Justiskomiteen fikk kontant svar

– Jeg vil være veldig tydelig: Norsk politi opplever en alvorlig situasjon. Fremlagt budsjett gir ikke rom for satsinger på politiet i 2024. Fra september 2022 til september 2023 har det blitt 400 færre politiårsverk i politidistriktene. Dette er alvorlig, innledet nestleder i Politiets Fellesforbund, Ørjan Hjortland, før han fortsatte:

– Mange av våre politiledere er ute og varsler om en dramatisk ressurssituasjon. Når finansminister Trygve Slagsvold Vedum går ut i media og sier at vi må sørge for å ha et politi som har ressurser til å forhindre at vi får svenske tilstander i Norge, så må det vise seg i budsjettene. Vi må i det minste være ærlige både med publikum og politiets ansatte, sier Hjortland.

Høringssvaret

I høringssvaret til justiskomiteen understreker Politiets Fellesforbund at Norge står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. Likevel legges det opp til et budsjett som slett ikke medfører noen satsing på politiet:

– Budsjettet har en nominell økning på to milliarder kroner, men 1,5 milliarder spises opp av lønns- og prisstigning, mens en halv milliard er bundne midler i et år hvor politiet drar med seg et merforbruk på nesten samme sum og som følge av det har vært nødt til å nedbemanne i 2023. Da brukes de samme pengene to ganger. Jeg tror ikke politikerne eller innbyggerne skjønner hvor alvorlig situasjonen er, sier nestleder Ørjan Hjortland, som, sammen med forbundssekretærene Linda Verdal og Dag Arne Thoresen, representerte Politiets Fellesforbund under torsdagens høring.

To hovedkrav

Politiets Fellesforbund har to hovedkrav som fortsatt gjelder og som er en oppfølging fra i fjor:

Som et absolutt minimum trenger politiet en netto tilleggsbevilling på 500 millioner kroner hvert år i fire år for å gi innbyggerne et minimum på to politiutdannede per 1000 innbyggere i alle tolv politidistrikt:

– Men vi bør ha større ambisjoner enn som så. Ideelt burde vi hatt en politidekning på nivå med snittet i EU, på drøyt tre politi per 1000 innbyggere. Dette ville kostet syv milliarder, og det er ingen tvil om at de ressursene trengs. Hvorfor skulle ambisjonen for sikkerheten til det norske folk være dårligere enn i Sverige?, undrer Ørjan Hjortland.

Fra krise til krise

Politiet har gått fra krise til krise de siste årene. Mannskapene er presset til det ytterste. Betydelig økt sykefravær og en rekke erfarne politiansatte som velger andre yrkesretninger er et varsko om at etaten nærmer seg bristepunktet:

– Med dagens ressurssituasjon klarer vi ikke å levere på samfunnsoppdraget. Justiskomiteen spurte under høringen om Politiets Fellesforbund frykter at den høye tilliten norske innbyggere har til politiet er truet, og da svarte jeg et ubetinget «ja». Det er ingen tvil om at redusert bemanning og reduserte ressurser vil gi merkbare resultater for norske innbyggere i form av flere henleggelser, lengre responstid, færre synlig politi, mindre forebygging og langt lengre saksbehandlingstid både i sivile saker i straffesaker. Og vi blir ikke i stand til å knuse gjenger eller organisert kriminalitet, som er et økende samfunnsproblem. Og dette gjelder ikke bare politistillinger. Også ansatte innen IKT og sivil rettspleie opplever et uforsvarlig høyt arbeidspress, sier Ørjan Hjortland.

Hvorfor dårligere enn Sverige?

Landene rundt oss satser store ressurser på politiet. Sverige besluttet i 2017 å øke antall politiansatte med 10 000 innen utgangen av 2025. Sverige har nå oppjustert satsingen og vil opp på EU-nivå på drøyt tre politi per 1000 så raskt som mulig. Også Danmark satser stort på å ruste opp politiet. I Norge ligger åtte av tolv politidistrikt på under to politiutdannede per 1000. For å nå to politiutdannede per 1000 i alle distriktene, så trengs 1640 politiårsverk. For å nå EU-snittet på tre politi per 1000, så trengs 5324 politiårsverk til en kostnad på syv milliarder kroner. Norge har 462 ferdig utdannede politifolk som står uten jobb. De kan gå rett inn i sårt tiltrengte stillinger:

– Med tanke på den belastningen våre ansatte står i – og med tanke på alvorlighetsgraden i sikkerhetsbildet – så synes vi at et absolutt minimumskrav burde være to politi per 1000 i alle distriktene, sier Hjortland.

Etter- og videreutdanning må økes

Politiets Fellesforbund kjemper også for å styrke etter- og videreutdanningen på Politihøgskolen med minimum 57 millioner kroner årlig. Det er PFs andre hovedkrav som ble spilt inn i høringssvaret.

I år har det skjedd en vesentlig reduksjon i kurstilbud og muligheten for etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen:

– Dette bekymrer oss. Vi er en etat i stadig utvikling og er helt avhengig av at de ansatte oppdaterer seg og fyller på med relevant kompetanse for å møte stadig mer kompliserte utfordringer. Vi må legge til rette for nødvendig kompetanseløft innen alle de ulike fagområdene. I øyeblikket er kapasiteten på etter- og videreutdanning på Politihøgskolen altfor lav, sier Ørjan Hjortland.

Politirolleutvalg

Under høringen på Stortinget tok Politiets Fellesforbund til orde for å opprette et politirolleutvalg som skal kartlegge ressurssituasjon og ressursbehov i alle politidistrikter og særorgan. Viktigheten av å kunne langtidsplanlegge er også noe Politiets Fellesforbund legger vekt på:

– Vi har en måte å budsjettere på i politiet som er alt annet enn forutsigbar. Et langtidsbudsjett med nødvendige ressurser vil gjøre at politiet blir i stand til å gjennomføre samfunnsoppdraget på en langt bedre og mer effektiv måte enn i dag. Og det er dit vi må kjempe for å komme, avrunder nestleder i Politiets Fellesforbund, Ørjan Hjortland.

• Les også: Ber om nytt politirolleutvalg og langtidsplan for politiet

Se intervju med forbundsnestleder Ørjan Hjortland: