Store emosjonelle belastninger på jobben

Sykepleiere, politi, lærere, barnehagelærere og fysioterapeuter har deltatt i SINTEFs forskningsundersøkelse – på oppdrag fra Unio – om hvordan det er å møte store emosjonelle belastninger på jobben. Svarene er nedslående: Halvparten opplever store emosjonelle belastninger og føler å være konstant til stede følelsesmessig, også når de ikke er på jobb.

Samtidig viser undersøkelsen at det er svært høy yrkesstolthet og jobbengasjement for dem som jobber med mennesker. Dessverre oppgir hele 80 prosent at det i stor eller svært stor grad er belastende å kjenne på at man ikke strekker til.

– Undersøkelsen viser at potensialet for å bedre arbeidshelsen, få et lavere sykefravær og unngå tidlig frafall fra arbeidslivet er stort. For å beholde og rekruttere arbeidskraft i yrker som jobber for og med mennesker må det jobbes mer systematisk med forebygging på arbeidsplassene. Potensialet for å få flere til å jobbe lenger er stort, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Funn fra undersøkelsen

SINTEF-undersøkelsen viser også at:

• På de aller fleste arbeidsplasser er ikke de emosjonelle krav og belastninger en del av det systematiske HMS-arbeidet. Vernetjenesten er påfallende lite koblet på arbeidet.
• Det er svært få ledere som selv tar tak i de emosjonelle utfordringene de ansatte er utsatt for.
• Det er mye opp til den enkelte å både selv å si ifra om og å håndtere kravene og å mestre belastningen. Mange ansatte føler skyld og skam for ikke å takle belastningene på egen hånd.
• Kunnskap om emosjonelle belastninger er omtrent fraværende i utdanningsløpene.
• Uformell kontakt med kolleger oppleves som en positiv buffer, selv om svært få har en ordning med kollega-veiledning.
• Emosjonelt belastende arbeid gir en uheldig balanse mellom jobb og fritid ved at jobben påvirker fritiden negativt.
• Mange ville ikke valgt det samme yrket i dag og ville heller ikke anbefale yrket til andre.
• Det dokumenterte fraværet som følge av emosjonelle belastninger for den enkelte kan også forklare noe av sykefraværet som ikke tidligere fullt ut er forstått.

– Undersøkelsen viser at emosjonelle utfordringer i arbeidslivet er et forsømt område som er viet svært liten oppmerksomhet i det systematiske HMS-arbeidet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Fører til sykefravær

I spørreundersøkelsen viser tallene at relasjonelle og emosjonelle belastninger fører til sykefravær. I hele utvalget er det 19 prosent som oppgir at de har hatt egenmelding som følge av emosjonelle belastninger i arbeidet i løpet av de siste seks månedene. Undersøkelsen viser samtidig at det er «svarte hull» i sykefraværsstatistikken fordi det fortsatt, til dels, er tabu-belagt å si til sykmelder eller arbeidsplassen at årsaken er emosjonell belastning. Man oppgir gjerne i stedet vond rygg eller et dårlig kne i stedet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tas på alvor

Forskningsundersøkelsen tas på alvor også av Politiets Fellesforbund. Forbundsleder Unn Alma Skatvold kommenter undersøkelsen slik:

– Undersøkelsen treffer våre medlemmer og den situasjonen de står i. Syv av ti oppga i en nylig publisert undersøkelse i Politiforum at de opplever økt arbeidsbelastning. Psykiatrioppdrag som kan være veldig emosjonelt belastende, har økt drastisk de siste årene og også antall alvorlige saker. Når man i tillegg har redusert politibemanningen er det færre som skal løse de sakene som er og færre til å hjelpe hverandre. Vi har sivile medlemmer som skal hjelpe mennesker i svært sårbare situasjoner for eksempel i forbindelse med gjeld og personlig økonomi, og det kan være svært krevende mentalt når flere og flere trenger den type hjelp. Politidirektoratet har selv i en rapport nå pekt på negative HMS-konsekvenser i forbindelse med budsjett og bemanning. Så funnet om belastningen av å ikke kjenne at man strekker til er høyst reell i politiet, sier Unn Alma Skatvold.

Politisk programpakke

Unn Alma Skatvold forteller at Politiets Fellesforbund har hatt fokus på yrkesskadeerstatning i forbindelse med skader påført under trening og i oppdrag i flere år. Nå vil det også bli satt fokus på psykiske skader som kan komme som en del av oppgaveløsningen. Det blir en del av den nye politiske programpakken. Hun mener det er viktig at det blir større fokus på de emosjonelle utfordringene politiet møter i hverdagen:

– Vi må få mer fokus om disse utfordringene. Det betyr at alle ledd også må forstå hva man faktisk kan bli utsatt for i en jobb i politiet. Et tiltak er å få flere toppledere i politiet som også har politifaglig bakgrunn. Det er noe med å ha opplevd noe av dette selv for å faktisk forstå hva det handler om, også blant lederne. De må forstå hva medarbeiderne står i, sier hun.

– Arbeidsmiljøet oppgis som et pluss og en motivasjonsfaktor for svært mange av våre medlemmer, men med økt emosjonell belastning kan dette være med på å svekke dette. Det er en grense for hvor mye hver enkelt ansatt til slutt orker å stå i. Vi må både forebygge, håndtere og sette inn tiltak før ansatte begynner å tenke på at de ikke ønsker dette mer. Ytterligere emosjonelle belastninger kan føre til at flere slutter, og det vil vi selvsagt unngå, sier Unn Alma Skatvold.