Ny undersøkelse viser tilgjengelige politiressurser

Politi skarp flytarn Gardermoen uskarpt

Politidirektoratet publiserte tidligere denne uka en kapasitetsundersøkelse hvor de har sett nærmere på tilgjengelig operative ressurser i etaten. En viktig og nødvendig kartlegging av fremtidens ressurser, mener Politiets Fellesforbund.

– Jeg er glad for at Politidirektoratet har tatt en grundig gjennomgang av tilgjengelig operativt personell og kartlagt tidsbruk og behov fremover. En slik kartlegging er svært viktig for å fylle på med ressurser der de trengs mest i fremtiden, sier forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Kartleggingen som er gjort fra midten av 2019 til begynnelsen av 2020 viser at det var 3344 hele årsverk til å gjennomføre politioperativt arbeid i etaten.

Av disse var 2187 årsverk tilgjengelig til patruljemannskap, 608 til operasjonssentralen, 310 til støttefunksjon politioperativt og 239 årsverk tilgjengelig for UP/trafikkorps.

Når man trakk ifra tid som brukes til trening og opplæring, ferie, lunsj og sykefravær samt administrative oppgaver ble det estimert at for hvert årsverk hadde man i gjennomsnitt 6 av 10 timer tilgjengelig til å gjennomføre politioperativt arbeid.

– Jeg synes det er positivt at kartleggingen viser at 85 prosent av tiden patruljemannskapene har tilgjengelig brukes ute på oppdrag. Rundt halvparten av tiden ble brukt til patruljering, og en tredjedel av tiden gikk med på å håndtere oppdrag. Dette er viktig for at vi skal nå en av nærpolitireformens viktigste målsetninger, nemlig å være et synlig og tilgjengelig politi, sier Bolstad.

Synlig og forebyggende

Ifølge Politidirektoratet er patruljens tid til politioperativt arbeid, hvor de er engasjert i arbeidsoppgaver der de er synlig for innbyggerne, estimert til et snitt på 80 prosent av tiden. 53 prosent av tiden som er estimert å være tilgjengelig til politioperativt arbeid, ble brukt på oppgaver av forebyggende karakter.

– Dette er bra med tanke på at forebygging er politiets primærstrategi, samtidig får vi stadig meldinger om at medlemmene våre føler de har for lite tid til forebyggende arbeid og at dagene ofte spises opp av å løpe fra hendelse til hendelse. Jeg er derfor usikker på om tallmaterialet gir et helt korrekt bilde her, sier Bolstad.

Stemmer ikke med innbyggernes opplevelse

Undersøkelsen viser også at politiet bruker relativt sett like mye tid på oppdrag i de ulike tettstedskategoriene og det kan indikere at prioriteringen av oppdrag i de ulike tettstedskategoriene er relativt lik.

– Dette er jo veldig interessante funn som vi vil se nærmere på i rapporten, for dette er jo motstridende i forhold til hva både forskning og våre egne undersøkelser har vist om reformen. Det har jo vist at det har blitt større forskjell mellom by og land, og at politiet har kommet lengre fra i mer avsidesliggende strøk. Også innbyggerundersøkelsen for politiet i 2020 viser at tilliten til politiet øker i byene og synker på bygda – det er jo ikke tilfeldig, sier Bolstad.

Innbyggerundersøkelsen viser at i de store kommunene svarer 64 prosent at de mener politiet kommer raskt til stedet om det har skjedd noe, mens bare 39 prosent i de små kommunene mener det samme.

Ressursbruk må treffe

I 2019 kartla Politidirektoratet tilgjengelige etterforskingsressurser i politiet, og det var derfor svært nyttig å også få en kartlegging over politioperativt personell.

– Nå skal vi sette oss ned og se nærmere på hele kapasitetsundersøkelsen. Jeg er veldig glad for at Politidirektoratet har kartlagt ressursene nå både på etterforskning og patrulje, slik at styrkingen kan skje målrettet der hvor det treffer folk best fremover, avslutter Bolstad.