2024 blir et meget krevende år for politiet

Hun begrunner hvorfor budsjettet ikke er noe å juble over:

– Lønns- og priskompensasjon og andre konsekvensjusteringer av inneværende års drift utgjør ca. 1,5 milliarder av dette beløpet. Den resterende økningen på nesten 500 millioner er knyttet til øremerkede tiltak i 2024. Det som ikke fremgår av budsjettet er at politiet i 2023 går mot et merforbruk på flere hundre millioner kroner som tas med inn i neste kalenderår. Og dette til tross for at det i 2023 har vært stor nedbemanning i politidistriktene, sier forbundslederen, og fortsetter:

– Dette gjør at 2024 blir et meget krevende år for politiet, slår hun fast.

Regjeringen øremerker

I statsbudsjettet legger regjeringen opp til en rekke øremerkede tiltak, på til sammen nesten 464 millioner kroner:

– Det store bildet er at statsbudsjettet for 2024 ikke er noen satsing på politietaten. Den harde realiteten er at politiet som følge av dette budsjettet må fortsette å nedbemanne. I en tid med krig i Ukraina, skremmende gjengkriminalitet i vårt naboland og kriser som avløser kriser, så er dette et skuffende budsjett. Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg alvoret i situasjonen. Rapportene til Forsvarskommisjonen eller Totalberedskapskommisjonen er ikke tatt hensyn til i det hele tatt, sier Skatvold.

Hadde forventet mer

Politiets Fellesforbund og Unn Alma Skatvold hadde forventet langt mer i årets statsbudsjett:

– Det er stortingsvedtak på at vi skal ha to politi per 1000 innbyggere på nasjonalt nivå, men åtte av tolv politidistrikter ligger under dette tallet. Det vil kreve 1600 politifolk bare å oppnå denne dekningsgraden. Videre har vi nesten 500 som er ferdig utdannet på Politihøgskolen som står uten jobb i politiet. Vi har topp kvalifisert og nylig utdannede politifolk som kan gå rett i jobb, men det finnes ikke midler til å ansette dem. Det er alvorlig at regjeringen ikke bevilger nok penger som setter politiet i stand til å løse samfunnsoppdraget, sier Unn Alma Skatvold.