«Astri Aas-Hansen tåkelegger fakta»

«Les deg opp» var formaningen fra justisminister Astri Aas-Hansen til Høyres Mahmoud Farahmand i Nettavisen på søndag. Han ble anklaget for å ha bommet på fakta da han uttalte at Norge har blitt mer utrygt med Arbeiderpartiet i regjering.

Lemfeldig forhold til fakta

En analyse av hvorvidt Norge er mer utrygt og hva som eventuelt er årsakene til det, er en oppgave for forskningsavdelingen på Politihøgskolen. Vi må forholde oss til fakta.

Måten fakta presenteres på, ser det derimot ut til at justisministeren har et lemfeldig forhold til.

Ifølge Astri Aas-Hansen har politiets budsjetter økt med 26 prosent siden 2021. Det er en imponerende økning. Tallretorikk er en effektiv kommunikasjonsstrategi og ingen kan ta henne på faktafeil.

Justisministeren selger inn økningen i politibudsjettene som en satsing mot utfordringene Farahmand beskriver, men det hun derimot ikke nevner er at veksten er nominell.

Bruken av nominelle tall har hun tidligere erkjent i Stortingets spørretime.

Akkurat som i privatøkonomien er det forskjell på hva som står på lønnsslippen og hva du faktisk har å rutte med. Når lønningsdagen kommer og regninger skal betales, er beløpet som faktisk kommer inn på konto det du forholder deg til. Hvor mye du fikk utbetalt brutto før skatten ble trukket, er totalt uinteressant når du står på Rema og skal betale.

Så hvor blir det av pengene?

Den trauste hovedforklaringen på det er helårsvirkningen av lønnsoppgjøret.

76 prosent av politibudsjettet er personellkostnader.

La oss ta 2024 som et eksempel: 23 milliarder kroner var satt av til drift av politiet i 2024. Økningen fra året før var 1,8 milliarder.

1,2 milliarder av økningen er lønns- og prisvekst.

Hvorfor får ikke velgerne vite at hele 67 prosent av satsingen justisministeren skryter av går til å dekke lønnsoppgjøret og prisstigning på de samme varene og tjenestene politiet allerede bruker?

Etter lønns- og prisstigning er trukket fra, står det en økning på 600 millioner kroner på kontoen til politiet i 2024. Det utgjør en økning er 2,6 prosent av den totale rammen i post 440, som er politiets post i statsbudsjettet.

2,6 prosent er den reelle satsingen på alle de nye utfordringene politiet står i. Det er alvorlige utfordringer vi kan lese om daglig, som den sikkerhetspolitiske situasjonen, ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk.

Det imponerer ikke.

Tallretorikk som trygghetspolitikk

I en partilederdebatt på Politiets Fellesforbund-kongressen i april advarte Erna Solberg om regjeringens tallmagi. Regjeringen skryter av nominelle tall, men det de egentlig skryter av er prisstigningen. Solberg kalte det «dårlig politisk debatt».

Når lønns- og prisvekst utgjør en så stor andel av økningen i politibudsjettet, bør det fremgå av statsbudsjettet. Det gjør det ikke.

I 2021 ble nemlig denne informasjonen tatt ut av tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet.

Dermed ble det vanskeligere å fange opp når nominelle tall presenteres om politisk satsing. Dette er en endring som svekker åpenheten og kan føre til politisk tallmanipulasjon. Det er et demokratisk problem.

Regjeringen presenterte et statsbudsjett som lover trygghet for fremtiden.

Tallmagi gir ikke en tryggere fremtid.

Marie Tøkje
organisasjonssekretær, Politiets Fellesforbund Vest

Debattinnlegget ble først publisert i Nettavisen 30.10.2025.