Aktuelt

Månedens PFer

– Alle typer mennesker slutter å betale for seg

Cathrine Lid

Cathrine Lid er saksbehandler hos Namsfogden i Bergen. Her jobber hun blant annet med pengekravssaker og utkastelser. Arbeidsbelastningen er stor, og bare i fjor fikk Namsfogden i Bergen inn over 23 000 pengekravssaker, en dobling på få år.

Hva går jobben din hos Namsfogden ut på?

– Jeg er ansatt som namsfullmektig, saksbehandler, hos Namsfogden i Bergen. Namsfogden jobber med sivil rettspleie, hvilket er relativt omfangsrikt fagområde. Hovedsakelig og kort fortalt: behandler vi pengekrav, tvangsselger formuesgoder, gjennomfører utkastelser hvis for eksempel folk ikke betaler leien sin og behandler søknader om gjeldsordning. Jeg jobber med pengekrav og utkastelser. Jeg behandler i overkant av 2000 pengekravssaker i løpet av året.
Ved behandling av saker, sjekker jeg at alt er rettslig korrekt i saken, før jeg vurderer den skyldige sin økonomi. I 2018 kom det inn rundt 23000 pengekravsaker bare til Namsfogden i Berge, og vi har per i dag nesten ett års saksbehandlingstid på disse sakene, mens kravet fra Politidirektoratet er 60 dager, sier Lid.

En stor del av jobben består også i utkastelser.

– Utkastelser innebærer at personer eller foretak skal ut av sin bolig eller sitt lokale, og dette skjer hovedsakelig fordi husleien ikke blir betalt, men det kan også være fordi leiekontrakt er utløpt, eller at en har mislighold leieforholdet på annen måte, som mye bråk eller hærverk. Før jeg møter på døren, er det sendt flere brev både fra saksøker og Namsfogden. Jeg møter på døren sammen med låsesmed, og utkastelsen gjennomføres ved at låsen blir skiftet. Om den eller de som skal ut er på adressen får de 15 minutt på å pakke med seg det mest nødvendige, mens det resterende må hentes i løpet av 14 dager. Om det ikke er noen på adressen når jeg kommer, skiftes låsen og jeg henger opp et brev på døren med informasjon og frister, forklarer Lid.

Alle må betale husleie

Hva er de vanligste årsakene til at folk havner i situasjoner hvor dere må involveres, og hvordan reagerer folk når dere står på dørene?

– Namsfogden i Bergen har et stort fokus på sikkerhet, særlig på oppdrag utenfor kontoret. Når vi skal gjennomføre utkastelser, bruker vi derfor både vernevest, stikksikre sko og stikksikre hansker. Vi har også med oss samband og fører oppdragene våre i operasjonssentralens vaktjournal, PO. At vi har med oss sambandet er kun som en nødknapp, og vi bruker ikke dette aktivt. Her i Bergen har vi som hovedregel ikke med oss politibistand på utkastelser. Før jeg går ut på saker, er de aktuelle personene og adressene agent-sjekket, og i noen tilfeller vurderer jeg det slik at politiet skal være med, og avtaler da bistand med operasjonssentralen. Politiet er da med som en ekstra sikkerhet for meg. Noen ganger må jeg ringe etter bistand når jeg står på en adresse, stort sett fordi en person nekter å forlate adressen, forklarer Lid.

Det er stort sett manglende husleie som er årsaken til at folk blir kastet ut.

– De fleste som kastes ut, er allerede i systemet til Namsfogden. Det kan være mange grunner til å havne i systemet vårt, blant annet lav og/eller variabel inntekt, helsemessige eller psykiske utfordringer, samlivsbrudd, spilleproblemer, endret livssituasjon, eller rett og slett bare dårlige valg; mange lever over evne, og da baller det raskt på seg, sier Lid.

– Jeg er opptatt av å møte alle med respekt. Selvsagt møter en mye følelser når en møter på døren for å kaste noen ut. Noen blir flau, mens noen blir veldig opprørt. Det hender også at noen er hissige, men disse roer seg vanligvis raskt om en tar seg tid til å forklare saken og hva jobben min er. Det er også viktig å ta seg tid til å lytte til dem som har behov for dette, og ved behov veilede om muligheter. Jeg er også ekstra oppmerksom om det er barn involvert, eller om noe tyder på at det trengs helsebistand, sier Månedens PFer.

Etterslep på ett år


I politidistriktene får vi stadig tilbakemelding om en tøff ressurssituasjon, både når det gjelder bemanning og økonomi. Som en del av politietaten, hvordan påvirker dette dere og hvordan har dere blitt påvirket av reformen?

– Mitt kontor har per i dag blitt lite påvirket av reformen direkte. Det foregår derimot i disse dager en prosess omkring omorganisering av sivil rettspleie i Vest politidistrikt. Denne har som mål å effektivisere og utnytte dagens ressurser bedre. Innlandet og Vest-Agder er kommet lenger med dette, der skal ny organisering være oppe å gå i februar/mars 2020.
Indirekte er vi nok påvirket av reformen, det koster både tid, ressurser og penger å gjennomføre en stor reform, og sivil rettspleie har ikke vært prioritert økonomisk de siste årene, og det merkes på antall ansatte og budsjetter. Det fører da til store restanser og lang saksbehandlingstid. For publikum som søker gjeldsordning er dette kritisk, men også i pengekravsaker har lang saksbehandlingstid en negativ effekt, sier Lid.

Det er et stort etterslep i pengekravsaker – hvordan oppleves det å ha et så stort arbeidspress?

– Mine ledere er flinke til å minne om at restanser og lang saksbehandlingstid ikke er den enkeltes ansvar. Likevel, det er tungt å jobbe på et område med stort etterslep. Vi kommer nok aldri til å bli arbeidsledig, men nå føles det litt som i en «myr». For hver sak en behandler, kommer det flere inn. Mange henvendelser gir uttrykk for frustrasjon og publikum etterspør fremgang i saker. Det føles til tider pinlig å følge opp en henvendelse som kom inn for nærmere ett år siden, sier Lid.

Viktig med sivile stillinger i politiet

Hvorfor jobber du i politiet?

– Jeg har en tverrfaglig bachelorutdanning fra juridisk fakultet i Oslo, med hovedvekt på juridiske fag innenfor forvaltning og personvern, og i tillegg har jeg nesten fullført grad i kriminologi. Jeg søkte jobb i politietaten fordi sivile stillinger gjerne favner tverrfaglig – både faglig og kollegialt. At jeg havnet hos Namsfogden i Bergen er noe mer tilfeldig. Jeg hadde en fot innenfor etaten grunnet en midlertidig stilling ved Barnehuset i Bergen, og Namsfogden trengte folk med umiddelbar oppstart, forteller Månedens PFer.

Hva er det beste med å jobbe i politiet?

– Veldig dyktige kollegaer med stolthet for etaten sin og som alltid gjør en ekstra innsats. I tillegg er det et veldig godt kollegaskap i etaten. På kontoret er vi flinke til å hjelpe og støtte hverandre, og det er alltid rom for diskusjoner.

Tøffe dager for mange ansatte

Hva er politietatens viktigste oppgave i dine øyne?

– Å være synlig og tilgjengelig for publikum både i små og store saker. Dette har en forebyggende effekt, men bidrar også til å opprettholde tillit blant publikum. Det er også viktig å være synlig på digitale plattformer, og her er det mye bra på gang!
For Namsfogdens publikum, både de profesjonelle aktørene og de private, er det særs viktig med faglig dyktige ansatte, som sikrer rettssikkerhet for partene samt en smidig og rask saksgang. Dette er også viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?

– Ressurssituasjon og etterslep på investeringer; eksempelvis innen IKT og digitale løsninger.
For mange ansatte i etaten er det tøffe dager. Det er ikke kjekt å alltid føle at en ligger bakpå, og at en aldri rekker over alle oppgaver. Det kan være vanskelig å prioritere oppgaver – noe som også setter den enkelte ansatte i en tøff posisjon. Alle ønsker å gjøre sitt aller beste og ivareta alle parter, både publikum og arbeidsgiver, i tillegg til egne kollegaer. Jeg er bekymret for at etaten vil miste dyktige medarbeidere fordi ressurssituasjonen sliter ut de ansatte.
Lønn er vel og bra, og selvsagt viktig, men for meg personlig er det viktigste en jobb som gir meg mestringsfølelse og utviklingsmuligheter, og hvor jeg føler jeg får gjort jobben min på best mulig måte. Slik er det nok ikke for alle i dag.

Savner karrieremuligheter i etaten

Har du noen gang vurdert å slutte i politiet og i så fall hvorfor?

– Ja, det har jeg. For meg er det dessverre svært begrensede eller ingen karrieremuligheter i etaten. I tillegg er det få eller ingen utviklingsmuligheter, fordi kurs og faglig påfyll ikke eksisterer.

Hvorfor er du medlem i Politiets Fellesforbund og hvorfor synes du jobben Politiets Fellesforbund gjør er viktig?

– Det er generelt viktig at en er organisert. Da jeg startet i etaten falt valget mitt på Politiets Fellesforbund fordi dette var og er den største fagforeningen i etaten, og jeg har tro på at desto flere medlemmer, desto større gjennomslagskraft. Jeg opplever Politiets Fellesforbund som en fagforening som ivaretar sine medlemmer, og som har faglig dyktige personer i organisasjonen, både lokalt og sentralt. Politiets Fellesforbund bidrar til at viktige rettigheter i arbeidslivet består, og at de tør å utfordre arbeidsgiver.
Som tillitsvalgt, nå hovedtillitsvalgt og medlem av sivilutvalg, opplever jeg at Politiets Fellesforbunds kontaktpersoner, både lokalt og sentralt, som svært tilgjengelige og imøtekommende. En får alltid svar på spørsmål og henvendelser, og støtte om det trengs.
Politiets Fellesforbund er ekstremt god på å utdanne- og utvikle tillitsvalgte, med svært gode kurs og samlinger. Jeg skulle ønske alle ansatte i etaten fikk med seg disse. Gjennom Politiets Fellesforbund får jeg et tiltrengt påfyll, og jeg blir stadig imponert over alle de fantastisk flinke folkene i etaten, sier Lid.

Månedens PFer mener likevel at Politiets Fellesforbund har en jobb å gjøre ovenfor de sivilt ansatte i etaten.

– Fortsatt tror nok mange at det er en fagforening kun for politiutdannede. Lokalt opplever jeg at det sivile er kommet mer på agendaen de siste årene, og det er veldig bra. Men vi sivile må også bidra, eksempelvis ved å snakke litt høyere og kreve mer oppmerksomhet, avslutter Lid.