Dekker deler av politiets underskudd

Regjeringen la i statsråd fredag fram forslaget til saldert budsjett for 2023. Der ba justisministeren om 776 millioner ekstra til politiet og 106 millioner mer til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Vi tar regninga for 2023. Det har påløpt store, uforutsette utgifter på grunn av inflasjon, nødvendige IT-investeringer og det har vært en krevende tid for mange i politiet, sa Emilie Enger Mehl til NTB.

Politiet har i 2023 styrt mot underskudd (merforbruk), selv med bevilgning på 550 millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett.

Umulig å gå i null

– Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og politiet har hatt et svært tøft år, med mange store, uforutsette utgifter. Det har vært ekstremvær, større hendelser, demonstrasjoner, økt behov for vakthold og fortsatt stor tilstrømming av flyktninger. Både krigen i Ukraina og Gaza påvirker på ulike måter. I tillegg merker selvsagt også politiet den høye pris- og lønnsveksten. Alt tyder dessuten på at dette fortsetter neste år, sier Skatvold om hvorfor politiet styrer mot stort merforbruk.

Alt av utgifter, også uforutsette og nødvendige ekstrautgifter, har i utgangspunktet måttet bli dekket av vanlig driftsbudsjett.

– I praksis ville det vært helt umulig og uforsvarlig om man skulle klart å gå i null, i tråd med budsjett for 2023. Vi har fått en påplussing både i revidert nasjonalbudsjett og nå ved saldering. Det sier noe om hvor dårlig statsbudsjettet for 2023 traff. Derfor er det positivt og helt nødvendig med denne ekstrabevilgningen til politiet fra regjeringen. Det gir oss en bedre avslutning på 2023 og en bedre start på 2024 enn fryktet, sier forbundslederen.

Trengs mer langsiktig planlegging

– Det er godt å slippe gå inn i 2024 med et så stort minus der politiet hadde måttet dekke inn årets merforbruk. Det ville vært svært vanskelig å gjøre i den allerede utfordrende situasjonen. Politiet har gjennom 2023 nedbemannet betydelig på politiårsverk, og denne bevilgningen vil kunne hjelpe på med å forebygge ytterligere nedbemanning, sier Skatvold.

Forbundslederen slår likevel fast at dette i praksis bare betyr at situasjonen for hva politiet kan levere blir lik i 2024. Politidekningen mange steder i landet er nå historisk lav, og regjeringen må ta ansvar for denne situasjonen og for at innbyggerne ikke får det politiet de er lovet.

– Vi vil derfor jobbe videre for å få økt satsningen på politiet neste år og få på plass en langtidsplan for norsk politi. Det er veldig krevende å styre politiet når man er fullt og helt avhengig av ettårige budsjett, der det først kommer for lite penger i opprinnelig budsjett, deretter noe mer i revidert som likevel ikke holder og så får man noe i salderingen helt på tampen av året. Det blir helt umulig å planlegge, og det trengs både en skikkelig satsing på norsk politi og mer langsiktighet i planleggingen. Denne måten å budsjettere på fører til en uforutsigbar personalbehandling med midlertidige opp- og nedbemanninger. Vi kan ikke fortsette sånn, sier Unn Alma Skatvold.

Avventer avklaring

Hun håper nå det raskt blir klart hvordan de ekstra pengene vil påvirke situasjonen i hele politiet, slik at også distrikter og særorgan vet hva de kan budsjettere med inn mot og i 2024.

– Akkurat nå er jeg lettet over at det ser ut til at regjeringen kan ha innsett at situasjonen i norsk politi er svært utfordrende og derfor dekker mesteparten av merforbruket fra 2023. Selv om det på langt nær er nok på lang sikt, så hjelper det på i en svært utfordrende situasjon her og nå, konkluderer forbundslederen.