Tariffavtale – oppsigelse
En tariffavtale er en avtale mellom to parter, en
arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver- eller arbeidsgiverforening
om lønn og ansattes rettigheter i arbeidsforholdet. Vanligvis gjelder en
tariffavtale for to år. Fristen for å si opp denne står i avtalen.
Forhandlingene om ny avtale kalles tarifforhandlinger. Det er dette som
er et tariffoppgjør.
TBU
Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) er et offentlig oppnevnt utvalg som består av partene i arbeidslivet. Utvalget gir en oversikt over den økonomiske situasjonen og gir tall for lønnsnivå og lønnsvekst i de forskjellige tariffområdene. Utvalget gir også en prognose for prisutviklingen. Det er dette tallgrunnlaget alle partene i lønnsoppgjøret forholder seg til under forhandlingene. Utvalget leverer tre rapporter hvert år – en foreløpig rapport som publiseres i februar, endelig rapport (publiseres vanligvis i mars) samt en i juni (etter tariffoppgjørene).
Kravene
Før tarifforhandlingene starter forbereder partene sine krav.
Forbundene legger fram sine krav for Unio, og styret i Unio vedtar
overordnede krav. Det enkelte forhandlingsutvalg i Unio vedtar endelige
krav. Forhandlingsutvalgene er sammensatt av representanter fra de
forskjellige fagforbundene som Unio representerer. Kravene blir så lagt
fram for motparten/arbeidsgiver.
Forhandlingene
Tarifforhandlingene føres enten sentralt eller lokalt, eller som en
kombinasjon av disse. Bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger
kan du lese i hovedavtalen og hovedtariffavtalen på de ulike
tariffområdene.
Sentrale forhandlinger
Sentrale forhandlinger føres sentralt. Disse forhandlingene dreier
seg om endring av lønnen/minstelønn/lønnstabellen, for eksempel det
generelle tillegget og eventuelt endringer i sosiale bestemmelser.
Sentrale justeringsforhandlinger dreier seg om endring av lønnsstiger og
lønnsrammer. Disse forhandlingene gjennomføres primært i staten.
Lokale forhandlinger
Lokale forhandlinger forhandles lokalt, for eksempel i
politidistriktet. Disse forhandlingene, som skjer lokalt, er en del av
det totale tariffoppgjøret, og føres dersom det er avsatt en pott av
rammen til disse forhandlingene. I lokale forhandlinger er det partene
lokalt som utvikler en egenlønnspolitikk som legges til grunn for
forhandlinger og fastsetting av lønn. Partene skal finne en felles
plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige
tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål.
Tariffoppgjør
Det gjennomføres tariffoppgjør (lønnsoppgjør) hvert år, i staten vanligvis på våren. Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annethvert år.
Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), som lønn, pensjon og fellesbestemmelser.
Et mellomoppgjør gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det som regel bare om lønnsjusteringer, på bakgrunn av pris- og lønnsutviklingen i samfunnet.
Brudd og plassoppsigelse
Dersom avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivers tilbud
er for stor, kommer det til brudd i forhandlingene. Et forhandlingsbrudd
medfører plassoppsigelse som er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes
arbeidsavtaler – og et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en
bestemt dato. Riksmeklingsmannen skal varsles om plassoppsigelser.
Mekling
Ved forhandlingsbrudd vil mekleren etter en viss tid kalle inn
partene til mekling. Mekleren legger fram forslag til ny tariffavtale.
Dette kalles et meklingsforslag, eller meklerens skisse. En streik skal
ikke starte før mekling er forsøkt. Det er grunnregelen i både
arbeidstvistloven og tjenestetvistloven.
Lønnsnemnd
Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan de enten bli enige om
å la konflikten bli avgjort av en frivillig lønnsnemnd. Hvis det ikke
skjer og det blir streik, kan Stortinget vedta en særlov om at
konflikten skal avgjøres av tvungen lønnsnemnd. Stortinget kan kun gjøre
dette hvis det det er fare for helse og sikkerhet. Resultatet av
tvungen lønnsnemnd er endelig og kan ikke overprøves.
Konflikt/streik og lockout
Dersom partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn
for lønnsnemnd, blir det konflikt/streik. Arbeidstakerne lagger da ned
arbeidet. Retten til å streike er en grunnleggende rett de ansatte har.
Arbeidsgiver kan igjen stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout.
Noen ganger ender en konflikt med at Riksmekleren innkaller til ny
mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes
konflikten.
Ny tariffavtale
En ny tariffavtale kommer i stand på tre måter.
1) Partene kan bli enige under forhandlingene. Et anbefalt forslag
til ny tariffavtale blir da sendt ut til uravstemning blant medlemmene.
Blir forslaget vedtatt, gjelder den nye avtalen fra utløpet av den
gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller
varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling.
2) Er forhandlingene gått til mekling, kan Riksmeklingsmannen
framsette et forslag. Forslaget blir først behandlet av partene
sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så
går det ut til uravstemning i de organisasjonene som benytter det. Blir
forslaget forkastet, blir det konflikt.
3) En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om
innholdet i tariffavtalen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke
overprøves eller sendes på uravstemning.
Uravstemning
Uravstemning er en avstemning over et anbefalt forhandlings- eller
meklingsresultat. Ved uravstemning i et forhandlings-/tariffområde får
det enkelte medlem i tariffområdet anledning til å si ja eller nei til
et anbefalt forhandlingsresultat. Det gjelder dersom dette forbundet
benytter uravstemning.
Frontfagsmodellen
Lønnsdannelsen i Norge bygger på frontfagsmodellen, som kan beskrives ved at konkurranseutsatt næringsliv (frontfaget) forhandler først, og dernest danner utfallet herfra en norm for lønnsveksten i de forhandlingsområdene som følger etter (kilde: TBU). Blant områdene som forhandler etter er staten.