Politiets Fellesforbund har siden 2020 arbeidet for få på plass en lovendring som sikrer bedre identitetsskjerming for politiansatte. I 2022 nedsatte regjeringen et ID-skjermingsutvalg som innen utgangen av januar 2024 skal komme med sine anbefalinger om utviklingen i samfunnet tilsier et behov for utvidet ID-skjerming. Denne uka har Politiets Fellesforbund vært i Justis- og beredskapsdepartementet for å legge fram sine argumenter for at det bør bli en langt større grad av ID-skjerming i politiet.
Forbundssekretær Linda Verdal er prosjektleder for ID-skjerming og presenterte Politiets Fellesforbunds argumenter sammen med advokat Gry Schrøder Berger. Linda Verdal mener at tiden er overmoden for å få på plass bedre ID-skjerming:
– Vi har undersøkelser som viser en overvekt av politiansatte som opplever trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, og som må ta forholdsregler på fritiden. Dette er et økende problem. Det er viktig å drøfte samfunnets åpenhet og ytringsfrihet opp mot privatlivets fred. Politiansatte og deres familier skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til en privat og normal livsførsel. Dagens regelverk er mangelfullt og gir kun mulighet for skjønnsvurderinger fra sak til sak. Samfunnsutviklingen tilsier et større behov for ID-skjerming enn dagens regelverk åpner for i dag, sier Linda Verdal.
– I nær sagt alle sammenhenger hvor politiet opptrer, er tjenestepersonene i dag utsatt for at smart-telefoner benyttes til å filme dem under tjenesteutøvelsen. Mulighetene for å spre data om den enkelte identifiserte eller identifiserbare tjenestesteperson, er en helt annen i dag, enn bare få år tilbake, sier Verdal.
Hvilke motiver som ligger bak spredningen, og hva som er sannhetsgehalten er det ingen kontroll med. I tillegg blir belastningen for den enkelte tjenesteperson og deres familier større ved at filmer og bilder kan være tatt ut av kontekst, eller være redigert eller manipulert.
– I sistnevnte tilfelle er spredningen ikke bare et alvorlig personvernproblem, men vil også kunne ha negativ innvirkning på tilliten til politiet som etat, sier Linda Verdal.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Dette skal drøftes
Politiets Fellesforbund var en av flere fagforeninger som var invitert til Justis- og beredskapsdepartementet for å komme med innspill. Utvalget ledes av Asbjørn Strandbakken, professor ved det juridiske fakultetet i Bergen. ID-skjermingsutvalget har bedt om innspill på følgende punkter:
- Rutiner og praksis: Hvilke rutiner og praksis foreligger per i dag for å skjerme identitet/begrense tilgangen til personopplysninger?
- Forholdet til regelverket: På hvilken måte og i hvilken grad anvendes eksisterende regelverk for å skjerme identiteten?
- Kartlegging av behov: Foreligger det spesifikke utviklingstrekk som tilsier et større behov for identitetsskjerming enn det gjeldende regelverk åpner for i dag?
- Hvem blir berørt: I hvilke stillingskategorier kan det være et behov for og i hvilke stillingskategorier er det et særlig behov for identitetsskjerming?
- Virkninger av foretatte og fremtidige tiltak: Er det foretatt relevante tiltak for å dekke behovet, og hvilke fremtidige tiltak anses relevante for å dekke dette behovet?
- Forutsetningene for en vellykket gjennomføring: Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring, og hva er de positive og negative virkningene knyttet til de foreslåtte tiltakene?
Noen første steg
Politiets Fellesforbund utarbeidet i 2020 en prosjektrapport som
svarer ut flere av spørsmålene utvalget ønsker belyst. Rapporten er også
henvist til i mandatet for utvalget og var derfor kjent for utvalgets
medlemmer.
Politiets Fellesforbund presiserte under møtet at det økte behovet
for ID-skjerming primært skjer gjennom rettslige tiltak. To typer tiltak
er særlig nærliggende:
1. Begrense tilgangen til ID-opplysninger. Tre tiltak vil her være særlig aktuelle:
- Åpne for at tjenestepersonene ved rapportskriving i
straffesakssporet ikke gjør bruk av navn som vil bli kjent ved
dokumentinnsyn, men likevel slik at de entydig identifiseres med
tjenestenummer e.l.
- Åpne for at tjenestepersonene ved rapportskriving i namsfunksjoner
(forliksrådssekretærer, utegrupper/utkastelser, gjeldsseksjonen) og
forvaltning (tilbakekallelse av førerkort og utlendingsforvaltningen) og
støttesenter for kriminalitetesutsatte, ikke gjør bruk av navn som vil
bli kjent ved dokumentinnsyn, men likevel slik at de entydig
identifiseres med tjenestenummer e.l.
- Øke adgangen til å unnta identifiserende opplysninger om tjenestepersoner ved begjæringer om innsyn etter offentleglova.
2. Sanksjoner mot trakasserende bruk eller formidling om identifiserte eller identifiserbare tjenestepersoner.
Nytt møte med fagforeningen
Denne ukas møte var det første av to planlagte møter med fagforeningene:
– Politiets Fellesforbund står til rådighet for ID-skjermingsutvalget og skal bidra med erfaringer, tall og undersøkelser der det trengs. Dette er en viktig sak både for Politiets Fellesforbund og den enkelte ansatte i politietaten, avrunder Linda Verdal.