Kronikk:

Ble politiet glemt da den nasjonale sikkerhetsstrategien ble skrevet?

Unn Alma Skatvold illustrasjonsbilde politi og patruljebil

«Den nye nasjonale sikkerhetsstrategien burde ha anerkjent politiets rolle for nasjonal sikkerhet langt tydeligere», skriver forbundsleder Unn Alma Skatvold i denne kronikken.

Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi peker på behovet for styrket totalberedskap i en tid med økt geopolitisk uro og hybride trusler. Likevel nevnes politiet kun én gang. Det er oppsiktsvekkende, i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet der politiet er ryggraden i den sivile beredskapen, skriver forbundsleder Unn Alma Skatvold i denne kronikken.

Den nye nasjonale sikkerhetsstrategien, som statsminister Jonas Gahr Støre nylig la frem, burde ha anerkjent politiets rolle for nasjonal sikkerhet langt tydeligere. Politiet er Norges viktigste aktør i håndtering av kriser under terskelen for krig – den blå sonen. Vi leder innsatsen. Koordinerer hjelpen. I fred, krise og krig trenger vi politiet. Mer enn før. Mer enn vi tror.

Vi må ta høyde for en ny trusselvirkelighet. Hybride trusler, sabotasje og spionasje er ikke fremtidsscenarier. De skjer nå. Politiet må ha verktøyene, kompetansen og kapasiteten til å håndtere dette. Politiet står i førstelinjen når kriser rammer samfunnet, og innbyggernes trygghet sikres best med et tilstedeværende, sterkt og operativt politi.

Stian Jenssen, tidligere stabssjef og nærmeste rådgiver for Jens Stoltenberg i NATO, deltok nylig på en nasjonal politisamling. Han understreket behovet for å utvide sikkerhetsbegrepet til også å omfatte samfunnskriminalitet. Statlige aktører bruker i økende grad kriminelle som verktøy, noe som gir politiet en avgjørende rolle i dagens sikkerhetspolitiske bilde. Mindre hendelser må etterforskes for å avdekke bakmenn og sammenhenger.

Også internasjonalt får temaet oppmerksomhet. Europol omtaler organisert kriminalitet som en av de største truslene mot Europas sikkerhet. I Sveriges nasjonale sikkerhetsstrategi regnes det som samfunnstruende, ikke bare individstruende. Norske politikere advares nå av svenske kolleger: Unngå de feilene vi gjorde. Norge risikerer samme utvikling dersom gjengkriminaliteten ikke møtes raskt og tydelig.

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, som ledet Totalberedskapskommisjonen, har kalt politiets ressurssituasjon “flau” og advarer om at politiet må styrkes dersom beredskapen skal være troverdig. Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole peker på at politiet mangler ressurser til å håndtere trusler i den «blå sonen», altså under terskelen for krig. Ifølge Heier risikerer dette å svekke folks tillit til myndighetene.

Professor Anders Romarheim, også ved Forsvarets høgskole, deler bekymringen. Han påpeker at politiet har fått økt oppdragsmengde uten tilførsel av ressurser, noe han mener er uholdbart.

Flere norske politimestere har også advart. Kåre Songstad, tidligere politimester i Vest, uttalte på TV 2 at politiet ikke er tilstrekkelig rustet til å håndtere sin del av beredskapen, og at oppdragsmengden øker kraftig både innenfor tradisjonelle oppgaver og nye sikkerhetsutfordringer. Politimester i Oslo, Ida Øystese, har advart om at økt vakthold ved ambassader og demonstrasjoner tvinger politiet til å prioritere bort andre oppdrag, noe som kan svekke tilliten til politiet. I Nordland advarte politimester Heidi Kløkstad på TV 2 om at økt utenlandsk interesse for Forsvarets anlegg legger beslag på ressurser som normalt brukes til å bekjempe vanlig kriminalitet. Hun beskriver dette som sikkerhetsutfordringer langt utover det Nordland er dimensjonert for.

Verden blir mer uforutsigbar og kriminaliteten mer kompleks. Politiet må være rustet for begge deler. Det mangler ikke på utredninger. Det mangler ikke på beskrivelser av virkeligheten vi står i. Det som mangler, er handling.

Unn Alma Skatvold
forbundsleder, Politiets Fellesforbund

Innlegget ble først publisert hos Politiforum.