekymringsfulle imidlertid, er de noe mer delte meningene om erfaringene med politiet i tilfeller der hvor innbyggerne har levert anmeldelser. Her ser vi av det undersøkte at kun seks av ti innbyggere er fornøyde, og to av ti sier rett og slett at de er misfornøyde, understreker Bolstad.

Det kan også virke urovekkende for den svekkete tilliten til politiet at kun noe over 50 prosent, av de som har svart, mener at politiet kommer raskt til stedet når det behøves akutt hjelp. Samtidig, så har respondentene svart nokså delt på om politiet er regelmessig synlig i lokalområdet, spesielt da hvorvidt politiet har regelmessig kontakt med innbyggerne i lokalområdet.

– Tallene på dette er forholdsvis klar tale, dessverre. Mangel på å være tilstrekkelig synlig og å kunne følge opp sine lokale områder godt nok, er noe som vi, i Politiets Fellesforbund, har ment lenge at politiet har vært for dårlig på. Noe som videre går på bekostning av innbyggerne, og som vi mener klart at hovedsakelig skyldes arbeidet og hverdagen med nærpolitireformen, avrunder Bolstad.