PF-kongressen 2023:

Langtidsplanlegging må til

IMG 3642

Det var tidvis høy temperatur under debatten på Politiets Fellesforbunds kongress. F.v.: debattleder Trude Teige, forbundsleder Unn Alma Skatvold, Per Willy Amundsen (Frp), Else Marie Rødby (Sp), Mahmoud Farahmand (H), Agnes Viljugrein (Ap), Andreas Unneland (SV) og Ingvild Thorsvik (V).

På Politiets Fellesforbunds kongress på Gardermoen tirsdag var det paneldebatt med deltagere fra de fleste politiske partiene, samt PFs forbundsleder Unn Alma Skatvold. Utfra meningsutvekslingene virker tiden å være inne for å se på langtidsplanlegging av politiet.

– Vi må få et langt skarpere skille mellom investering og drift. Politiet må få forutsigbare rammer, og vi må gi de enkelte politimesterne langt større frihet til å styre innenfor sine rammer. I dag er det for mye detaljstyring fra Politidirektoratet og fra politikere, sa justiskomiteens leder, Per Willy Amundsen fra Frp. Han fikk i det store de øvrige paneldeltagerne med seg i at tiden nå er inne for å se på et politirolleutvalg og en langtidsplanlegging av politiet. Amundsen hadde ytterligere en programerklæring å komme med og et varsko:

– Vi må kunne garantere dem som tar politiutdannelse fast jobb! Og det opprører meg at 60 prosent av de spurte i en spørreundersøkelse i Politiforum vurderer å slutte i politiet. Det bør være en alarmklokke. Det minner om starten på det som skjedde i Sverige, men vi må aldri havne der, sa Per Willy Amundsen.

Unn Alma Skatvold, Per Willy Amundsen (Frp), Ingvild Thorsvik (V), Andreas Unneland (SV), Mahmoud Farahmand (H), Agnes Viljugrein (Ap) og Else Marie Rødby (Sp) var dem som deltok i debatten.

APs Agnes Viljugren hadde oppfattet hvilken situasjon politiet står i:

– Arbeiderpartiet har mål om en bedre polititjeneste. Vi vil styrke etterforskningsdelen, forebygging og direkte politilinje. Helse og politi var hovedsakene til regjeringen i revidert nasjonalbudsjett. Nå skal det satses enormt mye på forsvar, men det må ikke gå utover politiet. Politiet er en viktig beredskapsaktør. Nå er det tid for å løfte kravene fra Politiets Fellesforbund inn i politikken, sa Ap-politikeren.

Skatvold: "Nå er det alvor!"

Politiets Fellesforbunds leder, Unn Alma Skatvold, oppsummerte flere ganger det som er utfordringene og henstilte til politikerne om å se det store bildet:

– Dagen i dag har gitt et godt bilde på utfordringene i politietaten. Vi snakker om hender og grunnbemanning. Det er færre politi i distriktene. Vi trenger flere, men det er ikke det, men dessverre færre politistillinger. Det er et faktum. Sverige skal bemanne opp til et nivå på tre politi per 1000 innbyggere. Dette er snittet i EU, men vi er under målet om to politi per 1000 innbyggere i åtte av tolv politidistrikt. Jeg forsøker å få politikerne til å se alvoret, sa PF-lederen og fortsatte:

– Det er kjempealvor, og det trengs en storsatsing. Det foreligger en totalberedskapsrapport som gir konklusjoner. Vi trenger et digitalt løft. Og vi trenger de ledige hendene fra flere hundre som er uteksaminert fra Politihøgskolen, men som ikke har fått jobb. Ingenting kommer i tillegg til, men istedenfor. Vi trenger ikke mer småflikking. Se hva som skjedde i Sverige. Til slutt gikk det så lagt at politikerne overbydde hverandre, for politifolk sa opp og sluttet i Sverige. Det ble høyst nødvendig med en storsatsing. Vi vil si at vi har svorske tilstander for øyeblikket. Og jeg vil at salen skal vite at mange av etterforskerne i Oslo tjener under 500 000 kroner i året og må ha deltidsjobb ved siden av. Sånn kan vi ikke ha det, tordnet Unn Alma Skatvold.

Venstres Ingvild Thorsvik la vekt på at det må være sammensatt kompetanse i politiet:

– Når det gjelder beredskap, så er det en stor forventning til politiet. Men vi har et kriminalitetsbilde som endrer seg. Da må vi sette inn økte ressurser der det skjer mer kriminalitet. Og vi må ha inn flere yrkesgrupper i tillegg til politifaglig kompetanse, mente Thorsvik.

Høyres Mahmoud Farahmand sitter til daglig i finanskomiteen. Han er likevel svært opptatt av politietaten og hadde klare meninger:

– Høyre har stor tillit til politiet. Vi må ta med oss at vi har verdens best utdannede politifolk. Og Høyre har styrket politiet i våre alternative budsjetter. Og vi må sette inn ressurser til å fullføre reformene som gjennomføres. I øyeblikket må vi absolutt styrke etterforskningsleddet. Ambisjonen må hele tiden være å få mest mulig politikapasitet og sikkerhet for hver krone vi putter inn. Og så har vi et moment om ledelse som opptar meg veldig. Det er svært viktig for kulturen i politiet at man har sjefer som backer opp sine ansatte. Støtte fra toppen når det blåser er eksepsjonelt viktig, mente Farahmand.

Senterpartiets Else Marie Rødby understreket at politiet nyter stor tillit i befolkningen:

– Politiet nyter stor tillit. Og folk vil at politiet skal være i nærmiljøet. Jeg merker meg at politiet for øyeblikket er en sliten organisasjon, og vi har en verdenssituasjon som påvirker oss.

SVs Andreas Unneland påpekte at politiet hadde blitt tilført mye ressurser de siste ti årene:

– Behovet i etaten er nesten umettelig. Jeg synes at det ofte blir svart eller hvitt i diskusjonene. Politietaten har hatt en realvekst på åtte milliarder kroner på ti år. Hvordan brukes disse pengene? Politidirektoratet har stor definisjonsmakt. Kriminaliteten er i endring. Da er det viktig å kunne omprioritere ressurser, mente SVs representant i justiskomiteen.

– Jeg tolker debattantene slik at de alle er enige i at tiden for langtidsplanlegging av politiet og et politirolleutvalg nå er inne. Etter mitt syn var politikerne enige i situasjonsbeskrivelsen og mange av løsningene, sa debattleder Trude Teige etter at debatten var over.