For å øke sikkerheten har vi ny innlogging til Min side via BankID. Les mer >
PF Forsikring: Tekniske problemer med SmartDelay+? Les mer >
Lønnsoppgjøret: Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
For å øke sikkerheten har vi ny innlogging til Min side via BankID. Les mer >
PF Forsikring: Tekniske problemer med SmartDelay+? Les mer >
Lønnsoppgjøret: Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
For aller første gang har politiet nådd kravene om responstid på et nasjonalt nivå. – Det er gode nyheter. All honnør til våre dyktige og hardtarbeidende kolleger, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.
Politiet innfrir de nasjonale kravene til responstid fra mai til og med august 2020. Det viser en nasjonal måling av 12 716 hasteoppdrag i perioden. Politiet skal i 80 prosent av hasteoppdragene være fremme innen den tiden kravet tilsier eller raskere.
På steder med over 20 000 innbyggere var gjennomsnittlig responstid 11 minutter, mens på tettsteder med mellom 2000 og 19 999 innbyggere var responstiden 19 minutter. I områder med under 2000 innbyggere var responstiden på 30 minutter.
– Det er kjempefint at vi når kravene i alle de tre tettstedskategoriene, men det er på nasjonalt nivå. Det er forskjeller mellom distriktene og fortsatt slik at vi jobber hardt med at alle når kravene, sier seksjonssjef Elisabeth Rise i Politidirektoratet til VG.
Selv om responstallene nå går i riktig retning, mener forbundsleder Sigve Bolstad at man fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder lokalt forankret politi og tilstedeværelse.
– Vi ser jo hele tiden eksempler på at brann og ambulanse er først på et åsted og at politiet stadig vekk bruker lengre tid, spesielt på mindre steder og ute i distriktene. Det er heller ikke uvanlig at brannmannskapene av og til må gjøre oppgaver som helt klart tilhører politiet fordi politiet ikke har kapasitet til å rykke ut. Sånn kan det ikke være, sier Bolstad.
På nyåret rulles nye politibiler ut. De skal ha integrerte datamaskiner slik at politiet kan gjøre mer saksbehandling ute i bilen. Det vil bli både mer effektivt og ikke minst virke inn på responstiden.
– Politiets Fellesforbund er glade for alle tiltak som gjør politiets jobb enklere. Samtidig er vi også opptatt av et lokalt forankret politi der folk bor. Hverdagsberedskap handler om trygghet, om at politiet kommer når det har skjedd noe, men også om at politiet rett og slett er synlige ute i lokalsamfunnene for å bli kjent med innbyggerne, og slik forebygge at kriminalitet skjer i utgangspunktet, sier Sigve Bolstad.
Han frykter at det store fokuset på responstid gjør at andre viktige politioppgaver blir nedprioritert.
– Jeg synes dette med forebygging blir borte oppe i det hele. Vi måler hele tiden situasjonene der politiet kommer løpende etter og kriminaliteten allerede er begått. Når skal man måle det proaktive arbeidet? At politiet kommer raskt til stedet vil absolutt kunne regnes som proaktivt. Men jeg tenker på det arbeidet som kommer før kriminaliteten er begått og som hindrer at den skjer. Den type arbeid er også grunnleggende viktig politiarbeid, avslutter forbundslederen.
Politiets Fellesforbund er svært fornøyd med at statsbudsjettet for 2021 foreslår en betydelig økning for politietaten på nesten 900 millioner kroner.
Etter Politiets Fellesforbunds vurdering er det faglige i politiet og beredskapen styrket, men man har ikke levert på det lovede nærpolitiet. – Man har fått et mer sentralisert politi og organisert seg bort fra befolkningen, sier Sigve Bolstad.
Da Stortingsmeldingen om politiet nylig ble lagt frem var ordet «nær» fjernet og igjen står kun Politireformen. Regjeringen definerer tydeligvis «nær» annerledes enn oss politifolk.