🌐 Spørreundersøkelse om pf.no pågår: Les mer >
🍪 Informasjonskapsler på pf.no: Denne nettsiden benytter informasjonskapsler («cookies») til blant annet trafikkmåling og teknisk funksjonalitet. Les mer >
Politiet hadde et mindreforbruk på over en milliard kroner i fjor. Nå skal pengene fordeles ut til distrikt og særorgan.
Tirsdag ble Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund og de øvrige fagforeningene enige om hvordan 1,1 milliard skal fordeles. Regnskapet viser totalt 1,8 milliarder kroner i underforbruk, men resten av mindreforbruket er knyttet til øremerkinger, investeringer og midler som politiet ikke kan fordele til andre formål enn opprinnelig tiltenkt.
Hovedregelen i bevilgningsreglementet fastsatt av Stortinget, er at virksomheter kan overføre inntil 5 % av mindreforbruket. Det forventes derfor at Justis- og beredskapsdepartementet godkjenner disponeringen i tråd med det som partene har drøftet seg frem til.
Unn Alma Skatvold, nestleder i Politiets Fellesforbund, er svært fornøyd med at pengene nå kommer distriktene og særorganene til gode.
– Dette er en sak som Politiets Fellesforbund har holdt trykk på siden vi «oppdaget» ved en tilfeldighet i mars 2020 at politiet hadde et mindreforbruk i milliardklassen. Vi har hele veien stilt krav om at mindreforbruk og budsjettdrøftinger må henge sammen. Det er derfor svært gledelig at vi nå i budsjettdrøftingene har sørget for at alle politidistrikt og særorgan med mindreforbruk, opp til fem prosent, får dette tilført i tillegg til det ordinære budsjettet for 2022, sier Skatvold.
– Det er bra at vi sammen med Politidirektoratet kom frem til en løsning som vi vet vil bli godt mottatt ute i distriktene og særorgan. At man lokalt skal finne den beste måten å bruke pengene på er viktig ut fra behov, men det er også en anerkjennelse av den lokale autonomien som vi er svært opptatt av, sier forbundsnestlederen.
Det er flere årsaker til politiets mindreforbruk, men Roger Bjerke, direktør for styringsavdelingen i Politidirektoratet, påpeker at det i all hovedsak skyldes koronapandemien.
– Pandemien har hatt store konsekvenser for politiets aktivitet i 2020 og 2021. Vi ser at pandemien fremdeles fører til lavere aktivitet i samfunnet, begrenser vår tilgang på materiell og utfordrer vår evne til å gjennomføre planlagte aktiviteter. Det gir store utslag på fjorårets regnskap. Underveis i 2021 viste prognosen at mindreforbruket trolig ville bli betydelig større enn tidligere år, og det ble da gjort grep for å omdisponere en del midler, kommenterer Roger Bjerke, direktør for styringsavdelingen i Politidirektoratet, på www.politiet.no.
En stor delegasjon fra Politiets Fellesforbund har vært i et halvdagsmøte med den nye justiskomiteen på Stortinget. Forbundet brukte møtet til å presentere ulike politiske saker som de mener justiskomiteen bør ha fokus på fremover.
Ap/Sp-regjeringen har lagt fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022, med totalt 224 millioner mer til politiet og påtale. – Dette lover godt for lokal tilstedeværelse og flere politifolk i jobb, men det trengs også et løft for etter- og videreutdanning, sier forbundsleder Sigve Bolstad.
Partene i politiet har nå drøftet politibudsjettet for 2021. – Politidistriktene og de geografiske driftsenhetene (GDE) styrkes, som er helt nødvendig for å få til mer synlig politi der folk bor. Nå skal vi passe på at dette følges opp i politidistriktene, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.