Forbundsleder Unn Alma Skatvold - her fra talerstolen under landsmøtet i 2022.
Politiets Fellesforbund støtter Maktmiddelutvalgets flertall som anbefaler å innføre permanent bevæpning i Norge. – Det handler om hvordan vi kan ivareta samfunnsoppdraget på en trygg måte, både for innbyggerne og politiet, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.
I 2022 nedsatte Justis- og beredskapsdepartementet et utvalg som skulle vurdere politiets bruk av maktmidler. Noen måneder senere var utvalget klar med sin rapport hvor flertallet anbefaler en generell bevæpning av politiet. Rapporten «Politiets bruk av maktmidler» har nylig vært på høring og Politiets Fellesforbund var en av høringsinstansene.
Håper politikerne vil lytte
– Vi som fagforening har hele tiden vært en tydelig stemme i bevæpningsdebatten. Nå håper vi at denne rapporten og vårt høringssvar kan være med på å løfte kunnskapsgrunnlaget inn i den politiske debatten, sier forbundslederen.
Trusselsituasjonen av størst betydning
Spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi, avgjøres av om det permanent foreligger trusselvurderinger og risiko- og sårbarhetsanalyser som innebærer at dette er påkrevd for å kunne gi befolkningen, objekter eller virksomheter tilstrekkelig beskyttelse.
– Det er vår oppfatning at trusselsituasjoner som terror, gjengopprør og voldelige psykisk syke med styrke underbygger behovet for en generell bevæpning av politiet. Politiet trusselvurdering for 2022 har også fremholdt politiets håndtering av voldelige psykisk syke som en risikofaktor, sier Skatvold.
Den typiske terrorhandling i dag, er angrep med skytevåpen, kniv eller kjøretøyer rettet mot en tilfeldig publikumsmasse i det offentlig rom, eller eventuelt mer målrettet mot politiets tjenestepersoner. I slike situasjoner kan et bevæpnet politi både ha en avskrekkende (risikoreduserende) effekt, og en konsekvensreduserende effekt gjennom at et bevæpnet politi kan stanse et pågående terrorangrep. Det er jo nettopp denne formen for terrortrussel som har ledet til at norsk politi i ganske stor utstrekning har vært generelt bevæpnet siden 2015.
Midlertidig bevæpnet i flere år
Fra slutten av 2014 frem til mars 2023 har politiet vært midlertidig bevæpnet i 31 av disse 100 månedene.
– Vi mener helt bestemt at denne av-og-på bevæpningen er mer uheldig, belastende og skaper større risiko enn det som vil følge med en permanent generell bevæpning. De lange periodene med midlertidig bevæpning viser at behovet er tilstede, men også at politiet kan håndtere bevæpning på en svært god måte. Det har ikke resultert i økt bruk av skytevåpen eller klager fra publikum over at politiet i «ikke skarpe situasjoner» har vært bevæpnet, sier Unn Alma Skatvold.
Politiansatte ønsker selv å bli bevæpnet
Politiets Fellesforbund gjennomførte i fjor høst en medlemsundersøkelse som viser at hele 85 prosent av de spurte støtter generell bevæpning.
– Vi er selvsagt innforstått med at dette ikke skal være det avgjørende momentet hvorvidt politiet skal bevæpnes eller ikke, samtidig er det helt unaturlig å ikke ta med seg erfaringene, opplevelsene og oppfatningene til politiet selv – de som håndterer de farlige og krevende situasjonene. På den annen side kan det ikke være slik at erfaringen og oppfatning til de som enten selv eksponeres for truslene eller er forventet å nøytralisere dem, ikke skal tillegges vekt, sier forbundslederen.
Det som synes å påvirke tjenestepersonene i retning av at de er positive til generell bevæpning, er at man er vektlegger den risiko som tjenesten utsetter en for og den positive virkning permanent bevæpning vil ha for samfunnet.
En rekke av de oppdragene som tjenestepersonene utfører, stiller høye psykologiske krav.
– Opplevelsen av å føle seg trygg, ha kontroll og ha tid til å planlegge oppdraget vil redusere både stress og den psykiske belastningen i oppdraget, sier Skatvold.
Politiets handleplikt og krav til forsvarlig arbeidsmiljø
Politiets Fellesforbund har i høringssvaret også diskutert politiets handlingsplikt og et forsvarlig arbeidsmiljø.
– Kort oppsummert mener vi at en generelt bevæpnet operative politistyrke vil både sette styrken bedre i stand til å ivareta sin handleplikt når det gjelder farlige og tidskritiske situasjoner, og bidra til at tjenestepersonene i vesentlig større utstrekning enn i dag er gitt et utstyr, er trent og har innarbeidet rutiner som ivaretar kravet til et forsvarlig arbeidsmiljø og deres rett til liv, sier forbundslederen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Illustrasjonsbilde.
Konglomerat av bevæpningsregler
Slik Politiets Fellesforbund ser det, bidrar det konglomerat av bevæpningsregler, og den manglende kontinuitet, og av-og-på-bevæpningen som følger med dette, til en praksis som trolig er mer belastende og skaper større risiko, enn det som vil følge med en permanent, generell bevæpning.
– Vi har i dag et overlappende og uhensiktsmessig regelverk, sier Unn Alma Skatvold.
Risikoreduserende tiltak
Skatvold mener problemet er at lovverket ikke i tilstrekkelig grad åpner opp for en utveksling av informasjon som kan bidra til at man i tide kan sette inn forebyggende tiltak. Kongsberg-utvalget foreslo at man, blant annet etter mønster fra dansk rettspleielov, burde innføre en vesentlig større adgang til gjensidig informasjonsutveksling mellom politiet og helsevesenet.
– Først fremst er dette viktig av hensyn til den pyskisk syke som potensielt kan bli ytterligere traumatisert, fysisk skadd eller miste livet. Men også for politiets tjenstepersoner er det å måtte rette et potensielt dødelig skudd mot en person, en meget stor belastning, sier forbundslederen.
Hensynet til barn og andre særlig sårbare grupper
Politiets Fellesforbund har ikke bemerkninger til at hensynet til barn og andre særlige sårbare grupper tillegges større vekt i politiutdanningen og i den årlige vedlikeholdstreningen. Maktmiddelutvalget har foreslått at hensynet til barnets beste tas inn i politiloven § 6, og av de tre forslagene som foreligger støtter Politiets Fellesforbund forslaget om å innta «Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn» i politiloven § 6 annet ledd tredje punktum.
– Politiets oppgaver knyttet til alvorlige hendelser som ran og trusler, og der mindreårige er involvert, er det viktig at det ikke oppstår en praksis der tjenestepersoner vegrer seg for å gå inn i oppdraget i fare for at man ikke alltid kan være sikre på om et barn er over eller under 18 år, sier Unn Alma Skatvold.
Heller før enn siden
Politiets Fellesforbund uttalte i forbindelse med fremleggelsen av utvalgets rapport at politiet kommer til å bli bevæpnet før eller siden.
– I en ideell verden er det ikke ønskelig med et bevæpnet politi, men vi må dessverre forholde oss til realitetene. Vi håper nå at også flere politikere og samfunnet for øvrig ser viktigheten av at norsk politi blir bevæpnet. Politiets Fellesforbund anbefaler heller før enn siden, avslutter forbundslederen.
