Ny budsjettmodell for politiet

Bakgrunn og forankring

Hovedavtalen i staten (HA) skal blant annet ha som formål å «være grunnlaget for arbeidstakernes rett til medbestemmelse ved siden av bl.a. tjenestetvistloven, statsansatteloven og arbeidsmiljøloven». Gjennom HA §§ 17-19 er arbeidstakerne blant gitt medbestemmelse på budsjett, økonomi og bemanning.

På Politiets Fellesforbunds landsmøte 2024 ble det gjort flere vedtak som satt retning for Politiets Fellesforbund sitt arbeid med budsjett og økonomistyring i politietaten:

Landsmøte 2024 vedtak i sak 6.1:

«1. Politiets Fellesforbund skal arbeide for at en langtidsplan for politiet må inneholde reell ressurskartlegging av politiet, politidirektørens faglige råd, alternative ambisjonsnivå med riktig investeringsbehov og korrekt ressurssetting.»

«6. Politiets Fellesforbund skal arbeide for bedre økonomistyring i Politiet og avvikling av ressursallokeringsmodellen. Politiets reelle behov skal legges til grunn for budsjetteringen.»

Landsmøte 2024 vedtak i sak 6.2:

«1. Landsmøtet støtter PF Vest sitt forslag til vedtak på behovet for en ny budsjettmodell som grunnlag for utarbeidelse av langtidsplan for politiet.»

Oversikt over rammer og lovverk

Overordet sier Grunnlovens § 75 d) at det tilkommer Stortinget «å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter».

Under finnes en oversikt over dokumenter som er viktige for budsjett- og økonomistyringen i politiet. Dokumentene i sin helhet finnes i rullegardinmenyen.

1. Bevilgningsreglementet av 2005 legger føringer for statsbudsjettet. Budsjettet deles inn i poster og kapitler. En virksomhet har eget kapittel på statsbudsjettet.
2. Reglement for økonomistyring i staten/ Bestemmelser om økonomistyring i staten er overordnede føringer for hvordan statsbudsjettet skal forvaltes i virksomheten. «Styring, oppfølgning, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet».
3. Tildelingsbrev 2026 Politiet presenterer de økonomiske rammene for virksomheten.
4. Hovedinstruks for politiet av 2022 er et supplement til «Reglement for økonomistyring i staten/ Bestemmelser om økonomistyring i staten». Klargjør myndighet og ansvarsdeling mellom departementet og direktoratet.
5. Etatsinstruks for virksomhetsstyring i politiet fastsetter og delegerer politidirektørens overordnede myndighet og ansvar for virksomhetsstyring i politiet.
6. Etatsinstruks for budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) beskriver prinsipper for delegering og oppfølgning av BDM i politiet, som inngår som et sentralt element i virksomhetsstyringen.
7. Politiets årsrapport 2024 er en beretning om virksomhetens aktivitet i kalenderåret, som sammen med årsregnskapet dokumenterer hva bevilgningen har gått til. Her finner man også Riksrevisjonens beretning.
8. Veileder statlig budsjettarbeid summerer opp prosessen fra utarbeidelse og bevilgning til revisjon.

Hva er utfordringen med dagens økonomistyring?

Budsjettet ferdigbehandles seks måneder etter at statsbudsjettet er lagt frem

Byråkratisk: Top-down modell som gir lite forutsigbarhet.

Etterslep: Budsjettet kommer først et halvt år etter forslag til statsbudsjett.

Frakoblet: Svak kobling mellom behov, bemanning og resultater.

Krevende: Økonomistyringen tar mye tid og har vokst i både årsverk og ledelsesnivå.

Hvorfor mener Politiets Fellesforbund at en ny budsjettmodell løser eksisterende utfordringer?

Budsjettet ferdigbehandles før nytt år med full åpenhet

Forutsigbarhet: Enhetene kan planlegge tidligere. Tydelige mål og rammer gir bedre styring.

Transparens: Politikere og offentligheten får innsyn i reelle satsinger.

Kvalitet: Ressurser fordeles etter faktiske behov – ikke historiske tildelinger.

Tids- og ressursgevinst: Mindre byråkrati i økonomistyringen frigjør mer kapasitet til politikraft.