Portforbud: Forslaget har utfordringer som må avklares

Justis- og beredskapsdepartementet sendte i januar forslag om endringer i smittevernloven på høring. Her foreslås det et hjemmelsgrunnlag for portforbud som smitteverntiltak under covid-19-pandemien. Politiets Fellesforbund har nå levert høringssvar. Her kommenteres ikke selve forslaget om portforbud, men konsekvenser for politiets arbeid ved eventuell innføring av et portforbud.

Politiet forventes å få en sentral rolle ved kontroll, håndheving og sanksjonering av et vedtak om portforbud. Politiets Fellesforbund støtter at håndhevingen først og fremst skal gjøres gjennom dialog og rådgivning, slik politiet allerede i dag i utstrakt grad arbeider.

I den forbindelse er det viktig å trekke fram at politiet i Norge generelt har stor tillit i befolkningen. I politiets innbyggerundersøkelse for 2020, som nylig ble lagt frem, fremgår det at hele 82 prosent har ganske stor eller svært stor tillit til politiet.

– Tillit er ikke noe man får, men må gjøre seg fortjent til. Tillit må forvaltes med klokskap, og for politiet er ofte tillit avgjørende for en god løsning av et oppdrag. Det gjelder minst like mye i den ekstraordinære situasjonen vi står i nå, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Håndheving bør inn i covid-19-forsikriften

Departementet foreslår at håndhevelsen skal hjemles i Politilovens § 7, som blant annet sier at politiet «kan gripe inn for å avverge eller stanse lovbrudd». Paragrafen innebærer at det må foretas en situasjonsvurdering for om det er hensiktsmessig å gripe inn eller ikke, i tillegg sett opp mot politiinstruksen. For Politiets Fellesforbund er det ikke åpenbart at det blir riktig hjemmelsbruk.

Portforbud er både prinsipielt og praktisk sett et svært inngripende tiltak, og det mest inngripende tiltaket som er vurdert innført i Norge etter andre verdenskrig. En innføring av portforbud kan vekke sterke reaksjoner.

– Derfor mener Politiets Fellesforbund at politiets oppgaver med oppfølging av et portforbud bør tas inn som en del av covid-19-forskriften. Fordi det er et svært inngripende og alvorlig tiltak for innbyggerne i en meget spesiell situasjon, bør hjemmelsgrunnlaget holdes adskilt fra politiets daglige reguleringer og knyttes til situasjonen vi står i nå, sier Bolstad.

Skeptisk til bistand fra Sivilforsvaret

Høringsnotatet foreslår Sivilforsvaret som den mest naturlige aktøren som eventuelt kan gi politiet bistand for å bemanne kontrollposter eller drive patruljevirksomhet. Politiets Fellesforbund kan ikke se at slik bistand som foreslått i høringsnotatet er hjemlet i dagens lovverk.

Det foreslås at Sivilforsvaret kan tildeles begrenset politimyndighet til håndtering av portforbud. En slik tildeling vil kreve økt bruk av ressurser fra politiet ved at alle som skal ha slik begrenset politimyndighet skal fremlegge uttømmende og utvidet politiattest. I tillegg er det et særskilt krav til gjennomført opplæring for å få begrenset politimyndighet. Det fremstår som lite hensiktsmessig å iverksette slik opplæring både ut fra tidsperspektivet og situasjonen vi står i.

– Politiets Fellesforbund synes forslaget om bistand fra Sivilforsvaret til bemanning av kontrollposter og patruljering samt tildeling av begrenset politimyndighet er for uklart til at vi kan støtte det, sier Bolstad.

Trenger klare rammer

Uten å ta stilling til selve forslaget til grunnlag for innføring av portforbud i Norge mener Politiets Fellesforbund at det er viktig at disse spørsmålene avklares godt i den videre prosessen.

– På den måten vil rammene for et portforbud, om det skulle bli aktuelt å innføre det, være mest mulig klare, tydelige og hensiktsmessige, både for politiet og for befolkningen, sier Bolstad.