Bare en av fem tør å si ifra

– Det er et svært lavt antall, og det som grunngis for dette er at mange tror det ikke er alvorlig nok, at det ikke nytter å melde ifra – eller at de er engstelige for at det kan påvirke egen karriere. De er også engstelige for å bli uglesett og fryst ut av kollegaer og frykter at det vil gå på bekostning av egen utvikling å si ifra, samt at det blir en stor personlig belastning. Dette er alvorlige signaler som må tas tak i og som Politiets Fellesforbund vil være en pådriver for at blir fulgt opp med tiltak som gjør at arbeidsmiljøundersøkelsen viser en positiv utvikling på disse områdene neste gang den gjennomføres, kommenterer Unn Alma Skatvold.

Landsmøtevedtak på ikke å varsle

Politiets Fellesforbund har et landsmøtevedtak på at forbundet anbefaler den enkelte om ikke å gå til det skritt å varsle. Nettopp fordi belastningen og risikoen for den enkelte er for stor:

– Ingen skal være i tvil om at Politiets Fellesforbund vil fortsette å stå på for å få på plass et uavhengig varslingsombud. Helst for hele arbeidslivet, men sekundært for justissektoren eller politiet. Arbeidsmiljøundersøkelsen viser dessverre at det ikke har blitt noe tryggere å si ifra i og at det ikke har skjedd noen god utvikling på dette området, sier forbundslederen.

Positiv trend

Forrige arbeidsmiljøundersøkelse som tok for seg seksuell trakassering i politiet ble gjennomført i 2020. Da svarte 6,6 prosent at de hadde opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste året. Etterpå har politidistrikter og særorgan jobbet systematisk med problemet og har lagt vekt på bevisstgjøring og dilemmatrening:

– Arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2022 viser at vi er på riktig vei, hvor 5,4 prosent av medarbeiderne i politiet oppgir å ha opplevd seksuell trakassering. Den viser også at responsen etter at man har tatt opp et tilfelle av seksuell trakassering er avgjørende: Om saken blir fulgt godt opp av lederne, svarte hele 94 prosent at den uønskede oppførselen opphørte. I de sakene hvor man meldte ifra, men hvor lite ble gjort for å følge opp saken, svarte kun 42 prosent at den uønskede oppførselen opphørte. Dette viser hvor viktig det er at rapporterte saker tas på alvor og blir fulgt opp på en profesjonell og troverdig måte, sier Unn Alma Skatvold.

Mest utsatt

Arbeidsmiljøundersøkelsen viser videre at to grupper er særlig utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet:

1. Midlertidig ansatte
2. Kvinner under 30 år

– Det må nok til særskilte tiltak rettet mot disse to gruppene for at den positive trenden skal vedvare, kommenterer Unn Alma Skatvold.