Pensjonene øker nesten like mye som lønningene

Frontfagsoppgjøret er ferdig forhandlet innenfor en årsvekstramme på 4,4 prosent.

– Fjorårets trygdeoppgjør bommet både på lønnsveksten og konsumprisveksten. Det gir et betydelig tillegg i årets trygdeoppgjør, sier spesialrådgiver Erik Orskaug i Unio til Dagbladet (bak betalingsmur).

Angår en million personer

Trygdeoppgjøret, som i år foregår 18. og 20. mai, regulerer grunnbeløpet (G) og pensjonene i folketrygden og angår over 1 million alderspensjonister i Norge. Det skriver Unio.

Hvor mye grunnbeløpet i folketrygden og pensjonene økes bestemmes av en forskrift. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningene, bare drøftinger med pensjonistenes organisasjoner, arbeidstakerorganisasjonene og de funksjonshemmedes organisasjoner.

Først når trygdeoppgjøret er vel i havn, får vi den endelige fasiten på hvor stor økningen av grunnbeløpet, uføretrygden, alderspensjonen, minstepensjonen og garantipensjonen blir i 2026.

– Men allerede nå er det mulig å regne seg fram til hva resultatet blir hvis vi legger noen forutsetninger til grunn, sier Orskaug:

• Lønnsveksten i 2025 ble i trygdeoppgjøret i fjor anslått 0,5 prosentenheter for lavt. Regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett i mai i fjor var 4,4 prosent. Men ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) ble den faktiske lønnsveksten 4,9 prosent.
• I tillegg ble konsumprisveksten i revidert budsjett i fjor anslått 0,3 prosentpoeng for lavt – 2,8 prosent. Fasiten ble 3,1 prosent.

Etterregulering, lønns- og prisvekst

– Dette gir en betydelig etterregulering av alderspensjonene i årets trygdeoppgjør, noe som kan gi en årsvekst i alderspensjonene nær lønnsveksten, sier Unios spesialrådgiver.

I årets trygdedrøftinger må det også gjøres anslag på både lønnsvekst og prisvekst for 2026.

– Hvis vi legger TBUs anslag på konsumprisveksten i år på 3,2 prosent og frontfagsramma på 4,4 prosent, kan vi allerede nå beregne hva grunnbeløpet og alderspensjonene vil øke med, og hvor mye minstepensjonene vil øke, sier Orskaug.

Med disse forutsetningene vil grunnbeløpet øke med 4,9 prosent fra 1. mai og alderspensjonene med 4,5 prosent.

Grunnbeløpet i folketrygden øker med om lag 6 400 kroner – fra dagens 130 160 kroner til over 136 500 kroner.

Økte minstepensjoner

Minstepensjonen (minste pensjonsnivå) for dem som er født i 1953 eller tidligere, vil øke med om lag 12 500 kroner – til litt over 292 400 kroner.

– Det er bare rett og rimelig at pensjonene i år reguleres om lag like godt som lønningene, sier Orskaug.

– I fjorårets trygdeoppgjør måtte pensjonistene «betale» for at feil anslag gikk motsatt vei.

Alderspensjon under utbetaling justeres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Dette gir alderspensjonistene økt kjøpekraft når arbeidstakerne har reallønnsvekst.

– Vi vet ikke hvilke anslag for lønns- og prisvekst regjeringen kommer med i revidert budsjett. Både høyere lønnsvekst og lavere prisvekst vil gi noe lavere vekst i alderspensjonene sammenliknet med lønningene, avslutter Erik Orskaug.

Anslag på økning i grunnbeløp og pensjoner hvis prisvekst 3,2 prosent og lønnsvekst 4,4 prosent

Anslag på økt pensjon hvis prisvekst 3,2 prosent og lønnsvekst 4,4 prosent