Politiutdannede forsvinner fra politiet

De siste fire årene har 1 727 politistudenter bestått bachelorutdanning ved Politihøgskolen. Av disse er 280 ikke ansatt i politiet. Kun 68 av 701 som har bestått i Politihøgskolen i 2023 og 2024 har fast jobb i politiet.

– Vi ser nå at nyutdannede politifolk søker seg bort fra politietaten. Hittil i år er det registrert rundt 100 i politistilling som har valgt seg en jobb utenfor politiet. De er lei av usikkerhet, midlertidige stillinger og stort arbeidspress. De er frustrerte over dårlige lønns- og arbeidsvilkår og følelsen av å ikke strekke til, sier forbundslederen.

Hun påpeker at lav lønn gjør at mange unge politifolk må ha deltidsjobb i tillegg til full politistilling.

– De søker seg ut av politietaten og over til faste, langt bedre lønnede stillinger andre steder. Det er dyrbar kompetanse som mest sannsynlig ikke kommer tilbake til politiet dersom situasjonen ikke endrer seg, sier Skatvold.

Norge blant landene i Europa med lavest politidekning

Norge ligger på bunn i politidekning i Europa. Den svenske regjeringen har satt et mål om en politidekning på snittet av EU-landene, det vil si tre politifolk per 1000 innbygger. I Norge har flere politidistrikt en dekning på rundt 1,5 per 1000 innbyggere.

– I Norge har vi hatt et mål om 2 per tusen innbyggere på nasjonalt nivå, men for første gang, siden vi nådde målet i 2020, viser tallene nå at vi ligger under. Dette sier noe om at budsjettsatsningene de siste årene ikke har ført til mer politi, sier Unn Alma Skatvold.

Hun mener svenske politikere virkelig har våknet når det gjelder å investere i trygghet og bekjempe kriminalitet.

– Dessverre ser vi at norske politikere virker mer opptatt av å fremstå som tøffe i media fremfor å sette politiet i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet bedre enn i dag, sier forbundslederen.

Savner ærlighet om budsjettene

Nylig var det pressekonferanse med statsministeren, finansministeren og justisministeren på Mortensrud politistasjon. Der ble satsing på politiet presentert som en nyhet. Det som ikke kom fram var at mye av denne satsingen er videreføring av midler som ble lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer lønns- og prisvekst som også skal dekkes av de samme midlene.

– Majoriteten av de pengene som tilføres politiet har vært helt nødvendig kompensasjon for økt prisvekst, økte pensjonsutgifter, etterslep i utskifting av utstyr og materiell og økte IKT-kostnader. Disse pengene kan ikke brukes til å ansette flere i politiet, øke synlighet, tilstedeværelse og bedre forebygging, sier Skatvold.

Behov for taktskifte

Svært grov og alvorlig kriminalitet skjer i hele landet. I løpet av første halvår 2024 har det vært flere drapssaker og ofre enn det var årlig i perioden 2014-2021. I tillegg preges både mediebildet og politiet av skyteepisoder, bomber, knivstikkinger og kidnappinger. Disse sakene er gjerne komplekse, grenseoverskridende og involverer kriminelle nettverk blant annet fra Sverige. Antall bedragerier og økonomisk kriminalitet øker massivt. Dette er mindre synlig kriminalitet, men medfører enorm belastning og store økonomiske tap både for enkeltpersoner, bedrifter og velferdsstaten.

– Det mangler ikke på eksempler, analyser og kunnskapsgrunnlag. Både Politiets trusselvurdering, Økokrim, Kripos og Europol viser at det er en alvorlig utvikling både i Europa og Norge. Vi opplever at politikerne stadig reiser til våre nordiske naboland for å lære om bekjempelse av vold og gjengkriminalitet, men når skal de begynne å lytte til våre egne kompetente fagmiljøer? spør Unn Alma Skatvold.

Hun påpeker at for å sette politiet i stand til å kunne forebygge og bekjempe kriminaliteten bedre er det helt nødvendig å ansette hver eneste politiutdannede vi har og investere både i IKT, utstyr og nødvendig kompetanse i politiet. For eksempel har politiet flere enn 1400 uniformerte kjøretøyer.

– Det er et stort paradoks at det ikke settes av investeringsmidler til å fornye disse kjøretøyene i statsbudsjettet. Helt nødvendige utskiftninger av disse vil derfor gå ut over bemanningen da dette er den viktigste budsjettregulatoren ute i politidistriktene, sier forbundslederen.

Hun mener at vi nå lapper for mye og skjuler hvor dårlig det virkelig står til.

– Seksjoner og avsnitt har blitt redusert eller lagt ned, som forebyggende enheter, tilstedeværelse på nett og trafikk. Vi har store områder i landet hvor det knapt er politipatruljer. Skjer det to parallelle store hendelser i et politidistrikt, har knapt noen kapasitet til å håndtere dette på en tilfredsstillende måte. Det er uutholdelig både for innbyggerne og politiet, avslutter Skatvold.