Politiets Fellesforbund roper varsko om at Norge er på vei mot «svenske tilstander», men at utviklingen kan stanses. – Grunnberedskapen i politiet må styrkes. Etaten er på felgen. Norge må kunne tilby innbyggerne trygghet. Når statsminister Jonas Gahr Støre gjentatte ganger – senest i dag – uttaler at han tar situasjonen på største alvor, så undrer jeg hva han har tenkt til å gjøre med den, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.
Forbundsleder Unn Alma Skatvold legger fram en rekke begrunnelser på hvorfor Politiets Fellesforbund mener at Norge er på vei mot «svenske tilstander»:
- negativ kriminalitetsutvikling
- negativ bemanningsutvikling
- nedbygging av fagmiljø
- for stor arbeidsbelastning og økt sykefravær
- skjerpet trusselbilde og økt konfliktnivå i samfunnet
- politikere som bortforklarer
– Det har ikke manglet på advarsler mot den utviklingen vi nå ser. Politiet har gjentatte ganger slått alarm om kriminalitetsutviklingen, som Kripos i 2015, 2016, 2017, 2019 og 2023. Anmeldelser av unge lovbrytere øker, særlig blant de yngste barna er utviklingen urovekkende, sier Unn Alma Skatvold.
Negativ bemanningsutvikling
Så langt i år har antall politiårsverk i politidistriktene blitt redusert med nesten 400. Dyktige og erfarne politifolk i sin beste alder slutter eller velger å gå av fordi de ikke orker mer negativt budsjettmas. Paradoksalt nok er det nå 462 politifolk fra de siste kullene på Politihøgskolen som ikke får jobb i politiet grunnet budsjettsituasjonen. Disse er enten arbeidsledige, jobber andre steder enn i politiet, eller studerer videre og forsvinner for politiet for godt dersom det går for lang tid fra uteksaminering.
– Nå endret bildet seg i riktig retning etter salderingen av statsbudsjettet, men dette er kun kortsiktig brannslukking som gjør at etaten går inn i 2024 uten et stort merforbruk. Visst var det bra med en tilleggsbevilling, men den monner ikke. Slitasjen på de gjenværende i politiet blir enorm. I 2022 hadde politiet rekordhøyt sykefravær. I samme år måtte politiet bruke mer enn en million overtidstimer for å få kabalen til å noenlunde gå opp. Utfra et HMS-perspektiv er dette uholdbart, sier Unn Alma Skatvold.
Nedbygging av fagmiljø
Politireformen bidro, ifølge evalueringen som ble publisert i mars, til å bedre kompetanse og styrke fagmiljøer. Disse gevinstene er nå under angrep. Færre ansatte fører til kutt innenfor etterforskning og beredskap. Kripos har kuttet 25 politiårsverk så langt i år. Politidistriktene kutter politiårsverk som i praksis vil si at det blir flere henleggelser, lengre saksbehandlingstid og lavere oppklaringsprosent. Etableringen av nye tjenestesteder går også på kvalitet og kapasitet i politidistriktene.
– Det er ille når fagmiljøer nå ligger an til å bli svekket. Etter- og videreutdanning på Politihøgskolen er redusert vesentlig, og det er her påfyll av kompetanse skal komme fra. Nye enheter fører til at man må flytte på folk, og de gjenværende miljøene tynnes ut, uttaler PF-lederen.
Skjerpet trusselbilde og økt konfliktnivå i samfunnet
Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen viser til at vi har et skjerpet trusselbilde og behov for kraftig opprusting av norsk beredskap. Økt konfliktnivå både som følge av krigene i Ukraina og Gaza medfører økt spenning i diasporamiljø her hjemme. I tillegg er andre konflikter også til stede i det norske samfunnet, noe Eritrea-opptøyene i Bergen i september viste. Det økte konfliktnivået innenfor ungdoms- og gjengkriminalitet utfordrer også norsk politi både på Østlandet og i resten av landet, som skyteepisoden i Moss tirsdag denne uka er eksempel på.
Lære av våre naboland
De samme utfordringene med krig i Ukraina og økt inflasjon har også Sverige, men der øker antall politifolk med over 2000 i løpet av 2023 og 2024. Den store forskjellen er at svenske ansvarlige politikere har innsett alvoret og tatt tak i den alvorlige situasjonen knyttet til deres politi. Som den svenske tidligere utenriks- og statsminister Carl Bildt sa i et intervju til VG nylig: – Med vår erfaring er det lett å gi et råd, og det er å sørge for at politiet har ressursene som kreves.
Lederen i Politiets Fellesforbund følger opp:
– Tiden er inne for handling. Om ikke, så har vi snart «svenske tilstander». Vi må som et første mål få alle de nylig utdannede politifolkene i jobb, samt de som går ut Politihøgskolen i 2024. Dernest må vi ha på plass en langtidsplan som sikrer både en gradvis økning av bemanningen og en forutsigbar plan for drift og investeringer, avrunder Unn Alma Skatvold.
