Har vi svenske tilstander i Norge? Ikke ennå

Kronikken ble først publisert i Aftenposten 27. september 2023.

Svenske tilstander handler ikke bare om inkluderingspolitikk, utenforskap, sentralisering og manglende politisk vilje. Det handler også om det svenske politiets uheldige utvikling. Det betaler de konsekvensene for nå. Og der er vi mer like enn vi ønsker å tro, der har vi svorske tilstander.

For rundt ti år siden lyttet jeg på et foredrag fra Polisförbundet der de advarte mot tendensene i svensk politi. En gjennomgripende reform hadde sentralisert og effektivisert politiet på en måte som bl.a. ga økt arbeidsbelastning, økt avstand til ledelse, økt avstand til publikum, økt vold- og trusselbilde mot de ansatte, økte beordringer, en personalpolitikk styrt fra sentralt HR, for få ansatte og ikke minst en lønn som ikke sto i forhold til det ansvar og risiko de ansatte kjente på kroppen. En undersøkelse Polisförbundet gjennomførte i 2015 viste at åtte av ti vurderte å slutte i politiet. Påfølgende år sa over 400 ansatte opp. Masseflukten fortsatte i årene etter og svenske politikere innså altfor sent hva som skjedde. Nå skal svensk politi innen få år øke med 10 000 politiansatte - for å nå EU-gjennomsnittet som er tre politi per 1000 innbyggere. Det klarer de ikke, fordi for mange har sluttet og for få vil bli politi.

Det er svært bekymringsfullt at vi har svorske tilstander i Norge. Politiforum har nettopp gjennomført en spørreundersøkelse om tillit, fryktkultur og opplevd manglende støtte blant de ansatte i norsk politi. Seks av ti sier at de de siste to årene har tenkt på å slutte i jobben. På grunn av arbeidspress, lønn, økt vold og trusler, manglende støtte fra ledelse og en utrygg personalpolitikk. Og vi klarer knapt ha to politiansatte per 1000 innbyggere. Høres det kjent ut?

Forskjellen er at vi har tid til å gjøre noe med det. De seks av 10 har ikke sluttet ennå. Vi har i tillegg nesten 400 utdannede politifolk fra de siste fire årene som ikke har fått jobb i etaten fordi distriktene ikke har penger. Økt handlingsrom lokalt vil gi bedre nærhet til ledelse og bedre personalpolitikk. Vold og trusler mot ansatte må tas på alvor også på samfunnsnivå, med ulike tiltak som for eksempel identitetsskjerming av ansatte. Toppledelsen må ned på gulvet og forstå den krevende hverdagen som de ansatte står i, som ikke ligner det de selv har vært ute for, om de noen gang har vært det. Vi trenger en økt takhøyde for å ytre seg, spesielt internt. Fordi uenigheter, å tørre å stille spørsmål om det vi gjør er riktig, er det som må til for å utvikle oss. Da kan vi ikke ha en etat hvor mange ansatte opplever en kultur hvor det er utrygt. Vi kommer ikke fremover med det.

Det er fortsatt tid. Tid til å si at vi har norske tilstander, men det haster.

Unn Alma Skatvold
Leder av Politiets Fellesforbund

Kronikken ble først publisert i Aftenposten 27. september 2023.