Aktuelt

Politibudsjettet 2021:

– Helt nødvendig styrking for lokal tilstedeværelse

Politi skarp flytarn uskarpt

Partene i politiet har nå drøftet politibudsjettet for 2021. – Politidistriktene og de geografiske driftsenhetene (GDE) styrkes, som er helt nødvendig for å få til mer synlig politi der folk bor. Nå skal vi passe på at dette følges opp i politidistriktene, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Statsbudsjettet for 2021 innebærer en styrking av politibudsjettet med over en milliard kroner, og nå er fordelingen av det drøftet i sentralt IDF-møte (informasjon, drøfting, forhandling). Drøftingen er gjort med bakgrunn i vedtatt statsbudsjett for 2021 og tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet.

Blant annet er det bevilget 477,8 millioner kroner til bemanning. Midlene skal først finansiere de 400 midlertidige koronastillingene i forbindelse med økt grensekontroll. Stillingene skal overføres til politidistriktene når det ekstraordinære bemanningsbehovet som følger av virusutbruddet har falt bort, og skal i hovedsak gå til å styrke de geografiske driftsenhetene med flere faste stillinger. Som følge av budsjettavtalen i Stortinget tildeles Politidirektoratet 100 millioner kroner ekstra til styrking av politidistriktene, økt tilstedeværelse og flere patruljer.

Budsjettene til politidistriktene får videre en samlet økning på totalt 575,9 millioner kroner (3,8 prosent) fra 2020. De nye faste stillingene og den generelle styrkingen av distriktene skal begge benyttes til styrking av GDE-nivået (geografiske driftsenheter) og lokal tilstedeværelse.

– Dette er svært gledelig, og helt nødvendig for å følge opp nærpolitireformens målsetting om å utvikle et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Derfor kommer vi til å holde øye med at dette følges opp også ute i distriktene, sier Bolstad.

Nasjonale prosjekter styrker politiet, men koster

De store nasjonale prosjektene i politiet tar fortsatt en stor del av veksten i økonomisk handlingsrom.

– Det ligger mye bra i disse prosjektene, for styrket spiss beredskap, IT-systemer og effektiv drift av etaten. Samtidig er vi opptatt av at mest mulig penger bør gå til politikraft i lokalsamfunnene, med synlig politi, forebygging og lokal tilstedeværelse. Det er dermed fortsatt behov for å styrke politidistriktene og særlig de geografiske driftsenhetene, sier Bolstad.

Etterforskningsløftet, som innebærer at etterforskningsfaget styrkes ved å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn, er også viktig. I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 83 millioner til oppfølging av dette.

– Det er viktig at disse pengene går til det de er ment til. Derfor forventer vi at det kommer rapportering på bruken av pengene også i 2021, sier Bolstad.

Styrker påtale og namsmannen

Det er også lagt inn varig styrking for økt kapasitet i påtalemyndigheten i politiet på 39 millioner kroner og fortsatt midlertidig styrking for økt kapasitet i namsmannen på 42,2 millioner kroner. Dette er fordelt ut til politidistriktene.

– Vi vet at det for både påtale og namsmannen, og i etaten som helhet, er et svært høyt arbeidspress, og det er derfor positivt at disse styrkingene videreføres i 2021, sier Bolstad.

Tydeligere resultatavtaler

Drøftingene av politibudsjettet inkluderer resultatavtaler og budsjett for politidistriktene og særorganene.

– Prosessen knyttet til resultatavtaler og budsjett oppleves som bedre enn i fjor. Det er positivt at det er færre strategiske mål, og at resultatavtalene oppleves tydeligere og mer spissete. Det vil kunne gjøre oppfølgingen i politidistriktene bedre og enklere, sier Bolstad.

I budsjett og resultatavtaler ligger det inne forventninger om effektivisering i etaten.

– Det er viktig at konsekvensene av mer effektiv drift som medfører lavere kostnader også kommer våre medlemmer til gode. Det er innsatsen fra de ansatte i norsk politi som gjør at man driver mer effektivt, sier Bolstad.

Politiets Fellesforbund vil også påpeke at det de siste årene er brukt en rekke ulike modeller for å fordele nye stillinger og budsjettbevilgninger, og at dette gir uforutsigbarhet og gjør det vanskelig å vite hva man skal forholde seg til fra gang til gang.

– Hyppig endring gjør det vanskelig å bygge forståelse for prinsippene som ligger til grunn for ressursfordeling. Vi må komme fram til noen prinsipper som er gyldige over tid, slik at man vet hva man har å forholde seg til også for årene som kommer, sier Bolstad.