Nestleder i PF Øst, Per Otto Kolsvik, deltok i sommer på den prestisjefylte Genèveskolen. International Labour Organization (ILO) er et FN-organ, og i juli hvert år blir ILO-konferansen gjennomført i Genève. Her forhandler representanter fra hele verden fram konvensjoner som skal sette standarder for arbeidslivet.
Her samles de for å utveksle erfaringer og for å ta tak i helt konkrete tilfeller som har skjedd i noen av medlemslandene. Medlemslandene forsøker å påvirke de landene som bryter fagorganisertes rettigheter til å følge de beslutningene som gjøres under kongressen i Genève.
Knyttet opp til disse ukene er «Genéveskolen», et intensivt kurs som er lagt opp på en slik måte at deltakerne kan følge prosessene under konferansen og lære mer om både historikken bak fagforeninger, samt søke etter gode løsninger for framtidig arbeid for arbeidstakere. I tillegg til selve oppholdet i Genève er det et forkurs i Sverige der deltakere treffer hverandre for første gang.
Genéveskolen er svært ettertraktet og regnes som selve delikatessen av kurs man kan gjennomføre som tillitsvalgt. I år var det nestleder i PF Øst, Per Otto Kolsvik, som etter nøye vurdering slapp gjennom nåløyet.
187 medlemsland
Kolsvik forteller litt om hva han var igjennom:
– Vi innledet med et forkurs hvor vi ble samlet, alle representantene fra de nordiske landene. Vi var et team som var igjennom en seanse på fire hektiske dager i Stockholm. Der ble vi tildelt oppgaver og ble kjent med hverandre. Deretter var det gruppearbeid over teams – før det ble mer enn to ukers hektisk opphold i Genève, hvor vi fulgte den gedigne ILO-kongressen som ble arrangert for 112. gang. ILO har hele 187 medlemsland, og hensikten er å utvikle trepartssamarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og fagforeninger på en konstruktiv måte, sier Kolsvik.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ulike utfordringer
Per Otto Kolsvik forteller at arbeidsbetingelsene for en fagforening kan være svært varierende utfra hvilket land man har sitt virke:
– I mange land står fagforeningene svært svakt, og arbeidere har minimale rettigheter, mens i andre land står de fagorganiserte langt sterkere. Det er både nyttig og lærerikt å knytte kontakter med tillitsvalgte fra hele verden, og vi forsøker å dele gode erfaringer og få på plass forbedringer i de landene som sliter. Jeg føler selv å ha hatt stort utbytte av Genèveskolen. Den krever mye jobb, og man må være topp motivert, men man lærer svært mye og får med seg en verdifull erfaring videre i livet. Det er noen som har sagt at det finnes ett liv før Genèveskolen og ett liv etter. Det er mye sant i de ordene. Man investerer tid og krefter i både undervisning og praktisk oppfølging, men det er definitivt verdt innsatsen, sier Per Otto Kolsvik.
En vekker
– Det var en vekker å se den behandlingen arbeidstakere kunne bli utsatt for i andre land, uten at noen stilte opp for å ta vare på de helt grunnleggende menneskerettighetene FN er enige om, og langt mindre de reglene som var satt gjennom ILO. Dette fikk meg til å innse at jobben som tillitsvalgt i årevis har vært av stor betydning, noe vi kanskje tar for gitt her i Norge, sier Kolsvik og fortsetter:
– Den jobben norske tillitsvalgte gjennom tidene har lagt ned, er grunnen til at dagens tillitsvalgte i Norge – sammenlignet med andre land – har et mye bedre utgangspunkt for å ta vare på arbeidstakeres rettigheter. Det å ha med seg historien til dem som har kjempet før oss vil gjøre vårt arbeid for å kjempe videre for dem som kommer etter oss, så mye mer betydningsfullt. Ved å fortsette kampen vil de nordiske landene, sammen med andre land, kunne være et forbilde og forhåpentligvis også til inspirasjon for de nasjonene som fortsatt føler de er i startgropen, sier Per Otto Kolsvik før han konkluderer:
– Genèveskolen krever stor innsats, men man lærer svært mye. Jeg er glad for at jeg fikk muligheten!
