Unio: – God lønnsvekst i 2024
– Det er for tidlig å si hvordan årslønnsveksten har vært for ulike grupper. Vi venter derfor spent på tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som skal komme neste fredag, sier Unio-leder Steffen Handal.
Foto: Unio / Helene Moe Slinning
Statistisk sentralbyrå la fram foreløpige tall for lønnsveksten i Norge i dag. De viser at årslønnsveksten er anslått til 5,7 prosent. Det er for tidlig å si hvordan den har vært for ulike grupper.
Da er etterbetalinger etter oppgjøret i staten i fjor innregnet. Dette er betydelig over frontfagsramma som var 5,2 prosent. Det skriver Unio.
– Dagens tall fra SSB tyder dermed på at norske lønnstakere totalt sett har hatt god lønnsutvikling i 2024, sier leder Steffen Handal i Unio.
Prisveksten i fjor var til sammenlikning 3,1 prosent.
Reallønna ser dermed ut til å ha økt med over 2,5 prosent. Dette er vesentlig mer enn reallønna har økt i årene før fjoråret.
Venter på TBU-tall
– Det er for tidlig å si hvordan årslønnsveksten har vært for ulike grupper. Vi venter derfor spent på tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som sannsynligvis kommer neste fredag, sier Handal.
TBUs rapport vil gi oss et enda bedre og nødvendig grunnlag for å gjøre opp status for fjorårets oppgjør.
Statistisk sentralbyrå har også lagt fram tall for datolønnsvekst, det vil si hvor mye høyere månedslønna var i november 2024, sammenliknet med månedslønna i november 2023.
Disse tallene er ikke direkte sammenliknbare med årslønnsvekst-tallene, men de sier likevel noe om utviklingen i lønningene.
Gjennomsnittlig datolønnsvekst var 5,3 prosent. Den var høyest i privat sektor, med 5,7 prosent.
I kommunesektoren og staten var datolønnsveksten henholdsvis 5,4 og 3,6 prosent. Grunnen til at staten ligger vesentlig lavere, er at det i november 2024 var mange statsansatte som ikke hadde fått utbetalt lønnsoppgjøret for 2024.
Forhandlingene om lønnsoppgjøret er i gang
Det er gjennomført forhandlinger mellom Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund og en rekke øvrige fagforeninger om det overordnede knyttet til årets lønnsoppgjør. Konklusjonen fra forberedende møter på virksomhetsnivå er at hele potten delegeres ut til politidistrikt, særorgan og forvaltningsorgan, herunder PIT og PFT, uten føringer.
Unio fikk medhold i Rikslønnsnemnda
Tidligere i år gikk Unio og Akademikerne til streik mot staten. Ikke på grunn av misnøye med rammene for årets lønnsoppgjør, men for retten til å fortsette med tariffavtalen Unio har sammen med Akademikerne. LO hadde krevd en avtale for alle offentlig ansatte, men dette sa Rikslønnsnemnda i dag nei til: Unio og Akademikerne får beholde sin egen tariffavtale i staten.
Dette er saken i Rikslønnsnemnda
Unio har levert sitt skriftlige innlegg til Rikslønnsnemnda. I dette dokumentet gjennomgår Unio forløpet i årets tarifforhandlinger, og begrunner vårt syn på hvorfor gjeldende tariffavtale må bestå. Her forklarer vi tvisten punkt for punkt.