Mange positive resultater i annerledesåret 2020

Koronasituasjonen

2020 har vært et svært krevende år – både for oss i Politiets Fellesforbund, for våre medlemmer uansett hva man jobber med i etaten og for hele samfunnet vårt. Koronapandemien har tvunget oss til å jobbe annerledes, holde oss hjemme og holde avstand, og en av våre viktigste oppgaver dette året har vært å være tettere på enn noen gang. Vi opprettet en informasjonskanal hvor vi raskt kunne besvare alle spørsmål våre lokallag og medlemmer måtte ha rundt den pågående situasjonen. Vi opplever også at samhandlingen med arbeidsgiver har blitt langt bedre enn den har vært tidligere. Dette startet før den vanskelige situasjonen med covid-19, og har vist seg å være ekstra viktig når vi nå står i en særdeles vanskelig situasjon for alle.

Alle kurs ble digitale

Alle kurs og samlinger ble naturligvis avlyst eller flyttet, men vi fant raskt ut at vi måtte tenke annerledes for å gi de tillitsvalgte påfyll av kompetanse i en situasjon som vi fortsatt ikke vet hvor lenge vil være pågående. Det er gjort en stor jobb med å få på plass et godt digitalt kurstilbud for våre tillitsvalgte. Blant annet klarte vi å gjennomføre alle fire modulene i basiskurset vårt i 2020.

Lovendring om yrkesskade

Vi har i denne landsmøteperioden fått gjennomslag for at politiansatte skal være dekket av yrkesskadeerstatning for skader som oppstår under politioperativ trening. Politiets Fellesforbund har krevd at politiansatte i tjeneste, og politistudenter i praksis og studietiden ellers, skal ha sterkere vern når det kommer til yrkesskader. Før sommeren sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et forslag om endringer i politiloven på høring. Lovforslaget bygger på en erkjennelse av at en del arbeidsoppgaver er særegne for politiet, og at det er grunnlag for yrkesskadeerstatning for skader som oppstår ved trening på å utføre slike oppgaver. Forslaget er derfor svært lovende.

(Saken fortsetter under bildet)

Ny stortingsmelding om politiet

Politiets Fellesforbund har i mange år påpekt vesentlige mangler ved den såkalte nærpolitireformen for at den skulle bli slik som forliket i Stortinget hadde som intensjon i 2015. For få ansatte til å løse oppgavene ute i nærmiljøene der hvor folk bor og oppholder seg, for lite handlingsrom og for stramme budsjett ute i politidistriktene. Vi har også påpekt at hvert enkelt politidistrikt er veldig langt unna å nå målet om to politibetjenter per tusen innbyggere. Etter å ha blitt utsatt flere ganger leverte justisminister Monica Mæland en ny stortingsmelding om politiet i juni 2020. For å kunne behandle politimeldingen på en grundig og god måte, har vi satt ned en arbeidsgruppe som i samarbeid med lokallagene utarbeider et dokument som skal understreke hva som bør kjennetegne fremtidens politi, og vurdere de punkter som er belyst i stortingsmeldingen. Dette vil danne et godt utgangspunkt for våre innspill og diskusjoner om fremtiden til politietaten og hva det bør settes søkelys på i tiden fremover.

To per 1000 nådd

I andre kvartal i år nådde regjeringen målet om to politibetjenter per tusen innbyggere, som lovet innen 2020. Det har vært en kamp som har vart i tolv år. Nå skal vi ha et stort fokus på å sørge for at disse stillingene blir i etaten, og at økningen fortsetter i takt med befolkningsveksten.

(Saken fortsetter under bildet)

500 millioner til faste stillinger

I oktober ble forslag til statsbudsjett 2021 lagt frem og vi var fornøyd med å se at regjeringen i forslaget bevilger nærmere 500 millioner kroner til 400 nye faste stillinger i politiet. Vi er også fornøyd med at de 45 stillingene til Namsfogden videreføres i 2021, og 30 nye stillinger til påtale. Regjeringen har dermed lyttet til oss om viktigheten av å få flere ansatte til å løse oppgavene i politietaten. Dette har vært ett av våre to innspill til statsbudsjettet de siste tre årene. Det er ekstra gledelig at regjeringen presiserer i forslag til statsbudsjett at disse pengene skal brukes i politidistriktene. Vi har vært tydelig på at bemanningen må styrkes ute der hvor folk bor.

Til sammen har politiet fått over en milliard kroner på statsbudsjettet for 2021. Politiets Fellesforbund vet at dette ikke innebærer at budsjettet ikke kommer til å være stramt fremover, men vi skal være glad og vi skal også være takknemlig, for situasjonen kunne vært langt verre.

(Saken fortsetter under bildet)

Lønnsoppgjør med reallønnsvekst

Politiets Fellesforbunds viktige sak er lønn, og i 2020 nådde vi endelig landsmøtevedtaket fra 2015 om et lønnsnivå på linje med staten forøvrig. Det så også lenge ut som 2020 skulle bli det året hvor våre medlemmer endelig skulle få den lønnsveksten de fortjener, men etter utsatte forhandlinger og store økonomiske konsekvenser for staten som følge av koronapandemien endte vi på en ramme på 1,7 prosent. I tillegg gjorde null forhandlingsvilje i staten til at vi nesten havnet i streik. Etter mekling endte vi med en overordnet reallønnsvekst til våre medlemmer.

Lønnsvekst til våre medlemmer

Politiets Fellesforbunds hovedfokus i denne landsmøteperioden har vært bedre lønn for våre medlemmer. Utvikling i gjennomsnittlig lønnstrinn for våre medlemmer har vært positiv i perioden første kvartal 2016 til og med tredje kvartal 2020. Uavhengig av om man måler lønnsutviklingen i regulativlønn eller etter den offisielle lønnsdefinisjonen, som innbefatter regulativlønn og faste tillegg, har Politiets Fellesforbunds medlemmer hatt en positiv utvikling hva gjelder forholdet til lønnsnivået i staten for øvrig.

(Saken fortsetter under bildet)

Nye kompetansekriterier for politibetjent 2 og 3

Vi har i landsmøteperioden fått effekt ut av at vi sammen med Politidirektoratet og de øvrige organisasjonene endelig fikk etablert automatikk knyttet til kompetansekriteriene for Politibetjent-gruppen (PB). For medarbeidere/medlemmer som velger tjeneste innenfor etterforskningfeltet rykker man nå raskere opp til PB 2 og 3. Både automatikk og raskere mobilitet har bidratt positivt på lønnsutvikling for denne gruppen.

Forlik i kompdagsaken

Etter en lang prosess knyttet til den såkalte «kompdagsaken» ble det i mai inngått forlik. Dette betyr at ansatte i politiet nå får kompdager på linje med øvrige ansatte i staten. Det innebærer at kompensasjonsfri for ansatte i politiet, herunder kompensasjonsfri for blankdager, nå reguleres likt som for ansatte i staten ellers. Kompensasjonsfri gis når man på bevegelige helligdager allerede har fri etter sin turnus/arbeidsplan, og kompensasjonsfri skal kompensere for at man da mister en fridag sammenlignet med ansatte som ikke jobber turnus. Forliket innebærer at Politiets Fellesforbund er enige med arbeidsgiver om å fjerne ATB § 3-6, slik at det i stedet vil være HTA § 14-5 som regulerer kompdager for alle ansatte i politiet. Det er fortsatt uenighet mellom fagforening og arbeidsgiver om turnusbegrepet og belastningskrav. «Kompdagsaken» oppstod tilbake i 2016 da enkelte medlemmer av Politiets Fellesforbund varslet om at de ikke lenger fikk kompdager etter ATB § 3-6.

Ivaretakelse av våre medlemmer

Forbundsstyret nedsatte en arbeidsgruppe i 2019 som skulle utrede hvordan Politiets Fellesforbund best kunne ivareta alle medlemsgrupper i organisasjonen. I tillegg skulle arbeidsgruppen evaluere og endre utvalgsordningen. Arbeidet er en fortsettelse av organisasjonsutviklingen i Politiets Fellesforbund. I starten av 2020 ble det gjennomført 130 dybdeintervjuer med ulike medlemmer, og disse var tydelig på at den viktigste årsaken til at de er medlem i Politiets Fellesforbund var at det gir en trygghet og en sikkerhet dersom de skulle få problemer på arbeidsplassen. Medlemmene har en forventning om at Politiets Fellesforbund jobber for god og rettferdig lønn i politiet. Det ligger som en forutsetning for medlemskapet, og det fremstår som viktig at Politiets Fellesforbund fortsatt har en aktiv rolle for å bedre lønnsnivået for våre medlemmer.

Medlemmene er i undersøkelsen også tydelig på at Politiets Fellesforbund i større grad enn før også må ivareta deres profesjon og faglige perspektiver.

Fortsetter arbeidet i stillingskodesaken

Saken handler om at arbeidsgiver, for å unngå særaldersgrensen, tilsetter politifolk i sivile stillingskoder og deretter tildeler dem politigrad, noe Politiets Fellesforbund mener er både ulovlig og tariffstridig. Siden høsten 2018 har vi hatt denne saken i rettssystemet. Behandling i tingretten og lagmannsretten foregikk gjennom 2019, før Høyesterett 19. mai 2020 avsa kjennelse som slo fast endelig at vi ikke får prøvd spørsmålet om det generelt er adgang til å tilsette arbeidstakere med politimyndighet i sivile stillinger for de alminnelige domstolene.

Politiets Fellesforbund kommer ikke til å gi seg i denne saken. Vi har etter Høyesteretts kjennelse innhentet flere eksterne utredninger og vurderinger som kun har styrket vårt syn. Vi søker nå realitetsbehandling i flere forskjellige spor og yter allerede juridisk bistand til flere av våre medlemmer som er berørt av denne saken.

(Saken fortsetter under bildet)

Juridisk bistand økt

Juridisk bistand er en viktig del av forbundets tilbud til sine medlemmer, og er et gode som mange får behov for en gang i løpet av arbeidslivet. Antall saker har økt i 2020. Totalt har 142 stk søkt juridisk bistand i 2020. Av disse er 17 yrkesskader.

Internasjonal påvirkning

Nestleder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, ble i 2020 valgt som første nestleder i EuroCOP, samarbeidsorganisasjonen for politiforbund fra ulike land i Europa.

Hun ble i mars valgt inn i styret, i april ble hun valgt til andre nestleder og i november ble hun valgt til første nestleder. Dette skjedde på EuroCop Congress 2020.

EuroCOP jobber for tiden med å forsterke rollen som en sentral påvirkningsaktør opp mot politikere, beslutningsorganer og institusjoner på europeisk nivå, som EU-kommisjonen.

Politiets Fellesforbund er med i både EuroCOP og Nordisk politiforbund.

Startet podkast

I august startet vi med podkasten «I varetekt – om politi og politikk». Dette er en samfunnspolitisk podkast for å sette fokus på viktigheten av vår etat og den formidable jobben som gjøres i den.

Siden lanseringen 20. august er det spilt inn 17 episoder med svært variert tematikk og historier fra etaten. Blant annet har podkasten tatt for seg politiyrket med livet som innsats og hvordan politiet også blir påvirket av sterke opplevelser i tjenesten.

Ved utgangen av 2020 var episodene lastet ned nærmere 65.000 ganger.

Lytt til podkasten her >