– Svært bekymringsfulle tall

Det er Politiforum som har gjennomført undersøkelsen, som omhandler ulike tema som tillit, arbeidsbelastning, ytringsrommet i etaten og støtten fra toppledelsen.

– Tallene viser at vi står overfor en alvorlig situasjon som må tas tak i umiddelbart. Politiet er allerede på felgen fordi ressursene ikke strekker til, og etaten er ikke tjent med at det blir en intern splittelse. Nå trenger vi at ledelsen tar de ansatte på alvor, slik at vi er rustet for å levere på samfunnsoppdraget og kunne møte nye utfordringer fremover, sier forbundsnestleder Hjortland.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

– At så mange politiansatte vurderer eller har vurdert å slutte, bør være en vekker. En tilsvarende undersøkelse i Sverige i 2015 viste at åtte av ti vurderte å forlate etaten hvor mange endte også med å gjøre det. Resultatet der er nå omfattende rekrutteringsproblemer, sier Hjortland.

Lite ytringsrom

Når så mange politiansatte har unnlatt å ytre seg fritt internt, hemmer det utviklingen av etaten.

– Det bør være takhøyde innad i etaten for å ytre seg, slik politiet kan utvikle seg og endre der det er nødvendig. Det innebærer å stille spørsmål ved om ting løses på riktig måte i dag, spesielt sett i lys av evalueringer, undersøkelser og tilbakemeldinger fra samfunnet rundt. For å drive utvikling, må vi kunne være uenige internt, stille spørsmål og ta tak i der endring kan være nødvendig, sier Hjortland.

Som fagforening er Politiets Fellesforbund i utgangspunktet opptatt av varsling, fordi det handler om å forbedre arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet, men Politiets Fellesforbund anbefaler som kjent våre medlemmer å ikke varsle. Det er et vedtak fra flere år tilbake, som står fast inntil vi får på plass et eget varslingsombud som ivaretar involverte parter i et varsel på en tilstrekkelig måte.

Politiet er en hierarkisk oppbygd organisasjon med sterk politisk styring. Dette får konsekvenser for ytringsfriheten gjennom avhengighet av tillit opp til politisk ledelse. Det forplanter seg til politimestere og særorgan og videre ned i rekkene helt til den jevne ansatt. Det legger en sterk begrensning på hvordan man uttaler seg om utviklingen i norsk politi, både for ledere og ansatte.

Manglende støtte fra toppledelsen

Nesten ingen av de spurte mener toppledelsen gir god og tydelig støtte til politimannskaper som er gjenstand for offentlig kritikk.

– At så mange mener de ikke har toppledelsen i ryggen når de trenger det, er trist. Ting skal selvsagt undersøkes og evalueres, så forventningen er ikke at toppledelsen skal gå ut og si at alt er gjort riktig alltid, men det handler om å skape trygghet blant de ansatte om at man blir ivaretatt uansett. Politiet gjør en jobb på vegne av samfunnet, og de ansatte må føle at de har politiledelsen i ryggen. Politilederne må kunne få utøve personalledelse, sier Hjortland.

Større arbeidsbelastning

Undersøkelsen viser at de fleste ansatte mener arbeidsbelastningen har blitt større de to siste årene.

– Norge står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. Kriser er den nye hverdagen og politiet håndterer stadig flere utfordringer både fysisk og digitalt. Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen peker på beredskapen. Politiet kommer til å være i manko på ressurser hvis vi skal oppfylle dette samfunnsoppdraget som forventes av oss, sier Hjortland.

Politiets Fellesforbund tar til orde for at det trengs en langtidsplan for politiet og en kommisjon som ser nærmere på politiets rolle framover.

– Politiets rammevilkår er de mest krevende på flere år med realnedgang i politibudsjettene. I politidistrikt og særorgan kuttes antall ansatte, utstyr og aktiviteter. Dette går ut over tjenestene til publikum og evnen til å løse uforutsette hendelser og oppdrag. De politiske forventningene innebærer økt aktivitet både når det det gjelder tilstedeværelse og bekjempelse av en rekke kriminalitetsformer, sier Hjortland.

Dette må gjøres

Politiets Fellesforbund mener flere grep er nødvendig for å styrke norsk politi. Grunnberedskapen må styrkes med 462 millioner kroner over en fireårsperiode, for at alle politidistriktene skal nå målet om to politi per 1000 innbyggere. Norge er i dag et av landene i Europa med lavest polititetthet. I EU-landene er snittet over tre politifolk per 1000 innbygger. I tillegg må et nasjonalt, uavhengig varslingsombud på plass.