Erna Solberg vil fjerne særaldersgrensene i offentlig sektor. Men er Solberg villig til å la en 70-årig politiansatt rykke ut dersom hun trenger hjelp?
Dette er en kronikk
Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning |
I forbindelse med lanseringen av sin nye bok, har Erna Solberg valgt å legge bredsiden til mot alle som har særaldersgrenser. I et intervju i Dagens Næringsliv i begynnelsen av mars, er budskapet at særaldersgrensene er et urimelig gode som ikke er bærekraftig og som bør fjernes fordi vi fremover vil mangle arbeidskraft. Men er det virkelig et gode? Pensjonsnivået for ansatte med særaldersgrenser er i dag så lavt at det for mange vil være vanskelig, om ikke umulig, å leve av pensjonen.
Å fjerne særaldersgrensene vil kunne få dramatiske konsekvenser for vår samfunnssikkerhet og beredskap. Av alle burde Erna Solberg vite dette. Hun har tross alt ledet landet gjennom en av vår tids mest dramatiske perioder, hvor fellesskapets trygghet og sikkerhet ble båret nettopp av de mange tusen ansatte som hun nå indirekte stempler som unnasluntrere.
Bryter spillereglene i arbeidslivet
Det er overraskende at Erna Solberg, som ansvarlig politiker, ikke
forholder seg til spillereglene i arbeidslivet og til avtalt prosess.
Det er respektløst overfor de 250 000 personene i offentlig sektor som i
dag har særaldersgrenser. I 2018 inngikk partene, som var ledet av
Solberg-regjeringen, en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Avtalen
er ikke til å misforstå. Der står det at det også i fremtiden vil være
behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrensene.
Pensjonsavtalen sier også det det skal utredes og avtales pensjonsregler
for personer som har særaldersgrenser, og som er omfattet av ny
tjenestepensjon. Det arbeidet pågår nå for fullt.
Hvorfor særaldersgrenser?
Særaldersgrensene har ulik bakgrunn og begrunnelse. Det er ikke slik
at alle særaldersgrenser er begrunnet i belastningen ved arbeidet, men
av hensynet til sikkerhet og beredskap i tjenesten og for samfunnet.
Slik er det for blant annet særaldersgrensene i politiet og i
brann/redning. Spørsmålet du som leser må stille deg er: Hvis huset ditt
brenner eller det er et terroranslag mot skolen hvor dine barn går; hva
er forventningene til de som skal rykke ut? Tenker du det bør være en
øvre aldersgrense for slikt personell, eller er det ok at det er en
70-åring? Politiets Fellesforbund mener dette ikke er ok, verken av
hensyn til deg og dine barn eller av hensyn til våre medlemmer. Det går
rett og slett en grense for når det er forsvarlig for politiansatte å
sette både egne og andres liv i fare for å beskytte samfunnet. Selv om
vi lever lengre i dag, er ikke kroppen, syn og motorikk upåvirket.
Kan være fornuftig å øke aldersgrensene noe
Erna Solberg og andre vil sikkert hevde at eldre arbeidstakere er en
ressurs og at man kan tilrettelegge for at også politi- og brannfolk
skal kunne stå lenger i stillingene. Det er selvsagt lov å mene dette,
og det kan også tenkes at det er fornuftig å øke aldersgrensene noe.
Men, det må begrunnes i annet enn populistiske slagord og påstander.
Faktum er at norsk politi er bygget på et prinsipp om at alt
politipersonell i stillingskategorier med særaldersgrenser er en del av
politiets beredskap. De er «gripbare ressurser» for ledelsen både i
situasjoner som beskrevet ovenfor og ellers. Det er med andre ord ikke
kun spesialtrent politi som blir satt til å løse oppdrag hvor fysisk
styrke, rask reaksjon og evne til å tolke, forstå og reagere i
livstruende situasjoner kan være avgjørende for liv og helse. Det er
alle! Slik må det også være for at politiet skal kunne løse sitt
samfunnsoppdrag. Norge er et langstrakt land med spredt bebyggelse, hvor
alle har krav på gode polititjenester som ivaretar vår felles
sikkerhet. Hvis for eksempel to av tre politiansatte på et
lensmannskontor er for gamle til å bære skytevåpen eller forfølge
mistenkte, vil det faktisk gjøre noe med beredskapen. Norsk politi har
gjennom de seneste årene, også i Erna Solbergs regjeringsperiode, vært
gjennom en rekke reformer som har hatt til formål og virkning å rendyrke
og styrke politiets kjerneoppgaver. Det er derfor få eller ingen
stillinger eller oppgaver igjen som kan dedikeres til «eldre»
politifolk.
Å jobbe utover særaldersgrensene
Erna Solberg sier at de som både kan og vil jobbe lenger enn
særaldersgrensene bør få muligheten til det. Men, slik har det faktisk
vært hele tiden. Aldersgrenseloven har hatt en bestemmelse som gir
arbeidsgiver adgang til å la ansatte som ønsker det jobbe utover
særaldersgrensen. Det har gitt en sikkerhetsventil i de tilfeller hvor
dette har vært hensiktsmessig og forsvarlig. Arbeidsgiver (staten) har
imidlertid så å si alltid avslått slike søknader. Noe behov eller ønske
om at politiansatte jobber utover særaldersgrensen har staten derfor
aldri hatt, ei heller i Solbergs regjeringsperioder.
Økonomisk tap for arbeidstaker, besparelse for arbeidsgiver
Lønnsnivået for ansatte i særaldersgrensestillinger er gjennomgående
moderat, og muligheten til å gå av ved aldersgrensen med en rimelig
pensjon er en del av deres «livslønn». Det å fjerne særaldersgrensene og
retten til pensjon vil for disse gruppene innebære et stort økonomisk
tap og en tilsvarende besparelse for arbeidsgiver. Erna Solbergs «ta en
for laget» argumentasjon, vil nok derfor resonnere godt hos Hood Robin.
Det hadde gitt større troverdighet om Erna Solberg og Høyre hadde løftet
frem urimeligheten ved for eksempel gullkantede tidlig pensjonsavtaler
for næringslivsledere.
Unn Alma Skatvold
Forbundsleder, Politiets Fellesforbund