Staten kom Unios krav i møte

Årets hovedtariffoppgjør i staten endte med brudd 14. september fordi staten viste liten forhandlingsvilje. Lind er glad for at staten viste større fleksibilitet i meklingen.

Det er også Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund og nestleder i Unio stat.

– Det er ikke tvil om at det var en riktig beslutning å be Riksmekleren om hjelp til å komme frem til en løsning med staten. Vi har både fått styrkinger av ulike bestemmelser i tariffavtalen som letter arbeidet for våre tillitsvalgte, - samt fått en liten økonomisk ramme som gir lønnsutvikling for alle våre medlemmer. Det er mer enn det som var realiteten da vi forhandlet med staten uten hjelp av Riksmekleren tidligere i høst, sier Bolstad.

Han påpeker at dette absolutt ikke er noen lønnsfest, men at det har det ikke vært for noen arbeidstakere i Norge i dette svært spesielle året.

Akseptabelt resultat

– Resultatet av meklingen er ikke noe vi jubler over, men det er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i et veldig spesielt tariffoppgjør, sier Lind.

Hun understreker at Unio har vært opptatt av å ta samfunnsansvar i en vanskelig situasjon for norsk økonomi og arbeidsliv.

Resultatet i meklingen innebærer at Unios medlemmer i staten totalt sett er sikret reallønnsvekst. Dette sikres gjennom et generelt, sentralt tillegg på 0,44 prosent, gjeldende fra 1. oktober 2020. Det betyr også at det ikke settes av sentrale midler til lokale lønnsforhandlinger i år. Ansatte i lønnstrinn 47-63 får et tillegg på 0,54 prosent, noe som gir oppgjøret en likelønnsprofil.

Oppgjøret er innenfor rammen til frontfaget på 1,7 prosent. Denne økningen inkluderer det såkalte overhenget fra 2019, som er beregnet til 1,2 prosent i staten.

Viktige fremskritt

I tillegg har Unio fått gjennom endringer i forhandlingsbestemmelsene som gir de tillitsvalgte bedre verktøy i sitt arbeid på arbeidsplassen. Blant annet er likestillingsbestemmelsene utvidet til også å gjelde andre former for diskriminering, som etnisk diskriminering. Tillitsvalgte vil også sette pris på gjennomslaget for såkalte «samtidige krav».

– Disse gjennomslagene viser at det var riktig å gå i mekling i år, og er små, men viktige framskritt i arbeidet for et trygt og regulert arbeidsliv, sier Lind.