– Politikerne har tatt signalene!

Politiets Fellesforbund gjennomførte i juni en spørreundersøkelse mot et representativt utvalg av Norges befolkning. Der ga noen av svarene grunn til bekymring:

77 prosent svarte nei på om de har tillit til at politiet har nok ressurser til å bekjempe og forebygge kriminalitet. 72 prosent mener at politiet har blitt mindre synlig de siste årene. Og 42 prosent er bekymret for at enten man selv eller en av sine nærmeste skal bli utsatt for kriminalitet. Og bare seks av ti tror at politiet vil komme når de trenger det.

– Tilliten til politiet i Norge er svært høy sammenlignet med en rekke andre sammenlignbare land. Og jeg vil ikke svartmale politiet på noen måte, men det viser seg at de som har hatt kontakt med politiet – som har blitt utsatt for kriminalitet, svindel eller går til en anmeldelse og opplever at saken blir raskt henlagt – der synker tilliten til politiet. Og dette har med ressurser å gjøre. Det er dette den ferske spørreundersøkelsen er med på å understreke, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Rutinerte debattanter

Trude Teige – med lang fortid i TV 2 og som nå er stjerneforfatter – ledet debatten med stø hånd. Med i panelet var Unn Alma Skatvold fra PF; politidirektør Benedicte Bjørnland; politimester Kjerstin Askholt fra Agder politidistrikt; samt politikerne Helge Andre Njåstad (Frp, leder av justiskomiteen på Stortinget), Odd Harald Hovland (Ap, medlem av justiskomiteen) og Ingunn Foss (H, medlem av justiskomiteen).

Lik virkelighetsforståelse

Alle i panelet hadde sammenfattende virkelighetsforståelse av hvilken situasjon politiet er i og fulgte opp PF-leder Unn Alma Skatvold:

Odd Harald Hovland (Ap): – Vi har vært gjennom en tid med spesielle utfordringer. Det ble derfor bevilget ekstra midler, 1,9 milliarder kroner, i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Jeg tror et totalberedskapsforlik blir svært viktig, og der skal politiet prioriteres.

Ingunn Foss (H): – Jeg er særlig bekymret for hva som skjer i byen vi er i, Arendal. Vi ser et økt kriminalitetsbilde og at svenske gjenger er i ferd med å etablere seg her. Politiet må prioritere innenfor det prioriterte på grunn av ressursmangel. Jeg mener at tiden er overmoden for en langtidsplan for politiet og et politirolleutvalg.

Helge Andre Njåstad (Frp): – Jeg har kort fartstid i justiskomiteen, men opplever at det er et privilegium å være i denne komiteen. Jeg har truffet dyktige fagfolk i politiet og skjønner til fulle at politiet i Norge nyter høy tillit. Når det er sagt er jeg glad for at et stort flertall på Stortinget nå har tatt til orde for en mer langsiktig styring av politiet. Man kan ikke styre fra måned til måned. Regjeringen skryter av at 1,6 milliarder i revidert nasjonalbudsjett (RNB) var et stort løft, men store deler av midlene gikk til pensjon og IT-lisenser, og slik feilaktig kommunikasjon blir gjennomskuet. Vi trenger flere politifolk.

Benedicte Bjørnland (politidirektør): – Jeg vil understreke at vi ikke er i samme situasjon som i Sverige, men kan opplyse om at vi har kartlagt flere enn 1200 enkeltindivider og 73 kriminelle nettverk som vi følger nøye. Vi skal forfølge, ransake, beslaglegge og straffe lovbryterne. Mine tall viser at vi har fått 1,8 milluarder ekstra utover statsbudsjettet i år, men jeg vil si at vi sitter igjen med rundt 300 millioner kroner i friske midler etter revidert nasjonalbudsjett, og disse skal gå til å ansette flere. Vi er nå 370 flere ansatte i norsk politi enn ved utgangen av mai. Mange av disse er sommervikariater, men jeg har et håp om at vi er flere hundre flere ansatte ved utgangen av året, uten at jeg kan komme med et konkret tall. Jeg kan love at vi skal bruke hver eneste krone vi får!

Kjerstin Askholt (politimester i Agder): – Det har vært et problem at vi har måttet sideforflytte ressurser. Politiet er en beredskapsetat, så det er vi vant til, men jeg må medgi at vi er på læret ressursmessig her i Agder. Så langt i år har vi fått 21 nye stillinger, og 10 av dem er øremerket de nye politikontorene i Åseral og Kvinesdal. En langtidsplan er kjempeviktig. Og jeg synes vi må lære av våre naboland og jobbe forebyggende. Jeg har 30 år bak meg som leder i justissektoren og føler at jeg har noe å bidra med.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Få studentene i jobb!

Viktigheten av å få flere politifolk var det unison enighet om. Og Helge Andre Njåstad la vekt på at Politihøgskolen (PHS) fortsatt må være en attraktiv utdanningsinstitusjon:

– Jeg ser med engstelse på at søkertallene til Politihøgskolen for første gang på mange år nå er i ferd med å falle. Det har selvfølgelig sammenheng med at mange frykter å utdanne seg til et yrke det ikke finnes jobber til. En langtidsplan og god planlegging er uten tvil kjempeviktig, sa Njåstad.

– Virkelighetsbeskrivelsen har gått inn!

Unn Alma Skatvold understreket at norsk politi i 2022 og 2023 har blitt over 500 stillinger færre. Omfanget på satsingen i revidert nasjonalbudsjett (RNB) vil hun derfor korrigere:

– Revidert nasjonalbudsjett er et korrektiv for feilaktig budsjettering i utgangspunktet. Mye av summen handler derfor om å dekke opp minus og kostnader vi ikke fikk dekket i opprinnelig budsjett. Men det er en satsning i forhold til gjengkriminalitet og den skal vi bruke godt. Vi kommer til å ansette flere, men jeg er usikker på om vi kommer over det antall vi har nedbemannet og det er derfor viktig at politikerne nå ikke overselger denne satsningen slik at de skaper falske forhåpninger. Det vil igjen kunne svekke tilliten til politiet i neste trinn. Jeg tar nå for gitt at politikerne følger opp løftet om langtidsplan og politirolleutvalg. God planlegging må til. Under debatten i dag ble det sagt at kriminalitet flytter seg over til det digitale rom. Det mener jeg er en feil formulering. Visst blir det mer kriminalitet i det digitale rommet, men den kommer i tillegg til den som utøves i det offentlige rom. Syv av ti opplever at politiet er mindre tilgjengelig. Vi trenger flere ressurser. Vi trenger både løsninger og ressurser til å håndtere digital kriminalitet, men i høyeste grad også den kriminaliteten vi opplever i det offentlige rom, sa Unn Alma Skatvold.

Må planlegge helt opp til krig

Politidirektør Benedicte Bjørnland etterlyser også en bedre mulighet til å langtidsplanlegge. Og hun kom med noen alvorlige utsagn:

– Jeg sier ikke at det eksisterer noen stor trussel om at Norge vil havne i direkte krig, men politiet må planlegge helt opp til nivået under krig. Vi må forvente hybrid krigføring, cyberangrep, sabotasjeaksjoner, migrasjon som politisk virkemiddel og infrastruktur som ødelegges. Alle slike typer oppgaver er det politiet som er satt til å håndtere. Derfor trengs flere folk. Jeg vil at alle som har utdannet seg på Politihøgskolen skal sikres jobb, sa politidirektøren.