Månedens PF’er Renate Klev har fast vakt på politibåten i Mandal gjennom hele sommeren. En polititjeneste som tidligere har måttet vike på grunn av stramme budsjett.
Hvorfor er det viktig at politibåten er på sjøen nå i sommermånedene?
– Det er viktig at politiet er på sjøen for å forebygge at det skjer alvorlige hendelser her. Det er stor båttrafikk her i sommermånedene. Hvis vi ikke er tilstede der folk ferdes så gjør det noe med oppdagelsesrisikoen og holdningene til folk. Vi har hatt en rekke ulykker med tragisk utfall her i regionen tidligere, og det vil vi prøve å unngå. Vi slår ned på promille, fart, manglende lanternebruk og vestbruk. Promillegrensen er høyere på sjøen, men det er ikke lenger snakk om snekkefylla. Båtene som brukes nå er store skjærgårdsjeeper, og det er høyere fart. Nå som fellesferien er godt i gang og det blir varmere i været blir det også travlere på sjøen, og det er viktigere at vi er på plass og kontrollerer, sier politibetjent og båtfører, Renate Klev.
Viktig signal å være på sjøen
Det har vært kuttet i politiets innsats på sjøen på grunn av stramme budsjett tidligere – hvordan har du jobbet for å få politibåten i drift her i Mandal?
– I fjor var vi bare ute med båten ett par vakter, og da tok vi to personer med over to i promille. Det er høyt. Når de da igjen sier at vi ikke skulle vært der fordi vi ikke har penger til å ha vakt på sjøen så sier det noe om signalene vi sender ut. Jeg har derfor meldt ifra videre til båtansvarlig her i politidistriktet og sagt min mening om viktigheten av at vi er mer tilstede på sjøen. Jeg synes det er bra både for publikum og for oss som er båtførere at vi nå får vært mer på sjøen. Når vi har båten i beredskap er det jo viktig at vi kan håndtere den også, sier Klev, som er veldig fornøyd med at de nå får den treningen de trenger med båten.
Har politireformen påvirket båttjenesten noe?
– Hos oss har ikke reformen påvirket i noen grad da vårt distrikt ikke har blitt slått sammen med noen, så vi er organisert som tidligere. Vi jobber på et lite sted, og måten vi jobber på her fungerer bra. Vi har lenge holdt på med politiarbeid på stedet, men det som har gjort jobben bedre er jo at vi nå alle har fått telefoner som gjør at vi har informasjon lettere tilgjengelig. Det er kjempeflott. Politiarbeid på stedet gjør også at vi har mye mindre etterarbeid, sier Klev.
Kan ikke la båten stå
Også POD har fokus på havnepoliti nå i sommer – hva er kravene fra POD og hva tenker du om dette?
– Ja, nytt for året er at båttjenesten har kommet inn i politiets styringsverktøy. Det betyr at vi har måltall vi skal oppnå, og båten kan derfor ikke plasseres på land. Bare i Agder skal vi kontrollere 2300 båter i sommer. Politimesterne må svare for de resultatene vi får. Havnepolitiet er en fin måte i vise frem politiet på, og vise at vi er der hvor folk ferdes.
Vi er tatt ut av ordinær turnus nå i sommer, og det er satt inn to ekstra sommervikarer for oss, slik at vi kan konsentrere oss om båttjenesten. Det er kun operasjonssentralen som kan beordre oss på land, og vi blir derfor ikke spist opp av andre tjenester og papirarbeid.
Publikum virker også fornøyd med at vi er på sjøen, og 99 prosent av tilfellene hvor vi gjør kontroller er folk blid og fornøyd og takker oss, selv om de kanskje får en bot. Særlig fornøyd er de med promillekontrollene, i alle fall når de har alt i orden selv, sier Klev og ler.
Liker det uforutsigbare og å hjelpe andre
Hvorfor jobber du i politiet?
– Jeg har jo sett opp til politiet siden jeg var liten, og lurt på om det er noe jeg kan bli. Jeg husker jeg så politiet gå først i 17.mai-toget her i Mandal, og tenkte at sånn vil jeg også gjøre. Siden jeg ble politi har jeg gått i toget hvert år, sier Klev og ler.
– Jeg tror vi som jobber i politiet må trives med det som er annerledes og uforutsigbart. Jeg liker å være der for andre. Det har vært tydelig i også de andre jobbene mine. Jeg begynte i sjøforsvaret hvor jeg hadde førstegangstjeneste, og her var jeg medic. Jeg var også heldig og fikk være med på 3,5 måneds seilas med Fridtjof Nansen, og jeg var fagleder for helseøvelser. Dette gav mersmak og gjorde at jeg tok sykepleierutdannelse fordi jeg hadde lyst til å bli ambulansemedarbeider. Det er jo også et yrke hvor du må takle uforutsigbare hendelser og være der for andre. Nå har jeg vært politi i fire år og trives veldig godt med det. Til høsten skal jeg begynne på en master i ledelse for å utvide mulighetene mine, sier Klev.
Hva er det beste med å jobbe i politiet?
– Det er litt rart at vi trives så godt ettersom rammevilkårene absolutt ikke er de beste, men jeg trives så godt med å være der når noe skjer og være der for folk. Jeg liker mestringsfølelsen det gir å takle situasjoner når du aldri vet hva dagen bringer. Nå i sommer trives jeg jo ekstra godt når jeg får være båtfører i tillegg. Dessuten er det veldig positivt at det er så mange muligheter innad i politietaten. Jeg har vært studieveileder en stund nå, og instruktør i politiarbeid på stedet. Jeg er også valgt inn som styremedlem i PF i Agder, og det å være aktiv i fagforeningen gir også mange fine muligheter i kurs og opplæring. I tillegg skal jeg som nevnt ta en master i ledelse til høsten, sier Klev.
Vi faller ofte bakpå
Hva er politiet viktigste oppgave i dine øyne?
– Politiets viktigste oppgave er å være tilstede i nærmiljøet, og være i nærheten slik at vi kan trå til og være til hjelp for publikum. Det er også viktig for å kunne forebygge kriminalitet. Vi må være nok folk til at vi kan ta tak i alvorlig kriminalitet og narkotikakriminalitet, og forebygge at det skjer. Problemet nå er at vi ofte handler reaktivt og ikke proaktivt fordi ressursene ikke strekker til, sier Klev.
Hva synes du er den største utfordringen norsk politi står ovenfor nå?
– Den største utfordringen nå er at vi så ofte faller bakpå. Vi har mer enn nok med å klare å holde hodet over vannet ettersom vi ikke er nok folk. Vi må håndtere det viktigste først, og da er det ikke tid til noe mer. Vi kommer oss gjennom dagen, men det er ikke tid til oppsøkende tjeneste, å knytte kontakter, være synlig ute så mye som vi burde. Dette drukner ofte i skrivebordsarbeid. En ting er jo at dette er utfordrende for publikum, fordi vi ikke kan forebygge på så god måte som vi ønsker, men det sliter jo også på oss og relasjonene innad på stasjonen, sier Klev.
Gi oss de pengene vi trenger for å løse samfunnsoppdraget
Har du noen gang vurdert å slutte som politi og i så fall hvorfor?
– Jeg har ikke vurdert å slutte, men samtidig vil jeg ikke bli i politiet gjennom hele arbeidslivet for enhver pris. Jeg trives utrolig godt i politiet nå, men det som vil være avgjørende for meg er den totale belastningen og slitasjen som følge av arbeidsvilkårene. Slik som det er i dag forlanges det mer og mer av oss, og vi er ikke nok folk ett sted.
Jeg er lei av at politiet skal bli et politisk spill foran valgår, for eksempel som nå. De må heller lytte til de behovene som er i politiet og bevilge de pengene som trengs for at vi kan løse samfunnsoppdraget vi er satt til på best mulig måte, sier Klev, og får støtte fra sin makker Børge.
Hvorfor er du medlem i PF og hvorfor synes du jobben PF gjør er viktig?
– Vi blir jo på en måte tvunget inn når vi begynner på Politihøgskolen, sier Klev og ler. Hun legger til at hun er veldig fornøyd med å være PF-medlem.
– Det er flott å vite at det er noen som hele tiden står på for arbeidstakerne, og ikke bare tar til takke med det første og beste vi blir tilbudt. Etter at jeg ble med i styret i PF her i Agder har jeg også fått et bedre innblikk i hvor mye jobb fagforeningen legger i å jobbe frem de beste arbeidsvilkårene for oss i politiet. Jeg skulle ønsker medlemmene så hvor mange prosesser PF er involvert i, både lokalt og sentralt. Det er veldig spennende å få mer innsyn i den jobben som ligger bak det som blir bestemt. Det å ha bakgrunnsinformasjon rundt de beslutningene som blir tatt gjøre at enten man er enig eller uenig i resultatet så forstår man at det ligger en del tanker bak det som gjøres, sier Klev.
