Må foreta en reell vurdering av generell bevæpning

– Det er viktig at dette ikke bare handler om hva som er best for politiet, men også om hva som er best for samfunnet som helhet, sa justisministeren da hun nedsatte utvalget, før hun fortsatte:

– Det er en tilbakevendende debatt i samfunnet om hvilke maktmidler politiet skal ha tilgang på og hvordan de brukes. Jeg ser behovet for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget på dette området, kommenterte Emilie Enger Mehl da hun nedsatte maktmiddelutvalget.

Maktmiddelutvalget ledes av professor Pål Arild Lagestad fra Nord universitet. Det skal bygge videre på et annet utvalg, bevæpningsutvalget, som leverte sine konklusjoner i 2017. Der var utvalgets anbefaling at politiet ikke burde bære våpen på fast basis, men heller ha dem låst ned i bilen, såkalt fremskutt lagring.

Landsmøtevedtak om bevæpning

– Politiets maktmidler er viktig for våre medlemmer. Innføring av generell bevæpning har vært et prioritert område siden et landsmøtevedtak i Politiets Fellesforbund så langt tilbake som 2012, innleder Morten Mossin.

Under møtet med maktmiddelutvalget henstilte Mossin utvalget om å legge særlig vekt på tre punkter:

• a) at maktmiddelutvalget foretar en reell vurdering av generell bevæpning av norsk politi, basert på en faglig og objektiv tilnærming.
• b) at de ansattes trygghet og sikkerhet er sentralt for maktmiddelutvalgets råd og anbefalinger.
• c) at Politiets Fellesforbund sine medlemmer blir lyttet til.

En rekke argumenter

Morten Mossin forteller videre:

– I vårt innspill orienterte vi om den faktiske situasjonen i samfunnet og i våre medlemmers hverdag. Jeg la også vekt på at generell bevæpning vil gjøre at skarpe oppdrag og kritiske oppgaver i større grad kan løses lokalt og plutselig. Et svært viktig argument fra Politiets Fellesforbunds side er at tilliten til norsk politi har økt de senere årene, til tross for midlertidig bevæpning, punktbevæpning og endringer i politiloven. Og det er viktig å være klar over at våre nordiske naboer har generell bevæpning - uten at det går på tilliten løs, sier han.

Sikkerhet er nøkkelordet

Mossin fremhever at sikkerhet er et nøkkelord:

– Generell bevæpning er viktig for befolkningens sikkerhet. Den kan bidra til å begrense eskalering i visse situasjoner, og vil føre til kortere responstid. Hurtig respons fra politiets operative personell er viktig for å sikre en best mulig beredskap i landet. Dessuten vil generell bevæpning kunne øke politimobiliteten og sørge for at politipersonell sitt fokus er på oppdraget og situasjonen - ikke på å komme seg til bilen og få låst opp våpenskrinet. Og kanskje viktigst: Generell bevæpning vil bidra til å trygge den enkelte tjenestemann og -kvinne. Politiet løper til der andre løper fra, trekker Mossin frem.

Mossin fremla også ytterligere argumenter for generell bevæpning:

– Generell bevæpning vil også kunne være skadebegrensende i plutselige alvorlige hendelser, og den vil bidra til bedre totalberedskap i hele landet.

Volden øker

Det er et faktum at vold mot politiet øker. Det er mindre trygt å være politi nå enn tidligere. I 2020 viste en undersøkelse utført av Politidirektoratet at det kom inn 1734 anmeldelser fra politifolk som var utsatt for vold. Dette er en økning på hele 33 prosent i løpet av bare fire år.

– Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø. Samfunnets forventninger til politiets håndtering av alvorlige hendelser er i øyeblikket ikke satt opp mot kravet politiansatte har til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, understreker Morten Mossin.

Veien videre

Maktmiddelutvalget får innspill fra flere ulike fagmiljøer, og planen er at utvalget skal levere sin innstilling til justis- og beredskapsministeren i løpet av høsten. Det er på høy tid at man skaffer politiet de redskapene de trenger for å beskytte seg selv og samfunnet, sier Morten Mossin, politisk rådgiver i Politiets Fellesforbund.