Årets reviderte nasjonalbudsjett inneholdt lite nytt for politiet

– Noe av det første den nye justisministeren gjorde var å legge fram trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten. Disse vurderingene var skjerpet, blant annet når det gjaldt sannsynligheten for sabotasje mot Norge i 2025, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund, som en første kommentar på revidert nasjonalbudsjett, hvor politiet ble tilført 12,5 millioner kroner i netto midler.

NSM advarer

Sjefen for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Arne Christian Haugstøyl, skriver i rapporten Risiko 2025: "Nå er det på høy tid å bevege seg fra risikovurderinger til iverksettelse av konkrete tiltak som har en positiv påvirkning på risikoen". NSMs rapport sier også: "PST advarer om at sabotasjeforsøk i Norge er sannsynlig. Det er svært alvorlig og noe norske myndigheter og virksomheter må agere på umiddelbart. Vi kan ikke forvente at det kommer flere varsler før en potensiell sabotasjeaksjon".

– I løpet av 2025 har flere i politiet ytret seg kritisk til manglende forståelse og satsing på politiet i forbindelse med dagens skjerpede sikkerhetspolitiske situasjon, sier Skatvold.

Politiet selv har løftet problemstillingene

Fra Vest politidistrikt har både politimester Kaare Songstad og sjef for fellesoperative tjenester, Kjetil Rekdal, løftet problemstillinger knyttet til manglende satsing på politiet. Politimester Ida Melboe Øystese i Oslo politidistrikt har vist til hovedstadspolitiets manglende kapasitet til å følge opp henvendelser fra publikum og at politiet mister ansatte til andre offentlige og private virksomheter.

Fra Nordland politidistrikt har politimester Heidi Kløkstad og operativ planlegger Vegar Kristiansen påpekt de betydelige utfordringene distriktet har knyttet til beredskap, etterforskning og undersøkelse av mulige sikkerhetstruende hendelser.

I løpet av de siste månedene har flere stemmer med kompetanse fra Forsvaret uttrykt bekymringer knyttet til politiets manglende kapasiteter, herunder tidligere forsvarssjef Harald Sunde, førsteamanuensis Anders Romarheim og professor Tormod Heier ved Forsvarets Høgskole.

– Til tross for dette oppleves det ikke som om regjeringen verken følger trusselvurderingene, stemmene fra politietaten eller Forsvaret med handling. I forrige uke kom nasjonal sikkerhetsstrategi. Også der virker det som om regjeringen ikke har forstått politiets sentrale rolle i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier forbundslederen.

Hun påpeker at politiet, har ansvar for den blå sonen – alt som ligger under terskelen for krig. Da er det avgjørende at politiet settes i enda bedre stand til å ivareta dette kritiske samfunnsoppdraget i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Går ut over tilliten

De siste årene har det vært en stor økning i ressurskrevende kriminalitetstyper som organisert kriminalitet, ungdomskriminalitet, økonomisk kriminalitet og cyberkrim – parallelt med at politiet har fått et stort tilfang av nye sikkerhetstrusler som det forventes at etaten håndterer, som hybride og sammensatte trusler under terskelen for krig.

– Når befolkningen opplever at politiets kapasitet til å håndtere trusselbildet på kriminalitet reduseres, vil i første omgang tilliten til politiet synke. Det er selvsagt en bekymring vi har, men det som kanskje er verre, er at dersom tilliten til politiet synker, vil tilliten til regjering og storting synke. Det bør bekymre flere enn Politiets Fellesforbund, avrunder PF-leder Unn Alma Skatvold.