Du har jobbet på patruljeseksjonen i Oslo i 22 år – har hverdagen som politibetjent i Oslo sentrum endret seg med årene?
– Det er blitt travlere for oss som jobber på patrulje. Vi er blitt betraktelig færre ansatte i gatene, og dermed færre til å gjøre jobben. Selv om det kanskje er flere hoder på et excelark hos politikerne, så oppleves det ikke sånn for oss som jobber ute. Vi hører hele tiden at kriminaliteten går ned, og det er bra, men det er ikke et kriminalfritt samfunn, selv om mange ting blir bedre. Folk går på fylla og drikker seg fulle fortsatt, og ordensforstyrrelser er definitivt det vi har mest av i Oslo sentrum. Det vil alltid være et behov for folk ute på gata. At vi er færre til å gjøre jobben betyr at vi må jobbe smartere, og utfordrer oss til å håndtere ting på en annen måte enn vi har gjort tidligere. Vi som jobber ute legger ned en betydelig innsats. Jeg tror at vi politifolk er skrudd sammen slik at vi tenker at uansett om jeg er den siste politimannen her, så skal jeg klare å gjøre en forskjell, sier Furøy.
Reformen en påkjenning også i byen
Politiet har vært igjennom en stor reform, hvordan merker dere i Oslo dette på kroppen?
– Vi har merket store endringer etter 3. april da ny organisasjon ble iverksatt, en måned før resten av politidistriktet. Norges to største og travleste enheter ble slått sammen. Både Grønland og Sentrum har liten geografisk utstrekning, men et stort omfang av saker. Her er det byproblematikk som gjenger, åpne russcener og uteliv. Dette har ført til at arbeidshverdagen har blitt mye travlere, mer utfordrende og kompleks. Stasjonskretsen ble endret, og til sammen 8 divisjoner på Grønland ble omorganisert til å bli 10 patruljeavsnitt som skulle inn i en ny dynamikk, i en organisasjon hvor alt, absolutt alt er omorganisert og i endring. Men ting er heldigvis i ferd med å gå seg til nå. Jeg som jobber som avsnittsleder, eller tidligere divisjonsleder, har fått en annen rolle. Før hadde vi makkere, men nå er avsnittslederne alene om jobben, noe som har medført at hver av avsnittslederne har større personalansvar og dermed mer administrativt arbeid enn tidligere. Jeg jobber jo med folk, men har ingen direkte sparringspartner. Det er til tider frustrerende, sier Furøy.
– Men ting har også endret seg til det positive. Vi har også andre samarbeidsflater nå enn tidligere. Oslo kommune, sikkerhetsbransjen og vaktselskapene møtes en gang i uka for å se på risikoanalyser og hva vi kan forvente at skal skje på vakt. Politiet blir et koordinerende ledd mellom private aktører innen sikkerhetsbransjen, blant annet bymiljøetaten som har private vektere. Sikkerhetsbransjen bidrar i større grad i problemområder hvor tiltak må settes inn, for eksempel Aker Brygge, Oslo S, og holder ro og orden i samarbeid med politiet. Dette er veldig bra, sier han, og legger til at denne faglige utviklingen har skjedd på tross av og ikke på grunn av reformen.
Fortsatt kriminalitet på gata, ikke bare på data
Kriminalitetsbildet endrer seg stadig, hvordan er utfordringene nå?
– Først og fremst må vi nå få innhold i organisasjonskartet og det arbeidet vi skal gjøre ute. Det vi gjør på gata er det viktigste vi gjør, og vi må derfor tenke litt mer fag ute. Det som har vært spesielt utfordrende for oss det siste året er økningen i ungdomskriminalitet. Når 14-15 år gamle gutter og jenter bedriver kriminalitet, sloss og raner er det grunn til bekymring. At 14-15-åringer går til angrep på deg, slår og prøver å unndra seg kontroll er nytt og urovekkende. Det er vanskelig å si hva det kommer av, men så unge folk skal jo ikke være hardbarka kriminelle.
Ellers har vi jo store utfordringer med tradisjonelle storbyproblemer. Det er mye ordensforstyrrelser, rusproblematikk og gjenger. Politikerne tar feil når de sier kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data. Det er mulig at det er mye som foregår på internett også, men det er fortsatt mer enn nok å ta tak i på gata. Så vi må evne å ha flere tanker i hodet samtidig, sier Furøy.
I tillegg til vanlig patrulje er det også mye vakthold av Kongehuset, stortinget og regjeringen i Oslo.
Hvis det var flere patruljer i Oslo hvordan kunne dere løst samfunnsoppdraget på en annen måte, hva ville vært annerledes?
– Det er jo sånn i dag at vi ikke greier å være overalt til enhver tid. Vi må jobbe så smart vi kan med de ressursene vi har. Jeg trenger flere folk, og får ikke så mange som jeg gjerne skulle ha hatt. Det er min realitet og det må jeg forholde meg til. Men bare det å få flere patruljer løser ikke noe i seg selv. Det handler vel så mye om hvordan vi bruker de patruljene. Men med flere mannskaper og en smart tilnærming kunne vi løst flere oppdrag. Vi kan aldri bli mange nok til at vi er fornøyd med bemanningen, men det er viktig at det ikke er et misforhold mellom den tjenesten vi kan tilby og det folk krever av oss. Folk må føle at de blir godt i varetatt når de trenger politiet. Jeg tror ikke befolkningen merker noe til den omorganiseringen og endringene vi har foretatt innad i politiet. Befolkningen er generelt fornøyd med politiet og den jobben vi gjør, og jeg tror og håper på sikt at vi skal jobbe enda smartere og bli enda flere politibetjenter ute til å ta var på befolkningen og byen, sier Furøy.
Politiyrket er meningsfylt
Hvorfor jobber du i politiet?
– Det er veldig tilfeldig. Egentlig ville jeg bli sjømann, og skulle gå på maritim høyskole. Men i forsvaret så møtte jeg en kompis som skulle søke på Politihøgskolen, så synes jeg det hørtes spennende ut, og søkte jeg også. Det endte med at jeg kom inn, og ikke kompisen min. Nå har jeg jobbet 22 år i operativ tjeneste her på Sentrum politistasjon i Oslo. Jobben oppleves meningsfull, og man kan faktisk utgjøre en forskjell, både for enkeltmennesker og samfunnet. Jeg synes det er givende å hjelpe folk. Jeg trives også med skiftarbeid, og har jobbet nattevakter siden jeg var 15 år og gikk med avisa. En 8-16-jobb tiltaler meg ikke, og jeg lever livet ved siden av jobben, i fritiden og med langfri etter turnusjobbing.
Dessverre preges patruljeseksjonen av utskiftning i arbeidsstyrken, og politibetjentene blir ofte bare få år i jobben.
– Det er veldig mange politibetjenter som starter karrieren operativt her i Oslo, men dessverre har vi ganske stor turnover. Det er mange årsaker til det, for det første kommer de nyutdannede gjerne fra andre steder i landet, og vil etter hvert flytte hjem, turnuslivet er krevende, og det er stort arbeidspress med mye som skjer, men også kjedelige oppdrag som vakthold og lignende. Jeg synes det er synd at det er så stor turnover, fordi jeg mener det tar noen år å bli en god politibetjent i operativ tjeneste, og på mange måter er vi videreutdannelsen fra PHS. Patruljeseksjonen har lav status, men jeg skulle ønske at vi for mange ikke bare var et springbrett for målet der fremme, men et sted de ønsker å jobbe lenge, sier Furøy.
Hva er det beste med å jobbe i politiet?
– Det beste med å jobbe i politiet er variasjonen og spennende, utfordrende arbeidsoppgaver. Vi blir stadig satt på prøve, og når vi takler det så opplever vi mestring. Det er fart og spenning, og nye oppgaver hver dag. Men selvfølgelig har vi som hovedstadspoliti også kjedeligere dager med vakthold og slike ting. Det er mangfoldet av oppgaver som jeg stortrives med. I tillegg er det så godt miljø på avsnittet at det nesten blir som en familie for deg, sier månedens PFer.
Hva er politiets viktigste oppgave i dine øyne?
– Det viktigste politiet gjør er å forebygge kriminalitet. Det er et bredt spekter av ting å forebygge. Dessverre ser vi at fokuset den siste tiden har dreid seg mer om beredskap og dette har gått på bekostning av forebygging. Alt henger sammen med alt, og gjengkonflikter og det som skjer av bråk her i sentrum utføres som oftest av de samme folkene som lager bråk utenfor sentrum. Det er synd at beredskapsfokuset går på bekostning av det langsiktige forebyggende arbeidet. Forebygging dreier seg dessuten ikke bare om forebygging opp mot barn og unge, men alle uønskede hendelser, sier han.
Vi må fokusere mer på forebygging
Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står overfor nå?
– Generelt synes jeg norsk politi skal dreie fokus mot forebyggende arbeid, som jeg sa tidligere. I tillegg er det nå ett år siden Oslo politidistrikt omorganiserte, og vi må nå fylle reformen med innhold. Hvordan skal vi jobbe og finne gode arbeidsprosedyrer, i tillegg må det avklares hvem som skal holde i hva.
Furøy beskriver omorganiseringsprosessen som et tungt år, og sier endringene har blitt opplevd som store når tjenestestedene ble slått sammen. Også hans oppgave som tidligere divisjonsleder, og nå avsnittsleder har endret seg.
– Jeg er avsnittsleder, og vi ønsker oss lederstøtte. Før var de to divisjonsledere, mens nå er avsnittslederen alene med det samme ansvaret. Det er utfordrende å skulle følge opp det faglige ute i tillegg til det administrative, uten noen form for hjelp. Jeg prøver å gjøre en del av det administrative, som å føre fravær, sette opp vaktplaner og lignende i bilen på patrulje, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. For det er også blitt travlere ute på patrulje, og tiden strekker ikke til. Vi får stadig beskjed om at vi må prioritere, men det er for mange oppgaver som vi ikke kan prioritere bort. Om en medarbeider sliter kan jeg ikke prioritere bort det, eller ikke følge opp sykemeldinger. Det er frustrerende når folk roper om hjelp og du ikke kan bidra. Det har blitt verre etter omorganiseringen. Jeg blir ofte sittende etter vakta for å få unna administrative ting jeg ikke har rukket når jeg er på patrulje, forklarer Furøy.
Utdanning må lønne seg
Har du noen gang vurdert å slutte som politi, og i så fall hvorfor?
– Jeg vurderer hele tiden å slutte, og det tror jeg er sunt, men jeg har enda ikke gjort det. Årsaken er jo at jeg trives så godt. Politiyrket former deg veldig og det blir en livsstil. Selvfølgelig går det veldig opp og ned, og noen ganger blir man lei, men da har vi langfri hvor vi kan hente oss inn igjen. Å jobbe ute er givende og til dels lystbetonet, mens det administrative arbeidet inne ofte er det som blir hengende over deg, og som jeg må ta med hjem. Som avsnittsleder føler jeg at vi ikke får gehør for vår arbeidssituasjon. Reformen har dessuten vært krevende, så da har jeg tenkt tanken noen ganger. Politiet har endret seg mange ganger før, så det er vi vandt til, men denne gangen skulle alt endres på en gang, sier Furøy.
Hvorfor er du medlem i Politiets Fellesforbund, og hvorfor synes du den jobben Politiets Fellesforbund gjør er viktig?
– Jeg har vært medlem siden jeg var student, og synes det er naturlig å være fagorganisert. Fagbevegelsen er de ansattes talerør og korreksjon mot ledelsen, og er viktig for å få arbeidshverdagen til å gå rundt. Det er også en forsikring å ha fagforeningen i ryggen som leder når man har personalsaker hvor kanskje noen er anmeldt eller suspendert fra tjenesten. Politiets Fellesforbund har gode ordninger med juridisk bistand blant annet.
Det er naturlig for meg å være medlem i Politiets Fellesforbund, men likevel har jeg vurdert å melde meg ut og gå over til en annen fagforening fordi jeg ikke synes PF har vært flinke nok til å jobbe for at tilleggsutdannelse skal lønne seg og gjenspeiles i lønnen. Jeg har en master i politivitenskap, og har brukt dette i lønnsforhandlingene hvert år, men mitt lokallag har ennå ikke verdtsatt denne tilleggskompetansen, så slik som det er nå så lønner ikke utdannelse seg i politiet. Sånn sett ville nok for eksempel Akademikerne talt min sak på en bedre måte. Men jeg blir i PF. Samhold er vår styrke, og i politiet holder vi sammen i tykt og tynt, sier månedens medlem.
