Aktuelt

Kronikk i VG 7. juli

Skal man effektivisere bort lokalpolitiet?

Sigve Bolstad #13

Da Stortingsmeldingen om politiet nylig ble lagt frem var ordet «nær» fjernet og igjen står kun Politireformen. Regjeringen definerer tydeligvis «nær» annerledes enn oss politifolk.

«Politimeldingen - et politi for fremtiden» er en evaluering av politiet og skal gi svar på to spørsmål: Er politiet rustet til å håndtere dagens kriminalitetsbilde? og hva skal til for å takle morgendagens kriminalitetsbilde? Svarene er enkle.

Nei, vi er ikke rustet nok og det er flere ting som må på plass for at politiet skal kunne håndtere både nåværende og fremtidige kriminalitetsutfordringer.

Stortingsmeldingen om politiet har mange gode intensjoner. Det er meget positivt at regjeringen påpeker at styrkingen av politiet skal skje ute i distriktene der folk bor, men også at den digitale tilstedeværelsen skal bli større. Vi mener likevel det er en ressursbesparingsmelding som viser en overdreven tro på effektivisering og at dette skal løse alt.

Politiets budsjetter har blitt betydelig styrket de siste årene. Men kostnadene og forventningene til hva politiet skal få til er langt større enn det økonomiske handlingsrommet. Beredskap, kunnskap og kvalitet koster.

Vi har et fantastisk politikorps i Norge som står på hver eneste dag for å trygge befolkningen. Politiet nyter både respekt og høy tillit. Men politiet er blitt fjernere, ikke nærere, etter reformen. Folk opplever at politiet ikke kommer når de trenger dem.

En utfordrende budsjettsituasjon vil kreve tydelige prioriteringer fremover. Oppgavene øker, samtidig som politiet skal være enda mer effektive. Våre medlemmer fortviler. En undersøkelse viser at to av tre politiansatte sier de går hjem med en dårlig følelse i magen etter endt arbeidsdag, fordi de ikke føler de har fått gjort en så god jobb som de ønsker. Vi er nå sterkt bekymret for at det vil bli enda større avstand mellom politiet og befolkningen.

Skal vi nå den politiske målsetningen om to politi per 1000 innbygger må regjeringen sørge for en god nok budsjettramme slik at alle nyutdannede fra Politihøgskolen får jobb i politiet. Det er også viktig at de 400 midlertidige politistillingene og de 45 sivile stillingene, som kom i forbindelse med koronapandemien, blir omgjort til faste stillinger og at de blir fullfinansierte.

Det er svært positivt at regjeringen ønsker å videreføre den satsningen på etterforskning som etterforskningsløftet og prioriteringene i statsbudsjettet for 2020 ga. Dette har vært en av våre viktigste saker de siste årene. Etterforskningsfaget må styrkes for å ivareta rettssikkerheten til innbyggerne ved å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn.

Politiets Fellesforbund er også glad for at regjeringen mener at bachelorutdanningen ved Politihøgskolen skal bestå, samtidig som de også ser behovet for en annen type kompetanse. Det er viktig at den komplementære kompetansen kommer i tillegg til og ikke i stedet for den vanlige politi- og generalistutdanningen. Vi er stolte over den grunnutdanningen som gis på Politihøgskolen og at den brede kompetansen til generalisten er et meget godt utgangspunkt for å utføre samfunnsoppdraget.

I stortingsmeldingen kommer det frem at regjeringen vil la private løse flere politioppgaver. Et av forslagene som ble lagt frem er at vektere i større grad blant annet skal gjøre fangetransporter og holde vakt i rettssaker fordi det vil frigjøre tid og ressurser. Det er en dårlig ide. Politiet må heller styrkes med flere ansatte. Et helt kull på rundt 700 stykker er nå ferdigutdannet ved Politihøgskolen. De er topp motiverte og klare til innsats for samfunnet. Dessverre står de uten jobb.

Med denne stortingsmeldingen inviterer regjeringen til en debatt om hvordan politiet bør utvikles i årene som kommer. Politiets Fellesforbund skal være en sterk og konstruktiv aktør i utformingen av fremtidens politi. Politiet må bli bedre rustet for å løse sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte.