For å øke sikkerheten på våre tjenester har vi erstattet innlogging til Min side med ny pålogging via BankID. Les mer >
PF Forsikring: SmartDelay+ har fra tid til annen tekniske problemer, benytt da manuell løsning til problemet er løst. Les mer >
Lønnsoppgjøret: Statsansatte: Lønnsøkning forventes utbetalt med februar-lønna | Rikslønnsnemnd satt til 7. november | Alle streikebidrag er utbetalt | Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
Her kan du lese om lønnsoppgjøret skritt for skritt.
En tariffavtale er en avtale mellom to parter, en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver- eller arbeidsgiverforening om lønn og ansattes rettigheter i arbeidsforholdet. Vanligvis gjelder en tariffavtale for to år. Fristen for å si opp denne står i avtalen. Forhandlingene om ny avtale kalles tarifforhandlinger. Det er dette som er et tariffoppgjør.
Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) er et offentlig oppnevnt utvalg som består av partene i arbeidslivet. Utvalget gir en oversikt over den økonomiske situasjonen og gir tall for lønnsnivå og lønnsvekst i de forskjellige tariffområdene. Utvalget gir også en prognose for prisutviklingen. Det er dette tallgrunnlaget alle partene i lønnsoppgjøret forholder seg til under forhandlingene. Utvalget leverer tre rapporter hvert år – en foreløpig rapport som publiseres i februar, endelig rapport (publiseres vanligvis i mars) samt en i juni (etter tariffoppgjørene).
Før tarifforhandlingene starter forbereder partene sine krav. Forbundene legger fram sine krav for Unio, og styret i Unio vedtar overordnede krav. Det enkelte forhandlingsutvalg i Unio vedtar endelige krav. Forhandlingsutvalgene er sammensatt av representanter fra de forskjellige fagforbundene som Unio representerer. Kravene blir så lagt fram for motparten/arbeidsgiver.
Tarifforhandlingene føres enten sentralt eller lokalt, eller som en kombinasjon av disse. Bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger kan du lese i hovedavtalen og hovedtariffavtalen på de ulike tariffområdene.
Sentrale forhandlinger føres sentralt. Disse forhandlingene dreier seg om endring av lønnen/minstelønn/lønnstabellen, for eksempel det generelle tillegget og eventuelt endringer i sosiale bestemmelser. Sentrale justeringsforhandlinger dreier seg om endring av lønnsstiger og lønnsrammer. Disse forhandlingene gjennomføres primært i staten.
Lokale forhandlinger forhandles lokalt, for eksempel i politidistriktet. Disse forhandlingene, som skjer lokalt, er en del av det totale tariffoppgjøret, og føres dersom det er avsatt en pott av rammen til disse forhandlingene. I lokale forhandlinger er det partene lokalt som utvikler en egenlønnspolitikk som legges til grunn for forhandlinger og fastsetting av lønn. Partene skal finne en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål.
Det gjennomføres tariffoppgjør (lønnsoppgjør) hvert år, i staten vanligvis på våren. Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annethvert år.
Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), som lønn, pensjon og fellesbestemmelser.
Et mellomoppgjør gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det som regel bare om lønnsjusteringer, på bakgrunn av pris- og lønnsutviklingen i samfunnet.
Dersom avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivers tilbud er for stor, kommer det til brudd i forhandlingene. Et forhandlingsbrudd medfører plassoppsigelse som er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler – og et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en bestemt dato. Riksmeklingsmannen skal varsles om plassoppsigelser.
Ved forhandlingsbrudd vil mekleren etter en viss tid kalle inn partene til mekling. Mekleren legger fram forslag til ny tariffavtale. Dette kalles et meklingsforslag, eller meklerens skisse. En streik skal ikke starte før mekling er forsøkt. Det er grunnregelen i både arbeidstvistloven og tjenestetvistloven.
Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan de enten bli enige om å la konflikten bli avgjort av en frivillig lønnsnemnd. Hvis det ikke skjer og det blir streik, kan Stortinget vedta en særlov om at konflikten skal avgjøres av tvungen lønnsnemnd. Stortinget kan kun gjøre dette hvis det det er fare for helse og sikkerhet. Resultatet av tvungen lønnsnemnd er endelig og kan ikke overprøves.
Dersom partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det konflikt/streik. Arbeidstakerne lagger da ned arbeidet. Retten til å streike er en grunnleggende rett de ansatte har.
Arbeidsgiver kan igjen stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout.
Noen ganger ender en konflikt med at Riksmekleren innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten.
En ny tariffavtale kommer i stand på tre måter.
1) Partene kan bli enige under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til uravstemning blant medlemmene. Blir forslaget vedtatt, gjelder den nye avtalen fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling.
2) Er forhandlingene gått til mekling, kan Riksmeklingsmannen framsette et forslag. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det ut til uravstemning i de organisasjonene som benytter det. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt.
3) En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet i tariffavtalen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke overprøves eller sendes på uravstemning.
Uravstemning er en avstemning over et anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat. Ved uravstemning i et forhandlings-/tariffområde får det enkelte medlem i tariffområdet anledning til å si ja eller nei til et anbefalt forhandlingsresultat. Det gjelder dersom dette forbundet benytter uravstemning.
Lønnsdannelsen i Norge bygger på frontfagsmodellen, som kan beskrives ved at konkurranseutsatt næringsliv (frontfaget) forhandler først, og dernest danner utfallet herfra en norm for lønnsveksten i de forhandlingsområdene som følger etter (kilde: TBU). Blant områdene som forhandler etter er staten.
