Temaområder

Yrkesskadeerstatning

Visste du at du ikke har yrkesskadedekning når du gjennomfører IP-trening?

Flere trygderettsavgjørelser i 2019 fastslår at skader påført under IP-trening ikke godkjennes som yrkesskade.

Operativ Trening 1

Hva betyr dette for deg?

  • Du får ikke dekket dine behandlingsutgifter ved skade
  • Du får ikke dekket inntektstap hvis du ikke lenger kan være i operativ tjeneste
  • Du får ikke menerstatning
  • Du får en rekke stønadstap etter folketrygdloven § 13-2

Politiets Fellesforbund arbeider for en lovendring med tilsvarende dekning mot yrkesskader som militærpersoner har i Folketrygdlovens § 13-8.

Har ambisjoner om lovendring for yrkesskade til våren

Under Lederkongressen 2019 i Bergen sa Justisminister Jøran Kallmyr at han har ambisjoner om å få igjennom en lovendring i forbindelse med yrkesskade for politiansatte i løpet av våren 2020.

– Vi har hatt et arbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, som er ansvarlig for denne saken, og kommet frem til at det er politiloven som bør endres. Da kommer vi til å treffe mye mer presist fordi det er politifolka og treningen som tilhører politijobben vi får inn i yrkesskadeforsikringa. Det er samme måten man har brukt for Forsvaret. Jeg har en ambisjon om at vi skal få på plass dette i løpet av våren, uttalte han fra scenen under sitt innlegg til 180 ledere i norsk politi.

Trygderettsavgjørelser i 2019

Sak av 7.januar 2019 18/02465

Skaden fant sted under øvelse i arrestasjonsteknikk der skadelidte var markør. Vedkommende fikk et bend på skulderleddet som ikke skulle ha skjedd og avvek fra slik øvelsen skulle ha vært utført. Saken ble ikke godkjent som en yrkesskade.

Retten uttaler; «Retten har ikke funnet det sannsynliggjort at øvelsen ble gjennomført ved bruk av feil teknikk, men retten vil likevel bemerke at ikke ethvert avvik fra handlemåten beskrevet i lærebøkene kan anses som avvik fra det ordinære i en arbeidssituasjon især ikke i en situasjon der det nettopp skal trenes på maktbruk».

Sak av 1. februar 2019 18/01556

Skaden fant sted under trening i arrestasjonsteknikk der skadelidte var markør. Vedkommende fikk nakkeprolaps med varig, medisinsk skade, med nedsatt ytelsesevne. Saken ble ikke godkjent som en yrkesskade.

Retten uttaler; «Etter rettes syn er det ikke sannsynliggjort at den aktuelle hendelsen i foreliggende sak innebar et tilstrekkelig avvik fra det ordinære til at hendelsen kan anses som en arbeidsulykke, da rette ikke finner det godtgjort at X ble utsatt for plutselig overdreven tvangsbruk eller at hendelsen hadde et lignede utforutsett hendelsesforløp».

Sak av 9.april 2019 18/02865

Skaden fant sted under trening i arrestasjonsteknikk der skadelidte var markør. Skadelidte fikk avrevet en indre sene i skulderen. Saken ble ikke godkjent som en yrkesskade.

Retten uttaler; «Retten bemerker at omfattende praksis fra Trygderetten, også tidsnær, viser at hendelser knyttet til trening på arrestasjonsteknikk og lignede ikke omfattes av arbeidsulykkebegrepet – heller ikke i forhold til det avdempede arbeidsulykkebegrep».

Trygderetten realitetsbehandlet ikke denne saken.

Sak av 16.mai 2019 18/03018

Skaden fant sted under trening i arrestasjonsteknikk der vedkommende fikk en kneskade etter et vridningstraume. Saken ble ikke godkjent som en yrkesskade.

Retten uttaler; «At markøren skal miste kontrollen er imidlertid også en sentral de av øvelsen, og altså ikke et avvik fra det ordinære eller vanlig». Videre sier retten; «retten viser i forlengelsen av dette til at det har utviklet seg en praksis i Trygderetten knyttet til hendelser som finner sted under øvelse i arrestasjonsteknikk og selvforsvar. Hovedinntrykket av praksis er at skader pådratt under slike øvelser svært sjeldent har blitt ansett som arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-3 annet ledd».

Arbeidsmiljøloven

§ 2-3. Arbeidstakers medvirkningsplikt

  1. Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og opplæring av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.
  2. Arbeidstaker skal:
    a) bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader,
    b) straks underrette arbeidsgiver og verneombud og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet,
    c) avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse,

Politiet løper til der andre løper fra

Politilovens § 1 - Ansvar og mål:

Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten.

Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.

Politiet utfører oppgaver som beskrevet i Politilovens § 1 hver dag - hele året, og er samfunnets maktorgan i fredstid. Ingen andre yrkesgrupper er gitt tilsvarende oppdrag av staten. Samfunnsoppdraget innebærer stor grad av risiko for politiet. I ytterste konsekvens er denne yrkesgruppen villig til å sette liv og helse på spill for å løse samfunnsoppdraget.

Dette utløser et betydelig ansvar for staten. Politiets Fellesforbund opplever at staten ikke tar dette ansvaret i dag fordi mange politiansatte i tjenesten ikke får sine skader godkjent som yrkesskader. Det er urimelig at politiansatte selv skal betale for de skadene arbeidet påfører dem.

Politiet har ikke en like god dekning for skader som kan bli påført under utøvelsen av tjenesten som forsvarspersonell. Dette henger sammen med at forsvaret har en lovfestet dekning i Folketrygdlovens § 13-8 mens politiet er dekket i Folketrygdloven § 13-3. I Folketrygdloven § 13-3 stilles det som vilkår at den skadevoldende hendelse må ha skjedd som en ulykke, det vil si som en ytre, plutselig og uforutsett hendelse.

Politiet i Norge har høy tillit i befolkningen. Hvordan politiet fungerer i et demokrati er avgjørende for forholdet mellom staten og politiet og forholdet mellom staten og befolkningen. Politiet er bevisste på hvordan de forvalter denne tilliten, og deres måte å utøve makt på har endret seg. Makten skal utøves uten å påføre lovbrytere unødvendig skade. Det krever timer med trening, og treningen i seg selv utsetter politiansatte for skader.

Samfunnet har økt bevissthet når det gjelder HMS, det gjelder også for våre medlemmer. Lovverket som regulerer yrkesskadeerstatning for politifolk har stått stille og tar ikke inn over seg samfunnsutviklingen.

En ny yrkesskade vil ha en kostnad. Når det gjelder politiet, er det også viktig å se på hvor mye politiets innsats sparer samfunnet for kostnader. Ved å være godt forberedt og trent, være til rett sted til rett tid, hindrer vi at forbrytelser skjer. Dette er lønnsomt for samfunnet.

Et uendret lovverk vil kunne få alvorlige følger for samfunnsoppdraget. Man kan risikere at politiansatte vil vegre seg mot å øve på realistiske scenario slik som terror, alvorlig kriminalitet, væpnede operasjoner, livvakttjeneste og andre kritiske hendelser. Manglende øving vil redusere politiets kapasitet og evne til å løse samfunnsoppdraget. Staten sørger dermed ikke for den polititjenesten som samfunnet har behov for og tilliten svekkes.