Regjeringen fremmer nå forslag om å øke driftsbudsjettene til politiet med 547 millioner kroner og til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 28 millioner kroner for 2022, hovedsakelig til utvidet kapasitet for registrering av flyktninger. – Positivt og helt nødvendig, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.
Forslaget styrker også politiets og PSTs arbeid med å avdekke sammensatte trusler og etterretning i Norge, med totalt 57 millioner kroner. Midlene skal gå til økt bemanning og anskaffelse av utstyr til politiet og PST lokalt.
Det kommer fram i en proposisjon fra regjeringen til Stortinget om endringer i statsbudsjettet 2022, med økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina.
Krevende situasjon for både flyktninger og ansatte
– Det er positivt at regjeringen bevilger penger slik at politiet kan løse et krevende oppdrag om å registrere et langt høyere antall flyktninger enn mottaksapparatet var rigget for. Det må tas flere grep nå, og disse midlene er derfor helt nødvendige, sier forbundsleder Skatvold.
Hun besøkte nylig Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Dit er mange politifolk allerede flyttet de siste ukene, og Politiets utlendingsenhet (PU) skal styrkes ytterligere med flere årsverk.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Det er en utfordrende situasjon i Råde. Mange flyktninger står i
fortvilte situasjoner hvor de har reist fra sitt og sine, og med mange
tragiske og vonde skjebner. Samtidig gjør dette at våre medlemmer nå
opplever høyt arbeidspress, vanskelige arbeidsforhold og lite
forutsigbarhet, sier Skatvold.
For å øke registreringskapasiteten har politiet etablert tilbud om
registrering av asylsøkere på 18 steder i Norge, i tillegg til Nasjonale
ankomstsenter i Råde. Det jobbes også med å etablere et nytt
registreringssted sentralt på Østlandet for å øke kapasiteten
ytterligere, skriver Politidirektoratet.
Politiet må styrkes for fremtiden
– Erfaringene fra de siste årene – med både migrasjonsstrømmen i
2015, koronapandemien de siste to årene og nå en ny flyktningkrise –
viser at politiets grunnberedskap må styrkes med økte ressurser og flere
folk, for å håndtere kriser som vil gjenta seg i ulik form i årene som
kommer, slår Skatvold fast.
Hun trekker fram at mange nyutdannete fra Politihøgskolen går fra det
ene korte vikariatet og engasjementet til det neste, og at dette ikke
gir et godt førsteinntrykk av politiet som arbeidssted.
– Vi forventer at regjeringen, som både har varslet «storrengjøring» i
arbeidslivet for å sikre faste, hele stillinger og at de vil styrke
politiberedskapen, ser det store behovet for å få flere av disse inn i
faste stillinger i etaten. Det vil styrke beredskapen og gjøre politiet
klar til å håndtere fremtidens kriser, konkluderer Skatvold.
Økte bevilgninger til flere deler av justissektoren
Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger til Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å få på plass mobil
befolkningsvarsling og å styrke Sivilforsvaret, til Sivil
klareringsmyndighet for økt kapasitet der, og til Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) for å styrke Nasjonalt cybersikkerhetssenter
og Varslingssystem for digital infrastruktur. For å håndtere økte
asylankomster økes også bevilgningene til både Utlendingsdirektoratet
(UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), på til sammen
7,1 milliarder inkludert styrkingen av politiet.
– Regjeringens viktigste oppgave nå er å sørge for trygghet. Folk
skal være sikre på at vi har et solid forsvar og god beredskap. Vi
foreslår derfor ekstrabevilgninger for å møte den nye situasjonen og
behovet for en forsterket sivil og militær beredskap. Nå inviterer vi
resten av partiene til et bredt forlik for å trygge Norge, sier
finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.