– Vi har bommet på det aller viktigste. Vi har bommet på nærheten og et lokalt forankret politi, sa Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund, på Lokalsamfunnsforeningens debatt fredag.
Politiets Fellesforbund arrangerte nylig konferansen «Men Danmark desentraliserer!» i samarbeid med Lokalsamfunnsforeningen og Fagforbundet. Den danske innenriksministeren Kåre Dybvad Bek holdt foredrag om dansk sentraliseringspolitikk og hvordan regjeringen nå gjennomfører en tydelig desentraliseringspolitikk på flere områder. I debatten som fulgte deltok partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp); stortingsrepresentant Nils Kristian Sandtrøen (Ap); leder av Fagforbundet, Mette Nord; og PF-leder Sigve Bolstad.
Nærhetsreform
Da den danske sosialdemokratiske regjeringen kom til makten for to år siden hadde de sett seg lei på høyresidens kraftige sentraliseringspolitikk og innførte derfor en nærhetsreform. Politiet var først ut. I 2007 ble 54 politikretser, lokale politienheter, slått sammen til 12 politikretser.
– Det oppleves ikke som et godt tilbud. Opplevelsen hos folk er at det var vanskeligere å komme kontakt i politiet. Vi har derfor laget en politiavtale der vi har opprettet 20 nye nærpolitistasjoner med 110 ekstra lokale betjenter. De fleste av de 20 politistasjonene ligger i mindre byer, men noen av dem ligger også i utsatte boligområder, sa Dybvad Bek.
Det å ta «nærheten tilbake» er noe Politiets Fellesforbund kan stille seg bak.
– Vi i Norge ligger 10 år etter. Den sentraliseringen som vi har sett i Danmark. Vi skal liksom lære av svenskene og danskene og ta det til oss umiddelbart før man har evaluert. By og land har ulike behov og man har ulike behov der man bor. Jeg liker veldig godt utspillet til Danmark om å ta nærheten tilbake, sa Bolstad.
Bommet på hovedintensjonen
Han trakk frem flere positive sider ved politireformen, men at man har bommet på hovedintensjonen.
– Vi har fått en kvalitetsreform, det som leveres har fått en langt bedre kvalitet. Vi har fått en bedre spisset beredskap med et beredskapssenter, flere politihelikoptre, styrket operasjonssentral. Etterforskning og sivile oppgaver har fått en bedre kvalitet. Men vi har bommet totalt på det viktigste. Vi har bommet på nærheten. Vi har bommet på et lokalt forankret politi, sa forbundslederen, og pekte på flere evalueringer som viser at man har fått et mer sentralisert politi.
Sigve Bolstad mener nærheten, den lokale forankringen og den tilliten som skapes ansikt til ansikt, har tapt for slagordet «Fra gata til data». Politiets Fellesforbund mener selvsagt at man må holde tritt med den digitale utviklingen, men det er ikke dermed sagt at det ikke skjer noe på gata.
– Politiets viktigste redskap og verktøy er tillit, påpekte Bolstad.
Lovnader om mer politi
Arbeiderpartiets Nils Kristian Sandtrøen lover mer politi der folk bor.
– Vi er tydelige i våre budsjetter og har styrket dem kraftig på mer nærpoliti, men og de tjenestene som man tidligere fikk lokalt hos politiet, enten det var pass eller å oppgradere førerkortet og den typen ting, så vil vi ha nye lokale sentre. Vi vil ha tjenestesentre hvor man kan få utstedt pass i stedet for å måtte reise flere timer. Flere politifolk ute der folk bor, det lover vi, sa Sandtrøen.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet er på langt vei enige når det gjelder nærpolitiet, men er uenige når det gjelder hva som skal styres politisk.
– Grunnprinsippet er at med nærpolitireformen overførte man også beslutningsmyndigheten fra et politisk organ til politidirektøren. Det er en gammel diskusjon hva som skal styres politisk og ikke, og hvordan man skal lokalisere politiet. Vi mener at de skal styres politisk, mens de som stemte for nærpolitireformen mente at mer skulle styres fra Politidirektoratet. Der har det vært en politisk uenighet, og det er sånn politikk er, men jeg har inntrykk av at Arbeiderpartiet er mye mer enige med oss nå enn de var for noen år siden, sa Vedum.
Mener reformen startet i feil ende
Sigve Bolstad mener politireformen begynte i feil ende. Han mener man burde ha startet med å ressursette politidistriktene og de geografiske driftsenhetene.
– Man startet med en del av særorganene og de funksjonelle enhetene. Og så hadde man de 12 politidistriktene og de geografiske driftsenhetene, ute der folk bor, det var de siste. Når man skulle begynne å ressurssette og sette budsjettene bak de ulike tingene, så var problemet at når man kom til de geografiske driftsenhetene så var sekken slunken. Det er problemet. Det var jo dette som skulle danne nærpolitireformen og det å være tett på, sa Bolstad.
Hele debatten finner du her.