«Maktens ansikt» overrakt ministeren

Utvalget for utredning om identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen (ID-skjermingsutvalget) ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 23. februar 2023, og leverte torsdag sin NOU (Norges offentlige utredninger) 2024: 5 Maktens ansikt — Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?.

– NOU-en hadde ikke vært en realitet uten et sterkt engasjement fra våre tillitsvalgte, våre medlemmer, politiets hovedverneombud og et godt samarbeid med politiske beslutningstakere og Politidirektoratet, sier forbundssekretær og prosjektleder Linda Verdal i Politiets Fellesforbund.

Større grad av ID-skjerming

Politiets Fellesforbund er fornøyd med at utvalget finner grunn til å tillate identitetsskjerming for politiansatte i større utstrekning enn det som er tilfelle i dag.

– Nå skal prosjektet gjennomgå rapporten, og vi oppfordrer justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl til å få saken ut på høring slik at lovendringer kan skje i inneværende stortingsperiode, sier Linda Verdal.

Utvalget kommer med en rekke lov- og forskriftsendringer i politiloven, straffeprosessloven, politiinstruksen og påtaleinstruksen som vil sikre en bedre skjerming enn hva dagens lovverk tillater.

Noen av utvalgets forslag:

I møte med publikum:

I dag har de ansatte i politiet adgang til å oppgi kun tjenestenummer med hjemmel i Politiloven. Denne ordningen videreføres. Politiinstruksen gir i dag ikke uttrykk for tilsvarende adgang, og utvalget foreslår at adgang tas inn i politiinstruksen.

I rapporter og andre saksdokumenter utenfor straffesak:

Det normale er at identiteten til den ansatte som har utarbeidet dokumentet, fremkommer i dokumentet. Utvalget foreslår som hovedregel at denne praksisen fortsetter. Der det kan påvises fare for liv og helse, foreslår utvalget at ansatte gis adgang til å erstatte navn med tjenestenummer når man overordnet finner at tungtveiende grunner taler for det. Utvalget mener: Der det kan påvises «tungtveiende grunner» og anses «forsvarlig», bør adgangen til å bruke tjenestenummer gjelde for alle ansatte i politiet og ikke bare spesifikke stillingskategorier.

Utvalget foreslår også at det innføres adgang til å gi særskilte ansatte en generell mulighet til å bruke tjenestenummer i stedet for navn dersom det er påkrevd av hensyn til de ansattes sikkerhet. Utvalget nevner som eksempel organiserte kriminelle miljøer med voldspotensial, som utgjør en konstant trussel mot de ansatte.

I vedtak:

Utvalget foreslår som hovedregel at navnet til den som treffer vedtaket skal fremkomme. Utvalget mener likevel det bør være en mulighet til å erstatte navn med tjenestenummer dersom «tungtveiende grunner» taler for det. Utvalget mener at terskelen bør være høy, men at skjerming bør kunne skje «hvis det er grunn til å frykte at den ansatte eller dennes nærmeste vil utsettes for voldelige reaksjoner, trusler, grov sjikane eller utilbørlig press hvis navnet blir kjent».

I rapporter og andre saksdokumenter i straffesak:

Også her mener utvalget at hovedregelen skal være bruk av navnet til den som har skrevet rapporten. Men at det også i straffesaker kan oppstå behov for å skjerme identiteten av hensyn til de ansattes og deres familiers liv og helse. Beslutningsnivået foreslås til politimester og visepolitimester.

I politiavhør:

Utvalget foreslår at den ansattes skjermingsbehov blir ivaretatt på alle stadier i etterforskningen når tungtveiende grunner taler for det. Etter begjæring fra politimesteren ved kjennelse foreslår utvalget anonym vitneførsel ved politiavhør hvis tungtveiende grunner taler for det og det anses forsvarlig.

Innsyn under etterforsking:

Utvalget mener at når bruk at tjenestenummer i rapporter og andre skriftlige dokumenter er besluttet, skal adgangen til innsyn i den ansattes navn kunne begrenses under hele etterforskningen. Utvalget mener at muligheten til å bruke tjenestenummer uthules dersom mistenkte, forsvareren, fornærmede, etterlatte eller bistandsadvokaten vil kunne begjære innsyn i den ansattes navn under etterforskningen. Også her foreslår utvalget at det er politimesteren eller visepolitimesteren etter regler fastsatt fra Kongen i statsråd, som skal beslutte om det skal gis innsyn. Og at beslutningen om å avslå innsyn kan overprøves av retten ved kjennelse.

Innsyn ved tiltale:

Når tiltale er tatt ut, er hovedregelen at påtalemyndigheten sender forsvareren sakens dokumenter og materiale som er oversendt retten. Utvalget foreslår at forsvarer eller tiltalte ikke gis innsyn i opplysninger som kan føre til at identiteten til den ansatte blir kjent i de sakene hvor det allerede er besluttet skjerming. Det foreslås også at fornærmede og etterlatte ikke har rett til innsyn i opplysninger som kan føre til at anonyme vitner vil bli kjent.

I retten:

Utvalget forslår at adgangen til anonym vitneførsel utvides noe. Dagens lovverk gir kun adgang til anonym vitneførsel i meget alvorlige saker. Utvalget mener at det primære formålet er å beskytte vitnet. Utvalget skriver: «Faren ved at vitnet utsettes for et alvorlig lovbrudd som krenker liv, helse eller frihet, er like alvorlig enten tiltalen gjelder promillekjøring, som i dag ikke er omfattet av straffeprosesslovens § 130 a, eller drap, som i dag er opplistet i bestemmelsen». Utvalget mener at utvelgelsen av straffebestemmelsene fremstår tilfeldig og nevner at mishandling i nære relasjoner i dag ikke gir hjemler for skjerming.

Utvalget foreslår også at det inntas en mulighet for at ansatte i politiet kan oppgi tjenestenummer i stedet for navn i retten. Utvalget kommer også med forslag til lovendringer i saker som gjelder adgangen til å innstille straffeforfølgningen og etter avsluttet straffesak.

Skjerming av polititaktiske hensyn:

Utvalget foreslår at bruk av politiets skjulte metoder kan skjermes. Dette begrunner utvalget med at dersom kriminelle miljøer får kunnskap om metodebruken, vil de kunne tilpasse adferden og metodene slik at disse blir mindre effektive. De skriver også: «Hensynet til effektivitet og metodevern kan også tilsi at navn og andre identitetsopplysninger knyttet til de politiansatte som er involvert i bruken av metodene, holdes skjult. Det gjelder særlig spanere og undercover-agenter, som i mange tilfeller ikke vil kunne fortsette i disse rollene dersom deres identitet blir offentlig kjent».

Utvalget mener at også i andre deler av politiet kan ansatte ha behov for skjermet identitet og nevner Beredskapstroppen som et eksempel på dette. Utvalget forslår også: «Ansatte med særskilt og kritisk kompetanse kan være av interesse for fiendtlig etterretning eller andre som ønsker å destabilisere særskilte politistyrker. For å sikre at slike ansatte ikke blir kartlagt av personer med fiendtlige intensjoner, bør deres identitet kunne skjermes.»

Skjerming i Spesialenhetens saker:

Utvalget foreslår å gi utvidede rettigheter for politiansatte som avhøres som vitner i disse sakene. Politiansatte som er mistenkt, siktet eller tiltalt foreslås ikke skjermet når de avgir forklaring til politiet eller i retten. Dersom tungtveiende grunner tilsier det, og det er forsvarlig, bør tjenestenummer kunne benyttes. Utvalget foreslår at identitetsskjerming tillates når en straffesak henlegges mot en politiansatt. Dette begrunnes med at konfliktnivået i disse sakene ofte er stort. Og at fornærmede i disse sakene ofte er personer som er mistenkt for alvorlige straffbare handlinger og kan være tilknyttet miljøer med stort voldspotensial.

Behov for andre tiltak:

Utvalget påpeker at lovendringene som foreslås alene ikke gir fullstendig beskyttelse av de ansatte i politiet. Arbeidsgiver er forpliktet til å innrette, organisere og tilrettelegge virksomheten på en slik måte at de ansatte er sikret et forsvarlig arbeidsmiljø. Utvalget skriver: «Gode organisatoriske arbeidsbetingelser kan forhindre at arbeidstakere blir utsatt for psykiske eller fysiske belastninger, som vold og trusler, av tredjeperson».

– Politiets Fellesforbund oppfordrer justis- og beredskapsministeren til å sende et høringsforslag ut nå på vårparten, med en høringsfrist tidlig i høst. På denne måten vil det være mulig for Stortinget å vedta lovendringsforslagene i inneværende stortingsperiode, sier Linda Verdal.

• Du kan lese og laste ned NOU 2024: 5 her