Begivenhetsrikt år

– Jeg tok over som forbundsleder i Politiets Fellesforbund 1. mars, og det har vært noen veldig viktige saker som har preget hverdagen. Jeg vil ta dem i kronologisk rekkefølge, sa hun da startskuddet for beretningsdebatten gikk:

– Varsling har vi jobbet med siden 2015. Vi har et vedtak i forbundsstyret og landsmøtet på at vi anbefaler medlemmene å ikke varsle. Det kom et utspill fra Justis- og beredskapsdepartementet om å innføre et varslingsombud for politiet, men tildelingsbrevet var så mangelfullt at vi valgte å takke nei til å bidra, men vi gir ikke opp kampen!

– Rusmiddelreformen har medført mye frustrasjon. Politiets Fellesforbund er opptatt av arbeidsvilkårene til medlemmene våre, og når de nye rundskrivene fra riksadvokaten skapte usikkerhet så var det viktig for oss å si fra om akkurat det. At vi sa fra førte til at riksadvokaten og politidirektøren satte seg ned sammen og tenkte at "her må vi utarbeide bedre retningslinjer, bedre opplæring og en workshop".

– Lønn er vår viktigste kampsak. Ifølge våre beregninger har politiet hatt en bedre lønnsutvikling enn staten for øvrig, men mye skyldes etterforskningsløftet.

– Pensjon er en kampsak, og den kampen står nå! Vi har brukt mye ressurser på å rigge oss best mulig for denne viktige jobben.

– Pride fikk en avslutning vi ikke ville ha. Dessverre ble det mange angrep på politiet og politiets beslutninger i etterkant, og det er leit.

– Grunnberedskap var hovedtemaet under Arendalsuka. Krise er den nye hverdagen, og vi er opptatt av å skape en felles virkelighetsbeskrivelse.

– Gradssystem og stillingskoder har medført en stor jobb for Politiets Fellesforbund. Det er mye fornuft og følelser knyttet til dette temaet, og vi må ha et system som er forståelig.

– I Politiets Fellesforbund har vi en skipsklokke som vi plinger i når viktige seirer oppnås. Den plinget vi i da yrkesskadeerstatning var en realitet i sommer. Politiets Fellesforbund har løftet denne saken i mange fôra og har jobbet målbevisst for å få dette gjennomslaget.

– Politiets Fellesforbund kjemper for 75 millioner kroner ekstra til etter- og videreutdanning på Politihøgskolen. Dette er enormt viktig for å utvikle den kompetansen som trengs. I Politiets Fellesforbund har vi gledelig nok fått på plass en stipendordning både for tillitsvalgte og ordinære medlemmer.

– ATB-avtalen er prolongert i ett år. Politiets Fellesforbund mener at det er etterlevelsen som er den viktigste utfordringen. Vi har satset på opplæring, egnet forum og kompetanseheving.

– PF Ung er på plass, og det er jeg fornøyd med! Vi skal være en attraktiv fagforening også for våre yngre medlemmer.

– Statsbudsjettet for 2023 er vi misfornøyd med. Med tanke på sikkerhetssituasjonen er det uforsvarlig å ta ned på sikkerheten til borgerne. Vi må være tydelig på konsekvensene, og vi må jobbe for å få tilført større ressurser. Vi vil uansett kjempe for at folk er viktige enn nye bygninger. Vi skal styrke de geografiske driftsenhetene, men den styrkningen må komme i tillegg til og ikke som erstatning for sterke fagmiljøer som er bygd opp i byene.

– Vold og trusler er stadig med aktuelt også hos oss. Opptøyene fra Sverige i påsken skremmer, og vi må gjøre det vi kan for å hindre en slik utvikling her i Norge.

– Politiets Fellesforbund ønsker generell bevæpning. En medlemsundersøkelse viser at hele 85 prosent av medlemmene ønsker generell bevæpning for å øke tryggheten. Jeg håper at myndighetene hører på dem som er på jobb i samfunnets tjeneste.

– ID-skjerming er veldig viktig for Politiets Fellesforbunds medlemmer. Justisdepartementet setter på nyåret ned et utvalg med mandat til å utrede saken – etter godt påvirkningsarbeid fra Politiets Fellesforbund.

– Politidirektoratet skal evalueres, også av Politiets Fellesforbund. Hva bør POD være? Hva bør POD ikke være? Det er et viktig spørsmål som Politiets Fellesforbund har satt ned en egen arbeidsgruppe til å utrede, oppsummerte Unn Alma Skatvold de viktigste begivenhetene siden hun tiltrådte som ny forbundsleder.

• Se alle innleggene i beretningsdebatten >