Tidligere denne uka var Politiets Fellesforbund invitert til å gi innspill til regjeringens utvalg som jobber med identitetsskjerming. PF argumenterte for tre grunnleggende hensyn som må ivaretas.
– Utvalget ønsket innspill på hvorvidt det foreligger et behov for skjerming, hvem som har behov for skjerming og hvordan behovet kan dekkes i ulike situasjoner: I møte med publikum, ved rapportskriving, ved undertegning av vedtak, protokollering av politiavhør, under hovedforhandling og tilgang til navn i dokumenter etter avsluttet sak, sier forbundssekretær Linda Verdal i Politiets Fellesforbund. Hun er prosjektleder i PF for ID-skjerming og presenterte sammen med PF-advokat Gry Schrøder Berger argumentene til Politiets Fellesforbund.
Tre grunnleggende hensyn
Politiets Fellesforbund innledet med tre grunnleggende hensyn som må balanseres ved utforming av skjermingsreglene:
- Manglende skjerming vil kunne påvirke om og hvordan tjenestepersonene er villig til å gripe inn i situasjoner, og på sikt også prege rekruttering til etaten.
- Reglene om skjerming må utformes slik at de ikke medfølger en tidkrevende saksbehandling som vil stjele ressurser fra primæroppgavene.
- Reglene må utformes slik at det ikke kan skape mistanke om at de benyttes til å hindre at tjenestepersonene holdes ansvarlige for eventuelle tjenestefeil.
Økt behov for ID-skjerming
Politiets Fellesforbund presiserte under møtet at det økte behovet for ID-skjerming primært skjer gjennom rettslige tiltak. Man må begrense adgangen til ID-opplysninger ved at tjenestepersonene ved rapportskriving i straffesakssporet ikke gjør bruk av navn, men ved bruk av tjenestenummer. Videre er det viktig at tjenestepersonene med vedtakskompetanse innen deler av forvaltningen, namsfunksjoner og påtalemyndigheten ikke gjør bruk av navn, men ved bruk av tjenestenummer. Under hovedforhandling foreslår Politiets Fellesforbund at tjenestepersoner i politiet i stedet for navn og adresse, oppgir tjenestenummer og tjenestested. For lukket rett kan navnet likevel kreves oppgitt når det sannsynliggjøres at det er nødvendig for å avgjøre vitnets habilitet, eller for å vurdere andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.
– Politiets Fellesforbund presiserte at utvalget også må foreslå sanksjoner mot trakasserende bruk eller formidling om identifiserte eller identifiserbare tjenestepersoner, sa Linda Verdal.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Sjefen for Enhet øst med på laget
Politiets Fellesforbund har hatt et godt samarbeid med leder i Enhet øst i Oslo politidistrikt, John Roger Lund, gjennom hele prosjektperioden. Han kom med konkrete – og skremmende – eksempler på hvordan vold og trusler mot ansatte i politiet har hatt en alarmerende økning. Han fortalte om alvorlige trusler fremsatt av kriminelle miljø mot sine ansatte der tiltak som skjult adresse og patruljering utenfor bosted benyttes som sikkerhetstiltak. Lund fortalte også at ansatte kan vegre seg mot å skrive rapporter etter krevende aksjoner mot kriminelle nettverk – av frykt for represalier. John Roger Lunds situasjonsrapport gjorde inntrykk på ID-utvalget.
– Politiets Fellesforbund jobber målrettet videre for å få på plass ID-skjerming i politiet. Tiden er overmoden, konkluderer prosjektleder Linda Verdal i Politiets Fellesforbund.