Kronikk:

Særaldersgrenser, et urimelig gode?

Unn Alma Skatvold illustrasjonsbilde politi

Erna Solberg vil fjerne særaldersgrensene i offentlig sektor. Men er Solberg villig til å la en 70-årig politiansatt rykke ut dersom hun trenger hjelp?

Dette er en kronikk

Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning

I forbindelse med lanseringen av sin nye bok, har Erna Solberg valgt å legge bredsiden til mot alle som har særaldersgrenser. I et intervju i Dagens Næringsliv i begynnelsen av mars, er budskapet at særaldersgrensene er et urimelig gode som ikke er bærekraftig og som bør fjernes fordi vi fremover vil mangle arbeidskraft. Men er det virkelig et gode? Pensjonsnivået for ansatte med særaldersgrenser er i dag så lavt at det for mange vil være vanskelig, om ikke umulig, å leve av pensjonen.

Å fjerne særaldersgrensene vil kunne få dramatiske konsekvenser for vår samfunnssikkerhet og beredskap. Av alle burde Erna Solberg vite dette. Hun har tross alt ledet landet gjennom en av vår tids mest dramatiske perioder, hvor fellesskapets trygghet og sikkerhet ble båret nettopp av de mange tusen ansatte som hun nå indirekte stempler som unnasluntrere.

Bryter spillereglene i arbeidslivet

Det er overraskende at Erna Solberg, som ansvarlig politiker, ikke forholder seg til spillereglene i arbeidslivet og til avtalt prosess. Det er respektløst overfor de 250 000 personene i offentlig sektor som i dag har særaldersgrenser. I 2018 inngikk partene, som var ledet av Solberg-regjeringen, en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Avtalen er ikke til å misforstå. Der står det at det også i fremtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrensene. Pensjonsavtalen sier også det det skal utredes og avtales pensjonsregler for personer som har særaldersgrenser, og som er omfattet av ny tjenestepensjon. Det arbeidet pågår nå for fullt.

Hvorfor særaldersgrenser?

Særaldersgrensene har ulik bakgrunn og begrunnelse. Det er ikke slik at alle særaldersgrenser er begrunnet i belastningen ved arbeidet, men av hensynet til sikkerhet og beredskap i tjenesten og for samfunnet. Slik er det for blant annet særaldersgrensene i politiet og i brann/redning. Spørsmålet du som leser må stille deg er: Hvis huset ditt brenner eller det er et terroranslag mot skolen hvor dine barn går; hva er forventningene til de som skal rykke ut? Tenker du det bør være en øvre aldersgrense for slikt personell, eller er det ok at det er en 70-åring? Politiets Fellesforbund mener dette ikke er ok, verken av hensyn til deg og dine barn eller av hensyn til våre medlemmer. Det går rett og slett en grense for når det er forsvarlig for politiansatte å sette både egne og andres liv i fare for å beskytte samfunnet. Selv om vi lever lengre i dag, er ikke kroppen, syn og motorikk upåvirket.

Kan være fornuftig å øke aldersgrensene noe

Erna Solberg og andre vil sikkert hevde at eldre arbeidstakere er en ressurs og at man kan tilrettelegge for at også politi- og brannfolk skal kunne stå lenger i stillingene. Det er selvsagt lov å mene dette, og det kan også tenkes at det er fornuftig å øke aldersgrensene noe. Men, det må begrunnes i annet enn populistiske slagord og påstander. Faktum er at norsk politi er bygget på et prinsipp om at alt politipersonell i stillingskategorier med særaldersgrenser er en del av politiets beredskap. De er «gripbare ressurser» for ledelsen både i situasjoner som beskrevet ovenfor og ellers. Det er med andre ord ikke kun spesialtrent politi som blir satt til å løse oppdrag hvor fysisk styrke, rask reaksjon og evne til å tolke, forstå og reagere i livstruende situasjoner kan være avgjørende for liv og helse. Det er alle! Slik må det også være for at politiet skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Norge er et langstrakt land med spredt bebyggelse, hvor alle har krav på gode polititjenester som ivaretar vår felles sikkerhet. Hvis for eksempel to av tre politiansatte på et lensmannskontor er for gamle til å bære skytevåpen eller forfølge mistenkte, vil det faktisk gjøre noe med beredskapen. Norsk politi har gjennom de seneste årene, også i Erna Solbergs regjeringsperiode, vært gjennom en rekke reformer som har hatt til formål og virkning å rendyrke og styrke politiets kjerneoppgaver. Det er derfor få eller ingen stillinger eller oppgaver igjen som kan dedikeres til «eldre» politifolk.

Å jobbe utover særaldersgrensene

Erna Solberg sier at de som både kan og vil jobbe lenger enn særaldersgrensene bør få muligheten til det. Men, slik har det faktisk vært hele tiden. Aldersgrenseloven har hatt en bestemmelse som gir arbeidsgiver adgang til å la ansatte som ønsker det jobbe utover særaldersgrensen. Det har gitt en sikkerhetsventil i de tilfeller hvor dette har vært hensiktsmessig og forsvarlig. Arbeidsgiver (staten) har imidlertid så å si alltid avslått slike søknader. Noe behov eller ønske om at politiansatte jobber utover særaldersgrensen har staten derfor aldri hatt, ei heller i Solbergs regjeringsperioder.

Økonomisk tap for arbeidstaker, besparelse for arbeidsgiver

Lønnsnivået for ansatte i særaldersgrensestillinger er gjennomgående moderat, og muligheten til å gå av ved aldersgrensen med en rimelig pensjon er en del av deres «livslønn». Det å fjerne særaldersgrensene og retten til pensjon vil for disse gruppene innebære et stort økonomisk tap og en tilsvarende besparelse for arbeidsgiver. Erna Solbergs «ta en for laget» argumentasjon, vil nok derfor resonnere godt hos Hood Robin. Det hadde gitt større troverdighet om Erna Solberg og Høyre hadde løftet frem urimeligheten ved for eksempel gullkantede tidlig pensjonsavtaler for næringslivsledere.

Unn Alma Skatvold
Forbundsleder, Politiets Fellesforbund