Politiets Fellesforbund ønsker å bli evaluert av medlemmene, både det som er bra og det som kan forbedres, slik at vi kan fortsette å være den fagforeningen som best ivaretar de ansatte i norsk politi. Derfor gjennomfører vi nå en ny medlemsundersøkelse. Slik vet du at spørreundersøkelsen er ekte >
Ny budsjettmodell for politiet
Åpen – forutsigbar – behovsbasert
Ny budsjettmodell basert på reelle behov: Mindre skjemaer – mer politi – trygghet og tillit for folket.
En ny og forståelig budsjettmodell for politiet
Forutsigbarhet, åpenhet og mindre byråkrati.
Dagens budsjettmodell
Lukket – forsinket – byråkratisk
Dagens budsjettmodell bygger på historiske tildelinger, er ikke behovsbasert og oppleves som «lukket» for offentligheten.
Tabell i statsbudsjett:
- Regnskap fra året før.
- Saldert budsjett for inneværende år.
- Forslag til budsjett for neste år.
Utfordringene med dagens økonomistyring
Budsjettet ferdigbehandles seks måneder etter at statsbudsjettet er lagt frem.
Byråkratisk: Top-down modell som gir lite forutsigbarhet.
Etterslep: Budsjettet kommer først et halvt år etter forslag til statsbudsjett.
Frakoblet: Svak kobling mellom behov, bemanning og resultater.
Krevende: Økonomistyringen tar mye tid og har vokst i både årsverk og ledelsesnivå.
Ny budsjettmodell
Åpen – forutsigbar – behovsbasert
Politiets Fellesforbund anbefaler en struktur med åpne tabeller og en budsjettmodell som tar utgangspunkt i reelle behov. I statsbudsjettet innføres tre nye tabeller (A–C).
Tabell A – Reell styrkning
skiller satsinger fra lønns- og priseffekter.
Tabell B – Konkretisering
viser hva styrkningen skal finansiere.
Tabell C – Fordeling
viser hvordan midlene fordeles mellom politienhetene.
Fordeler med ny budsjettmodell
Budsjettet ferdigbehandles før nytt år med full åpenhet.
Forutsigbarhet: Enhetene kan planlegge tidligere. Tydelige mål og rammer gir bedre styring.
Transparens: Politikere og offentligheten får innsyn i reelle satsinger.
Kvalitet: Ressurser fordeles etter faktiske behov – ikke historiske tildelinger.
Tids- og ressursgevinst: Mindre byråkrati i økonomistyringen frigjør mer kapasitet til politikraft.