Både politiet og PST får kritikk etter håndteringen av moskeangrepet i Bærum, viser en fersk granskningsrapport.
– Vi har et meget dyktig og kompetent politikorps i Norge som gjør en fabelaktig jobb hver eneste dag. Dette handler ikke om den enkelte kollega, men om systemet, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.
10. august 2019 drepte Philip Manshaus stesøsteren sin i familiens hjem før han dro til Al-Noor-moskeen i Bærum hvor han løsnet flere skudd. Ingen personer ble truffet og Manshaus ble overmannet av to medlemmer av moskeen.
Viktig granskningsrapport
I dag kom rapporten fra utvalget som har gransket terrorangrepet. Utvalget, som har blitt ledet av den danske terrorforskeren Anja Dalgaard-Nielsen, er kritiske til måten både politiet og PST håndterte angrepet på. De mener politiet ikke forstod situasjonen godt nok og at de kunne ha vært raskere fremme ved moskeen. De mener også at politiet og offentligheten burde ha blitt informert om PSTs hevede trusselvurdering, som kom seks uker før angrepet, og at myndighetene kunne og burde hatt en bekymringssamtale med Manshaus. Dalgaard-Nilsen påpeker likevel at angrepet mot moskeen trolig ikke kunne vært avverget.
Bolstad synes det er betimelige spørsmål granskningsutvalget peker på.
– Vi må være ærlige. Politiet klarer ikke å levere optimalt på samfunnsoppdraget. Våre medlemmer har advart mot dette lenge. Situasjonen i norsk politi er så prekær at de ansatte føler at de ikke får gjort jobben sin på en så god måte som de ønsker. Selv i tjukkeste Oslo og Bærum, hvor det er tettere mellom patruljene enn ute i distriktene, er responstiden altfor lang. Sånn er hverdagen for politiet, sier han.
Fortsatt stort forbedringspotensial
Forbundslederen påpeker at det er mye som er blitt bedre i politiet etter 22. juli, men at det fortsatt er et stort forbedringspotensial.
– Det er svært positivt at regjeringen tok grep om den spisse beredskapen i kjølvannet av terrorangrepet 22. juli. Det er blitt satset stort på blant annet nasjonalt beredskapssenter og nye helikoptre. Men det har gått på bekostning av andre ting, slik som hverdagskriminaliteten og forebygging. Dagens politi er for lite robust. Vi er for lite til stede der folk bor. Når det skjer tragiske ting og samfunnet ikke har klart å forebygge det, så må responstiden være meget kort, sier Bolstad.
For få politifolk
Sigve Bolstad mener man må slutte å lure publikum til å tro at politiet kan levere bedre service enn det de egentlig kan.
– Samfunnet og våre innbyggere forventer at politiet skal være både i forkant og godt forberedt på håndteringen av alvorlige hendelser. Politiet skal trygge landets innbyggere fra vold og terror med handlingskraft og rask responstid – uavhengig av hvor i landet den oppstår. Nærpolitireformen har mange gode intensjoner, men den er dessverre underfinansiert. Politiet har for få folk og politidistriktene for stramme økonomiske rammer til å fylle de intensjonene reformen har, sier forbundslederen.
Viktig med ekstern granskning
Han roser politidirektøren for å ha satt i gang en ekstern granskning av hendelsen.
– Jeg synes det er prisverdig av politidirektør Benedicte Bjørnland å sette i gang en granskning i denne saken. Det handler om innbyggernes tillit til politiet og hvordan vi som etat kan forbedre arbeidet. Man vet aldri når eller hvor en slik alvorlig hendelse inntreffer. Vi må sørge for at politimannskaper over hele landet er rustet til å håndtere en terrorsituasjon, sier Bolstad.