3. mars startet en stor internasjonal aksjon i fildelingsnettverk hvor overgrepsmaterialet av barn deles. Brukerne skal føle politiets tilstedeværelse også på internett, og vite at de kan bli tatt for det de gjør. Initiativtakeren til aksjonen er en norsk politimann fra Kripos.
Hva er Police2Peer og hvorfor tok du initiativ til dette?
– Police2Peer er en internasjonal aksjon mot fildelingsnettverk som ble lansert 3. mars. Vi har fått med oss en rekke europeiske land for å øke polititilstedeværelsen på fildelingsnettverk som brukes for å laste ned overgrepsmaterialet av barn, sier Bjørn-Erik Ludvigsen, overbetjent i Kripos og initiativtaker til aksjonen.
Han sier at lovverket i Norge er bra når det kommer til denne tematikken, men det har vært et langt lerret å bleke for å få med alle de andre landene som nå er tilknyttet aksjonen. Det har gått to år fra Ludvigsen lagde det første dokumentet om Police2Peer til aksjonen ble iverksatt i starten av måneden.
– Tanken bak Police2Peer er å bruke den teknologen som folk bruker til å skaffe seg overgrepsmaterialet av barn mot dem. Fildelingsnettverkene er systemer som er ekstremt gode til å spre filer til de som ønsker dem. Det vi gjør er å legge inn filer som enten ikke inneholder noe, som forverrer opplevelsen av kvalitet for de som laster det ned, eller advarsel-filer fra politiet hvor vi advarer om at denne filen har du fått fra politiet, og det betyr at vi kan finne deg. Målet er å forebygge ved en økt polititilstedeværelse på disse fildelingsnettverkene, et område hvor det ikke er noe polititilstedeværelse til vanlig. Ved å ha mer synlig politi håper vi å få den samme preventive effekten som ved fotpatruljer og trafikk-kontroll i det virkelige liv. Vi må vise at de lovbruddene som blir begått på internett også kan få konsekvenser i det virkelige liv. Vårt mål er å gjøre overgrepsmaterialet mindre tilgjengelig. Vi vil nappe de som sitter lullet inn i sin egen tilværelse på internett ut av den og vise at dette ikke er ok, og at det kan få konsekvenser. Vi håper at dette vil bidra til å redusere den voldsomme spredningen av disse forbrytelsene, noe som er bra for de som er blitt utsatt for overgrep, sier Ludvigsen.
Den viktigste jobben jeg noen gang har hatt
Øker overgrep mot barn i omfang, og hva kan gjøres for å stoppe dette?
– Vi skal være forsiktig med å si at det øker i omfang, men vi kan si at det endrer karakter. Folk dokumenterer mer av de lovbruddene de begår, men det er ikke sikkert at det er flere barn som utsettes for overgrep nå enn tidligere. Kanskje er bare mørketallene blitt mindre. Det er også tvilsomt at det er flere nå enn tidligere som får en seksuell interesse for barn, men med internett er det flere av de som har denne interessen som finner hverandre og lærer hverandre opp til å begå forbrytelser. Derfor er det så viktig at politiet er til stedet på de arenaene hvor disse møtes og sier ifra at det ikke er greit. Dessverre har jo også internett gjort at flere barn er mer tilgjengelig enn de var tidligere, og gjerningsmenn kan komme i kontakt med barn også direkte over internett, sier Ludvigsen, som oppfordrer foreldre til å være tettere på barnas aktiviteter på internett.
Du må hver dag se på grusomme bilde- og filmbevis av overgrep mot barn. Hva er det som gjør at du klarer å gjøre denne jobben hver dag i så mange år?
– Alt politiet jobber med er viktig og alt er stort sett negative saker – det er sjelden noe har positivt fortegn. Men det er klart denne jobben er i yttergrensen av jævlighetsskalaen av det politiet jobber med. Det er det ikke tvil om, men jeg vil heller snu spørsmålet rundt og spørre hvordan kan vi velge å ikke jobbe med å beskytte barn mot seksuelle overgrep. Det er jo litt av ulempen også, jeg har jo yrkesmessig malt meg inn i et hjørne, fordi jeg synes jo dette er det viktigste jeg noen gang har jobbet med, sier Ludvigsen.
Men han legger ikke skjul på at det er en tøff jobb som må gjøres.
– Jeg har også valgt å ikke forholde meg til personene som blir utsatt for overgrepene, for det blir for nærme for meg. Å sikre bevisene som viser forbrytelsen som blir begått er den delen av arbeidet som jeg kan håndtere. For å klare å jobbe med dette hver dag må jeg ha en profesjonell distanse, og holde en avstand til den lidelsen jeg er vitne til, ellers blir det en for tung bør å bære. Jeg tror absolutt ikke dette er en jobb som passer for alle. Vi står hver dag til halsen i andres perverterte seksualitet, så noen dager må det være åpning for å si at i dag vil jeg gjør noe annet, i dag orker jeg ikke forholde meg til dette. Det er det som gjør at vi holder ut, sier Ludvigsen.
Vil bli kvitt ordet «barneporno»
En annen kampsak for deg er å få slutt på bruken av ordet barneporno. Hvorfor er dette så viktig for deg?
– Ja, jeg synes det å bruke ord som barneporno viser at man har en manglende forståelse for hva dette dreier seg om. Vi snakker om en gjerningsmann som dokumenterer et seksuelt overgrep mot et barn, og da snakker vi om penetrerende seksuallovbrudd mot småbarn. Og at politiet, men også media, bruker tabloide ord som barnepornografi, som egentlig er et gjerningsmannsbegrep blir helt feil bruk av ord. Det er mer enn ti år siden loven ble endret og barn ble skilt ut fra den gjeldende pornografibestemmelsen i straffeloven. For gjerningsmennene er det pornografi, de sitter og onanerer og ser på dette her, men vi som profesjonelle må bruke andre ord. Vi kan ikke bruke kule gjerningsmannsord for å beskrive en forbrytelse som er så alvorlig som dette her, sier Ludvigsen.
Vil bidra til å gjøre noe bedre
Hvorfor jobber du i politiet?
– Da jeg gikk på Politiskolen i 1991 ble jeg fulgt av et NRK-program som het «Politi og røver», og da ble jeg stilt dette spørsmålet. Jeg svarte den gangen at jeg ville jobbe i politiet fordi jeg har et ønske om å hjelpe, og prøve å bidra til å gjøre noe bra – og nå 26 år senere må svaret mitt må bli det samme. Jeg jobber fortsatt i politiet fordi jeg vil bidra til å gjøre noe bedre, sier Ludvigsen.
Hva er det beste med å jobbe i politiet?
– Det er jo et privilegiet å få anledning til å gjøre noe som gjør livet bedre for noen. Min oppgave i politiet er uoversiktlig og endrer seg hele tiden, og det kan virke som et uoverstigelig fjell noen ganger, men vi må søke etter de små tingene som kan få stor betydning. Jeg jobber ikke med personene i sakene, så jeg ser sjelden hvordan resultatet blir. Men å være med å begrense hvor utbredt groomingmaterialet blir, og hindre at disse barna blir utsatt for gjentatte overgrep ved at materialet hvor overgrepene gjennomføres blir delt og sett er viktig i seg selv. Jeg er heldig som kan gå på jobb og synes det jeg gjør er viktig, sier Ludvigsen.
Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?
– Politiets viktigste oppgave er å forebygge kriminalitet. Dette gjøres på utallige måter, og ligger egentlig i alt politiet gjør. Det er forebyggende å vise seg frem, være til stede og pågripe noen. Hvis vi går inn i alle oppgavene med et ønske om å forebygge kriminalitet så får vi kanskje en enda bedre polititjeneste også. Når vi pågriper noen er det jo for å forebygge at kriminaliteten skjer flere ganger, og når vi må etterforske en sak er det jo fordi vi ikke klarte å forebygge den, sier Ludvigsen.
Må få flere ressurser til digitale beslag
Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?
– Politiet er underdimensjonert, og det er den største utfordringen til norsk politi nå. Kriminaliteten har flyttet på seg, så selv om det er nedgang i kriminalitet på gata, så har det flyttet seg over på digitale plattformer. Politiet har for få ressurser til å forholde oss til det som er relatert til internett og særlig digitale beslag. Vi som jobber i politiet er kanskje ikke de som er mest opptatt av data og digitalisering, men enten må vi rekruttere folk med den interessen, ellers må vi sørge for at de som jobber i politiet tilegner seg denne type kompetansen og ønsker å jobbe med denne type saker. Bare når det gjelder sedelighetssaker så har vi hatt en kraftig økning i beslag, men ikke den samme økningen i personal og utstyr. Dette fører jo til at vi ikke får tatt unna beslagene vi gjør godt nok, og raskt nok, og at etterforskningen mange ganger går for tregt, sier Ludvigsen.
Jeg jobber ikke i politiet – jeg ER politi
Hvorfor er du medlem i PF og hvorfor synes du jobben PF gjør er viktig?
– For meg var det helt naturlig å bli medlem av en arbeidstakerorganisasjon da jeg begynte å jobbe. Det er viktig at noen kan ta kampen for oss og passe ryggen vår, sørge for at vi får den lønnen vi har krav på og gode arbeidsforhold, så vi kan konsentrere oss om å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre. Dessuten er det viktig at noen kjemper for like rettigheter for alle, slik at det ikke bare er de som er flinke til å fremme sin sak som får mer, sier Ludvigsen, som har vært medlem i Politiets Fellesforbund siden 1989.
Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?
– Nei, det har jeg aldri vurdert. Jeg har blitt tilbudt andre jobber, men aldri på alvor vurdert å slutte i politiet. Jeg tror jeg ville synes det var kjedelig å gjøre ting som jeg føler er mindre viktig enn den jobben jeg nå gjør her i politiet. Det å være politi er en så stor del av hvem jeg er. Jeg jobber ikke bare i politiet, jeg ER politi, sier han.