Nærpoliti eller fjernpoliti?

Møtet fant sted i Håndverkeren Kurs og Konferansesenter, i Oslo. Invitert var også Kenneth Berg, politiinspektør og leder av Fellesenhet for operativ tjeneste i Sør-Øst politidistrikt.

I følge Regjeringen, er nærpolitireformens overordnete mål «å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer».

Det hersker likevel en relativ stor uenighet om måloppnåelsen, blant annet som følge av at antallet politistasjoner er redusert.

Ulike oppfatninger om virkeligheten

Før Bolstad fikk ordet, innledet Berg litt om hvordan han så på bakgrunnen for politireformen. Blant annet viste han til bakenforliggende rapporter, forventninger og utviklingstrekk. Som han mente at på mange måter gjennomføres godt.

Selv om rammer og retningslinjer for reformarbeidet foreligger, påpekte Berg samtidig at noe av dette reelt sett likevel virker for ambisiøst. Ikke minst, så sa han også at politiet har et forbedringspotensial fremover, som kan løses bedre ved at det i politiet drives en mer jevnlig organisasjonsutvikling.

– En viktig del å legge mer vekt på fremover, er åpenbart å lytte til folk som jobber der ute. Og mye som er ment og opplevd fra det holdet, går igjen i blant annet relevant forskningsarbeid og undersøkelser som er gjort, sier Bolstad.

Tross alt, Berg er dog ikke i tvil om at reformen fungerer: det er mer kvalitet i det arbeidet som gjøres, det er lagt til rette for bedre og mer utstrakt bistand og samarbeid, og politiet er på vei til å bli mer profesjonelt. Her viste han blant annet til en større og bedre OPS, med henblikk på både operasjons- og informasjonssikkerhet.

– Politiet må ha lik polititjeneste for alle kommuner, med krav om responstid og reiseavstand, slik at det ikke blir et "klasseskille" mellom landets kommuner, påpeker Bolstad.

Gap mellom bestilling og faktisk hverdag

Bolstad sa seg en del enig i Bergs betraktninger. Men poengterte tydelig at det er et gap mellom det som er politisk bestilt i reformen og hva som faktisk skjer der ute. Undersøkelser viser at tilliten til politiet er klart svekket, hvis tillit er etatens viktigste arbeidsverktøy.

Deretter fulgte Bolstad dette opp med flere konkrete beskrivelser.

For eksempel mener Bolstad at det i fremtiden tydeligere må fremkomme og være en oppfatning blant befolkningen at det er politiet som er til for samfunnet og ikke omvendt. Politimeldingen fra både 1981 og 1986, om politiets ti grunnprinsipper, er grunnfjellet i tillitsforholdet som ikke kan rokkes ved.

Bolstad viste også til øvrige virkelighetsbeskrivelser fra landets politidistrikter, som illustrerer forskjellene mellom teorien i reformen og den praksis som finner sted.

– Det er viktig at vi forholder oss til fakta rundt det som faktisk skjer, og ikke føleri. Flere rapporter fra DIFI, som sågar har blitt bestilt av justis- og beredskapsdepartementet, viser til at nærpolitireformen er et godt stykke fra å lykkes. Forskning fra Politihøgskolen (PHS) kan sies å underbygge dette, der boken "Politireformer" fra det holdet konkluderer med at politiet har blitt én ting - nemlig fjernere fra befolkningen, sier Bolstad.

– Så har vi også forskningen fra OsloMet å lene oss på, om nærpolitireformen og relasjoner til publikum, som konkluderer liknende i samme gate som PHS, forteller Bolstad videre.

Realitetsorientering

Politiets Fellesforbund er opptatt av at befolkningen skal ha høy tillit til politiet. Dette krever at politiet er tilgjengelig og til stede i lokalsamfunn i det daglige. Det bør være et lokalt forankret og integrert nærpoliti, som har tilstrekkelige ressurser, kompetanse og slagkraft, som trengs for å utøve samfunnsoppdraget.

– Det er positivt at justisminister Jøran Kallmyr er tydelig på at han tar nevnte forskning på alvor, noe som for øvrig også forrige justisminister, Tor Mikkel Wara, var tydelig på. Det er viktig at vi sammen fremover gjør noe med det virkelighetsbildet som er beskrevet, avrunder Bolstad.