Når en streik kan medføre fare for liv og helse, kan regjeringen kreve streiken stanset og tariffoppgjøret behandlet og avgjort av Rikslønnsnemnda. Hva innebærer egentlig det?
Hvordan stoppes en streik?
Dette foregår i praksis slik at statlige etater, typisk Helsetilsynet, gir en vurdering til Arbeidsdepartementet av farene streiken medfører. Hvis departementet konkluderer med at det foreligger fare for liv og helse, kaller de inn de streikende partene og sier at de vil legge frem et lovforslag for Stortinget om at streiken skal opphøre, og tvisten behandles i Rikslønnsnemnda. De streikende går da tilbake til arbeidet umiddelbart.
Hva skjer når streiken stoppes?
Inntil Rikslønnsnemnda har behandlet tvisten, gjelder eksisterende lønns- og arbeidsvilkår. De nye vilkårene blir fastsatt av nemnda utpå høsten, trolig i oktober.
Hovedsammenslutningen(e) som har vært i streik har ikke ny tariffavtale før Rikslønnsnemnda har behandlet tarifftvisten, men det har de som godtok forhandlings-/meklingsresultatet, såfremt medlemmene sier ja i uravstemningen. Det blir imidlertid neppe praktisk mulig å iverksette lokale forhandlinger før Rikslønnsnemndas avgjørelse foreligger.
Hva er Rikslønnsnemnda?
Rikslønnsnemnda behandler interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse (frivillig lønnsnemnd), og tvister som de lovgivende myndigheter vedtar skal løses ved tvungen lønnsnemnd.
Nemnda er sammensatt av nøytrale medlemmer og representanter fra partene i arbeidslivet. Disse oppnevnes for tre år av gangen. Nemnda settes med en leder og seks andre medlemmer:
- tre faste, nøytrale medlemmer
- to faste medlemmer fra partene i arbeidslivet
- partene i den enkelte tvist utpeker ett medlem hver
Les mer om Rikslønnsnemnda og hvem som er medlemmer i inneværende periode.
Rikslønnsnemnda er opprettet med hjemmel i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister og i lov om tjenestetvister.
Innhold hentet fra unio.no.
