Aktuelt

Månedens PFer

Identitetsjegeren

Smorr

Månedens PFer, Jan Martin Smorr, er politioverbetjent ved Operativt innhentingsavsnitt i Politiets Utlendingsenhet. Her jobber han med identifisering og utsendelse av de mest kriminelle som oppholder seg ulovlig i Norge.

Hva går jobben din i Politiets Utlendingsenhet (PU) ut på?

– Jeg er så privilegert å være fagansvarlig for operativt innhentingsavsnitt. Vi jobber med å avklare identitet på kriminelle asylsøkere som ikke har lovlig opphold i Norge. Mange tenker på PU som de som pågriper og uttransporterer barn og familier, oftest er det bildet som fremstilles i media. Virkeligheten er ofte en helt annen. Det gjøres svært mye forebyggende arbeid i PU ved at kriminelle tidligere asylsøkere og eller utviste personer blir uttransportert. Ofte kommuniseres ikke dette fordi det er "alle" enige i, spalteplassen brukes ikke på dette, så det er nok dessverre noe underkommunisert. Men vi som jobber med dette feltet er veldig klar over samfunnsnytten i jobben og det gir oss sterk motivasjon i det daglige, forklarer Smorr.

– Jobben min går ut på å innhente informasjon og avklare identiteten til dem som, under dekke av å trenge beskyttelse, egentlig har hatt andre motiver. Om politiet ikke kan dokumentere hvem og hvor en person er fra får PU heller ikke uttransportert vedkommende. For å klare dette må vi bruke mange forskjellige metoder og verktøy i kombinasjon med litt kreativitet, og som regel lykkes vi. Etter 11 år har jeg foreløpig ikke oppdaget en eneste såkalt "papirløs". Alle har en identitet, PU må bare etterforske seg frem til den. Ja, det kan koste tid og ressurser men om valget står mellom at gjenganger-kriminelle forblir i Norge eller å bruke litt ressurser, er valget lett i mine øyne.

– Jeg er fagansvarlig spesialist på et lite avsnitt som i flere år målbevisst har gått etter de verste kriminelle tidligere asylsøkerne vi har i Norge. Det målfokuset gjør også arbeidet mer krevende men belønningen desto større for samfunnet når vi lykkes. Avsnittet vårt står ikke for det største bidraget i uttransporteringer på antall, men politikerne må kanskje spørre seg hvem som er minst ønsket i Norge: versting kriminelle eller en person på utgått visumperiode som har arbeidet litt ulovlig. Begge er onder, det er ingen tvil om det, men ut fra et samfunnsmessig ståsted er kanskje det politikerpåførte måltallsfokuset noen ganger ikke det mest hensiktsmessige? Det er lett å prioritere ut fra en forutsetning om flest mulig ut av Norge, mens de som krever litt ekstra innsats, ressurser og kunnskap fra politiets side i en slik sammenheng lett kan bli nedprioritert, forklarer Smorr.

Stanser kriminelle løpebaner

Hvorfor er det viktig å drive med kriminalitetsforebygging også på dette feltet?

– Politiet er i en unik posisjon til å drive kriminalitetsforebygging via utlendingsfeltet, en uttransport av en person som viser liten eller ingen vilje til å rette seg etter norske lover og som i mange tilfeller ikke bryr seg om å sitte i norske fengsler er svært forebyggende. Personen og de eventuelle problemene han lager eller vil fortsette med blir jo rett og slett fjernet. Noen kommer tilbake, men da blir de fengslet og uttransportert på nytt, noe som tilsier at det er lite attraktivt å forsøke, sier Smorr.

Er det et stor problem med at mennesker oppholder seg ulovlig her i landet? Og hvilke konsekvenser får dette?

– Det er mange sider av dette, men om man skal trekke frem noe så er det at det skaper grobunn for svart økonomi. Svart arbeidskraft er konkurransevridende og kan ødelegge hele bransjer av næringsvirksomhet. Enda viktigere er at det er svært viktig å avklare hvem som oppholder seg i Norge. Det kan være tidligere terrorister, drapsmenn eller lignende i den gruppen mennesker som oppholder seg ulovlig her. Det bør være lite attraktivt å utnytte disse menneskene som arbeidskraft og til kriminelle handlinger. Det er faktisk en svært sårbar gruppe, og dette kan man se i flere store saker de siste årene der det har vært avdekket ren slavehandel med mennesker og deres arbeidskraft.

Å nedbemanne er å tenke kortsiktig

Det er varslet nedbemanning i PU – hvilken kompetanse risikerer politiet å miste med dette?

– På kort sikt sparer samfunnet kanskje noe i en budsjettpost men befolkningen i Norge tenker nok ikke så mye på hvilket budsjett man sparer hva på. Det er totalen som er viktig. Om PU mister kompetanse opparbeidet i sine medarbeidere over flere år, blir antakelig den totale samfunnskostnaden mangegangeren det man sparer i noen stillingshjemler. Utlendingsfeltet er et spesialisert felt, og utlendingsloven blir så vidt nevnt på Politihøgskolen, det vil si at kompetansen overføres internt i blant annet PU. Den vokser ikke på trær og et hode er dessverre ikke et hode i vår etat. Det er gambling å tro at man kan gjenansette den rette kompetansen når man plutselig trenger den igjen.Ved beredskapsmessighensyn er det også betenkelig å ta en slik avgjørelse når man har forholdsvis fersk kunnskap om flyktningkrisen i 2015. Det blir nesten som med Forsvaret, beredskapen må opprettholdes selv om det er fred, dette gjelder for politiet også. Så ja, politiet har bruk for kompetansen, det tar flere år å bli god på utlendingsfeltet, og kan antakelig sammenlignes med andre spesialistfunksjoner i politiet, sier Smorr.

Hvorfor jobber du i politiet?

– Det er faktisk veldig tilfeldig, men det er et av de yrkene som har best muligheter til varierte oppgaver innenfor samme bransje, sier Smorr.

Hva er det beste med å jobbe i politiet?

– Gode kollegaer er høyt på listen. Å jobbe som et lag mot et mål og som regel lykkes, i alle fall til slutt, og ikke minst varierte dager, og det å få stadige overraskelser og utfordringer i sakene vi jobber med.

Politiet bør være der når de trengs

Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?

– Det er et veldig vidt spørsmål, men hva hadde Norge vært uten politiet og domstolene? Et velfungerende og rettferdig rettssystem er jo nesten definisjonen på et demokrati.
Politiet bør være der for de som trenger det også i de små straffesakene som drukner litt i en politiverden hvor saker må prioriteres ut fra tilgjengelige ressurser. Det er de små sakene som folk flest oftest kommer ut for som avgjør befolkningens følelse av trygghet og at staten har et sikkerhetsnett for dem. Fra mitt ståsted er den viktigste oppgaven å forebygge ved at politiet jobber så godt at terskelen for ulovligheter blir så høy som mulig, slik at færrest mulig går den veien. Det sparer samfunnet antakelig for ufattelige summer uten at noen egentlig har regnet ordentlig på hva for eksempel en voldtekt eller annen grov kriminalitet "koster" samfunnet og den fornærmede, sier Smorr.

Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?

– En politireform som har fjernet politiet mer enn tidligere fra befolkningen. Man sparer kanskje noe på kort sikt, men i det lange løpet er det mer samfunnsbesparende at politiet eller lensmannen er til stede før og når noe skjer - enn etterpå.

Sterk fagforening

Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?

– Det er det ett enkelt svar på: Nei.

Hvorfor er du medlem i Poliiets Fellesforbund og hvorfor synes du jobben forbundet gjør er viktig?

– Politiet har en sterk fagforening mange yrkesgrupper sannsynligvis misunner oss. Det er nesten en forpliktelse å ta del i Politiets Fellesforbund og støtte det gode arbeidet som gjøres av PF, sier Smorr.